Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal omtale de ulike komponentene av en fyllepenn på norsk. Mange ender opp med å bare bruke de mer etablerte engelske begrepene. Men om man går noen tiår tilbake i tid, finner man at det faktisk fantes norske termer for de fleste pennedelene. På denne siden finner du noen plansjer som viser ord og begreper som ble brukt i Norge i fyllepennens gullalder.

Stempelfyller

Denne pennen har en stempelmekanisme, og en transparent blekkbeholder som gjør at man kan se både blekket og fyllemekanismen. Ved å skru på endeskruen fører man stempelet fram og tilbake inne i pennen når man skal fylle den.

Trykknappfyller

Inni denne pennen er det montert en gummislange/gummisekk som fungerer som blekkbeholder. Langs slangen ligger det en trykkfjær i metall som komprimerer slangen når man trykker på knappen i enden av pennen ved fylling.

Denne pennen er også en slags trykknappfyller, men her er knappen plassert på siden av skaftet. Her ser man hvordan gummislangen ser ut.

Splitt/forstykke

Her ser vi de ulike komponentene i forstykket og splitten. Under splitten ligger blekklederen, eller tunga, som leder blekket fra reservoaret og ut til kanalen på splitten. I mange nye penner er splitten og blekklederen montert i en hylse som kan skrus ut. I eldre penner er ikke dette like vanlig, og da er splitten og lederen ofte bare friksjonssatt rett i åpningen i grepseksjonen.

Patroner/omformere

Nyere penner bruker ofte patroner i stedet for å ha en innebygd fyllemekanisme og blekkbeholder. Hvis man ønsker å fylle disse pennene fra flaske i stedet, kan man benytte en omformer i stedet. Den er som oftest utstyrt med en stempelmekanisme á la den på det øverste bildet her, skjønt i mindre skala.

Blekkfenomener

Her ser vi eksempler på noen vanlige blekkfenomener:

1. Fargevariasjon, hvor det kan variere veldig hvor saturert fargen i blekket er ut fra hvor tungt man skriver, og hvor mye blekk man legger igjen på papiret.
2. Flerfarget blekk, hvor det samme blekket kan ha flere farger.
3. Halo, hvor det danner seg en ring eller ramme med dypere farge rundt blekket, eller rundt et parti hvor blekket ligger tykkere.
4. Skinn, hvor blekket er én farge, mens en annen farge kanskje skinner gjennom. Diamine Inkvent Polar Glow er et blått blekk med rødt skinn, mens Colorverse Pillars of Creation er et dypt fiolett/lilla blekk med grønt skinn. Ofte ser man skinnet kun i enkelte vinkler til papiret. Skinn er også et vanlig fenomen i blått kulepennblekk.
5. Glitter, hvor blekket er tilsatt små partikler med glitter, gjerne enten sølv- eller gullfarget.
6. Gjennomblødning, gjennomskygging og fjæring: Til venstre ser vi at blekket har blødd gjennom papiret. En mildere variant av dette er hvis man kan se skriften gjennom arket, men uten at blekket faktisk har gått gjennom. Det kan vi kalle gjennomskygging. Til høyre har blekket trukket inn i papiret og fjæret utover, så man kan se spesielt på den nederste skriftprøven at blekket har trukket utover, og det ser nesten ut som at teksten har fått pels.

Andre fenomener

1. Løypekjøring, et fenomen som av og til oppstår med fleksible splitter hvis ikke blekkflyten er god nok. Når man flekser splitten, så kan man bryte blekkflyten mellom tinene på splitten, slik at man får to tynne, parallelle streker i stedet for én tykk.
2. Barnerumpe: Hvis spissen på pennen er slipt slik at tinene er avrundet inn mot hverandre, kan man få en barnerumpe, slik som splitten til venstre i denne illustrasjonen. Da vil man ofte kunne oppleve at splitten ikke klarer å lede blekket helt ned til papiret, som igjen fører til at man ikke får strek med en gang man setter splitten mot papiret. Splitten til høyre er mer korrekt slipt.