Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal omtale de ulike komponentene av en fyllepenn på norsk. Mange ender opp med å bare bruke de mer etablerte engelske begrepene. Men om man går noen tiår tilbake i tid, finner man at det faktisk fantes norske termer for de fleste pennedelene. På denne siden finner du noen plansjer som viser ord og begreper som ble brukt i Norge i fyllepennens gullalder.

Stempelfyller

Denne pennen har en stempelmekanisme, og en transparent blekkbeholder som gjør at man kan se både blekket og fyllemekanismen. Ved å skru på endeskruen fører man stempelet fram og tilbake inne i pennen når man skal fylle den.

Trykknappfyller

Inni denne pennen er det montert en gummislange/gummisekk som fungerer som blekkbeholder. Langs slangen ligger det en trykkfjær i metall som komprimerer slangen når man trykker på knappen i enden av pennen ved fylling.

Denne pennen er også en slags trykknappfyller, men her er knappen plassert på siden av skaftet. Her ser man hvordan gummislangen ser ut.

Splitt/forstykke

Her ser vi de ulike komponentene i forstykket og splitten. Under splitten ligger blekklederen, eller tunga, som leder blekket fra reservoaret og ut til kanalen på splitten. I mange nye penner er splitten og blekklederen montert i en hylse som kan skrus ut. I eldre penner er ikke dette like vanlig, og da er splitten og lederen ofte bare friksjonssatt rett i åpningen i grepseksjonen.

Patroner/omformere

Nyere penner bruker ofte patroner i stedet for å ha en innebygd fyllemekanisme og blekkbeholder. Hvis man ønsker å fylle disse pennene fra flaske i stedet, kan man benytte en omformer i stedet. Den er som oftest utstyrt med en stempelmekanisme á la den på det øverste bildet her, skjønt i mindre skala.