Opp gjennom årene har det vært mange forsøk på å starte opp blyantproduksjon her i Norge. De mest kjente eksemplene er Den Norske Blyantfabrikk og Oslo Blyantfabrikk, som jeg skrev en omfattende artikkel om i mai 2022. I researchen min om de to Senja-brødrene som startet hver sin blyantfabrikk, fant jeg også referanser til flere andre norske blyantfabrikker. I denne artikkelen vil jeg dele det jeg har klart å finne om disse mindre kjente fabrikkene.

Flere kilder oppgir at Den Norske Blyantfabrikk både var den første og den eneste blyantfabrikken i Norge gjennom tidene. I artikkelen min om de to brødrene som startet hver sin blyantfabrikk viste jeg at Den Norske Blyantfabrikk og Oslo Blyantfabrikk var to separate fabrikker, i motsetning til flere kilder, som hevdet at de var en og samme fabrikk, som opererte under flere navn. Men disse to var heller ikke de eneste, og som vi skal se mot slutten av dette innlegget kan man kanskje også diskutere hvorvidt Den Norske Blyantfabrikk faktisk var den første, eller om det var andre som drev blyantproduksjon lenge, lenge før.

Norrøna Blyantfabrikk

16. juli 1935 ble Norrøna Blyantfabrikk A/S registrert i Oslo Handelsregister. Planen var å starte fabrikasjon og salg av blyanter og tilbehør. Innehaver var Asbjørn Afseth. Jeg har ikke klart å finne noe mer info om Norrøna, før de i 1958 skiftet navn til A/S Asfax. Det var fortsatt Asbjørn Afseth som sto som eier, og det ble sagt at Asfax var en direkte fortsettelse av Norrøna Blyantfabrikk. Formålet var fortsatt produksjonsvirksomhet. Det ser ut til at de faktisk hadde klart å holde blyantfabrikken i gang i over 20 år. Jeg har ikke vært i stand til å spore opp en eneste reklameannonse, og ikke noen avisartikler eller -oppslag fra denne fabrikken, utover disse oppføringene i Oslo Handelsregister. Firmaet holdt det gående under Asfax-navnet i 16 år til før det ble oppløst i 1974.

Dette er ganske interessant, for Norrøna Blyantfabrikk/Asfax var faktisk aktive i Oslo parallelt med Den Norske Blyantfabrikk og Oslo Blyantfabrikk, og omtrent like lenge, men i motsetning til de to mer kjente fabrikkene, var Norrøna veldig anonym, i hvert fall i media. Man kan jo lure på hvordan de klarte å holde driften i gang gjennom alle de årene.

Norsk Pencil

En blyantfabrikk som fikk litt mer oppmerksomhet, var Norsk Pencil, eid av Carsten Svendsen, Jens Svendsen og Carl Haar. Også denne fabrikken startet opp i Oslo, og ble etablert i 1949. Allerede i 1950 flyttet de ut fra Oslo. Først til Drøbak, hvor de var i et halvt år, og deretter til Tistedal i Halden. Norsk Pencil laget ikke tradisjonelle blyanter, men skrublyanter. 11. august 1950 skrev Halden Arbeiderblad at fabrikken hadde fått lokaler i «brukseier Skolleborgs nye fabrikkbygg på Tangen», hvor de hadde 170 kvm å boltre seg på. Planen var å ansette 10-12 arbeidere, og produsere rundt 100.000 skrublyanter i året. Denne fabrikken fikk imidlertid ikke en lang historie. I januar 1953 ble det meldt til Oslo Handelsregister at de hadde opphørt sin virksomhet.

Fargeblyantfabrikk i Kodal

Året etter, 2. juni 1954 meldte Sandefjords Blad at sagbrukseier Robert Stensrud i Kodal hadde overtatt maskiner fra en blyantfabrikk i Oslo, og skulle starte opp produksjon av fargeblyanter og kritt. De skulle produsere blyanter i tolv forskjellige farger. Hva som skjedde videre med dette foretaket vites ikke. Jeg vet heller ikke hvilken fabrikk de overtok maskiner fra. Det kan naturligvis ha vært Norsk Pencil, men ettersom de laget skrublyanter, har jeg litt vanskelig for å tro at de samme maskinene kunne brukes til fargeblyantproduksjon. Både Den Norske Blyantfabrikk og Oslo Blyantfabrikk investerte imidlertid en del penger i nytt utstyr i årene etter krigen. Kanskje det var gamle maskiner fra en av disse fabrikkene som endte opp i Kodal?

Bare noen timer etter at denne artikkelen først ble publisert, fikk jeg en melding av Kjartan Skogly Kversøy. Han hadde vært i kontakt med en av etterkommerne etter Robert Stensrud, som kunne fortelle at blyantene ble solgt under merkenavnet TEGNO, men at fabrikken bare holdt det gående en kort stund.

Pensa Blyantfabrikk

På sensommeren i 1954, samme år som Stensrud startet opp sin fabrikk i Kodal, ble det også startet en blyantfabrikk i Oppegård. Denne var eid av en danske som het Poul Emil Møller. Også her har det vist seg vanskelig å finne noe særlig informasjon, men jeg tror fabrikken holdt det gående et års tid, før den brant ned under dramatiske omstendigheter natt til 10. august 1955. Arbeiderbladet meldte denne dagen at «to store trebygninger på Gamle Ljansbruket på grensen mot Oppegård kom i brann i natt kl. 0130 og det var stor utrykning fra fire Oslo-stasjoner og Oppegård brannvesen». Videre skrev de «allerede kl. 1,45 ble brannen karakterisert som millionbrann. Oslo havnevesens store lagerbygning var da alt brent ned og det var ikke stort igjen av Nils Møllers Blyantfabrikk like ved Ingierstrand bru».

Fabrikken på Oppegård omtales også som Pensa Blyantfabrikk. Nils Møller var arbeidsleder, og bodde i et leilighetsbygg rett ved siden av fabrikken. Han klarte med nød og neppe å berge seg selv og familien sin ut før bygget brant ned, men mistet alt han eide i brannen, og blyantfabrikken ble aldri startet opp igjen.

Englisdahlske Blyants- og Isenfarve-Værk

Jeg har funnet en difus referanse til enda en blyantfabrikk også. 27. mai 2003 sto det en liten notis i Aust-Agder Blad om en pensjonisttur som hadde gått til «Lia og en nedlagt gruve med blyantfabrikk». «Lia» kan jo være nesten hvor som helst, og det tok meg en del leting før jeg klarte å finne noen hint om akkurat hvor dette var, og hvilken gruve det var snakk om.

Mest sannsynlig er det snakk om Englisdahlske Blyants- og Isenfarve-Værk, ved Bjørnåsvannet i Øst-Agder. Dette var Norges første grafittgruve, startet i 1768 av Gustav Pedersen Engzelius. Verket ble nedlagt og startet opp igjen flere ganger. Da Gustav Pedersen Engzelius døde tok sønnen Jens over driften, men gruven ble nedlagt i 1775. Noen få år senere døde også Jens, og hans enke, Else Engzelius tok etter hvert opp stafettpinnen og startet opp gruven igjen på 1780-tallet. Med det ble hun trolig Norges første kvinnelige gruvedirektør.

Det har vært mange grafittgruver i Norge opp gjennom årene. Den kanskje mest kjente – Skaland Grafitverk – lå på Senja, og man kan jo lure på om den kanskje bidro til å inspirere brødrene Wassvik, som kom fra Senja, til å starte sine blyantfabrikker i Oslo på 30-tallet. Hvorvidt Englisdahlske Blyants- og Isenfarve-Værk faktisk hadde en blyantfabrikk, eller om den kun var en grafittgruve, er kanskje litt vanskelig å si sikkert. Det kan vel hende at de to funksjonene gled litt over i hverandre på 1700-tallet, før den industrielle revolusjonen førte til at man fikk mer spesialisering i ulike bransjer. Blyantene på 1700-tallet lignet i hvert fall ikke mye på de vi bruker i dag. Dette var før man begynte masseproduksjon av blyanter i tre. Det var heller vanlig at man tok en avlang bit med grafitt, og surret den i enten hyssing eller skinn. Englisdahlske var nok med andre ord ikke en blyantfabrikk slik vi definerer det i dag, men det var kanskje det nærmeste man kom i andre halvdel av 1700-tallet. Det er ikke utenkelig at de kan ha solgt grafitt som var kappet i riktig bredde og lengde til å kunne brukes som tegneredskap, og at dette under datidens standard kanskje kan ha kvalifisert dem til å omtales som en blyantfabrikk.

Hvis man kan definere Englisdahlske som en blyantfabrikk, kan man ikke lenger si at Den Norske Blyantfabrikk var Norges første. Tvert imot, Gustav Pedersen Engzelius startet opp sin virksomhet hele 164 år før Jens Hagerup etablerte sin fabrikk i Oslo i 1932.

Verket har også gitt navn til en vei rett ved der gruven lå. Ved den nordlige enden av Bjørnåsvannet finner vi nemlig Blyantverksveien. Så vidt jeg har klart å finne ut, har ingen av de andre norske blyantfabrikkene blitt hedret med et veinavn.

---

Kilder

Norsk Kunngjørelsestidende, 21.08.1935 – «Norrøna Blyantfabrikk A/S»
Handelsregistre for Kongeriket Norge, 1949 – «Norsk Pencil»
Halden Arbeiderblad, 11.08.1950 – «Blyantfabrikk til Tistedal»
Fredriksstad Blad, 12.08.1950 – «Blyantfabrikk til Tistedalen»
Handelsregistre for Kongeriket Norge, 1953 – «Norsk Pencil, C. Svendsen & Co.»
Sandefjords Blad, 02.06.1954 – «Farveblyantfabrikk i Kodal»
Østlandets Blad, 02.08.1954 – «Ny industribedrift i Oppegård»
Arbeiderbladet, 10.08.1955 – «Storbrann i natt ved Ljansbruket»
Nordisk Tidende, 08.09.1955 – «Skade for mange millioner ved brannen på Ljansbruket, Oslo»
Stortingsforhandlinger vol. 99, nr. 1B, 1955 – «Blyanter, fyllepenner og penneholdere»
Handelsregistre for Kongeriket Norge, 1959 – «A/S Asfax»
Handelsregistre for Kongeriket Norge, 1975 – «A/S Asfax»
Volund – Årbok for selskapet Norsk teknisk museum, 1992 – «Det Englisdahlske Blyants- og Isenfarve-Værk»
Bergtatt – Ane K. Engviks blogg, 31.07.2019 – «Jakten på Norges eldste grafittgruve»
Aust-Agder Blad, 27.05.2003 – «Lokal vandring»