Det er ikke ofte at fylle- og dyppepenner får særlig oppmerksomhet i media nå til dags, men det er én pennesplitt som har blitt skrevet mye om den siste uka, nemlig den som er avbildet i våpenskjoldet til Nye Volda, en kommune som oppsto nå ved nyttår da Volda og Hornindal ble slått sammen.

Det nye kommunevåpenet består nemlig av en pennesplitt, et redskap for skriftlig kunnskap, inspirert av studiestedet Volda, omkranset av to ljåblader som symboliserer de sterke smed- og håndtverkstradisjonene i Hornindal.

Men det er ikke alle som ser en pennesplitt. Flere har poengtert at motivet ser ut som et kvinnelig kjønnsorgan. Er dette et resultat av at folk flest ikke vet hvordan en pennesplitt (eller for den saks skyld ljåer) ser ut lenger? Er det et eksempel på at vi lever i et samfunn hvor man ser inuendoer og seksuelle assosiasjoner over alt? En verden hvor man googler ordet “vulva”, og fem av de første hundre bildene som dukker opp er av appelsiner? Er det noen i fyllepennmiljøet som har tenkt over at skriveredskapene våre ligner på kvinnelige kjønnsorganer? Jeg lurer også på om det er pennesplitten i seg selv som ligner, eller om det er splitten i kombinasjon med de to ljåene som gir folk denne assosiasjonen. Personlig tror jeg ikke jeg hadde tenkt over denne “likheten” om ikke media hadde blåst det opp.

Apropos seksualisering av pennesplitter:

Bildet står på side 35 i boken “Fountain Pens” av Peter Twydle. Det nevnes dessverre ikke i boken hvilken sammenheng bildet er hentet fra, hvem som har malt det, eller hvilken penn som er avbildet, men man kan vel slå fast at det ikke er det kvinnelige kjønnsorganet som representeres av pennen i dette bildet.

Selv vil jeg gjerne berømme Nye Volda for at de har valgt å inkludere en pennesplitt i våpenskjoldet sitt, men jeg har likevel et lite innspill til den unge kommunen: Splitten på kommunevåpenet vil nemlig være helt ubrukelig å skrive med, ettersom den har en kraftig barnerumpe. Jeg vil anbefale å slipe den ned litt, for denne vil ikke føre blekket helt ned til papiret. Det hadde jo vært fint om høgskolestedet Volda hadde vært representert av et skriveredskap som faktisk virket. Det skal også nevnes helt til slutt at Voldas gamle kommunevåpen, som også besto av en pennesplitt, ikke hadde barnerumpe: