Vi hadde nylig et pennemøte i Trondheim hvor Karl Norstein fra Tudos kom oppover fra Oslo for å delta. Han hadde med seg noen Namiki-penner for å vise fram, og kronjuvelen av disse var Namiki Emperor Collection Maki-e Dragon. Med en prislapp på 96.000 kroner er dette den dyreste penna Tudos har på lager. Og for en penn!

La meg først si: dette er ikke en fullverdig omtale av Namiki Emperor. Penna skal (forhåpentligvis) selges, og vi hadde dermed ikke mulighet til å fylle den med blekk og prøve å skrive med den. Men det er mer enn nok som kan sies om dekoren og måten denne er laget på.

Det første man legger merke til med denne penna er størrelsen. Den er nesten komisk stor, og selv en Visconti Homo Sapiens framstår som en liten lort ved siden av den. Den er likevel ikke spesielt tung, og ligger veldig godt i hånda. Når man holder den virker den ikke så stor som den faktisk er, og den er da også laget for at man skal kunne skrive mye med den. I business-enden finner man en gigantisk #50-gullsplitt med Mount Fuji inngravert i hvitt gull. Splitten på emperoren er omtrent like lang som klipsen på de fleste andre fyllepenner, og selv på ei diger penn som dette framstår splitten som veldig stor. Når det gjelder fyllemekanikken er det ikke så mye å snakke om. Dette er nemlig en eyedropper-penn. Her er det ikke kastet bort plass på stempler og skruer, og til gjengjeld har man en helt vanvittig blekkapasitet på over 5ml. Jepp, den rommer like mye, eller mer blekk, som Visconti Travelling Inkwell.

Motivet på Namiki Emperor Dragon er to drager som kjemper om en juvel (juvelen kan sees i rødt og hvitt, og befinner seg i klørne på den ene dragen nederst på hetta).

Hele penna er laget i ebonitt, og deretter lakkert med urushi. Urushilakk utvinnes fra lakksumak-treet, og det er en lang og omstendig prosess når man skal lakkere en penn med denne metoden. Urushien bruker lang tid på å tørke, og det skal legges mange lag før man sier seg fornøyd. Det kan derfor ta flere måneder fra man begynner å lakkere med urushi, og til penna er ferdig. Urushi er veldig holdbart. Mye av grunnen til dette er at materialet inneholder et enzym som blir aktivert i fuktige omgivelser, som i praksis gjør det umulig å få fuktskader på gjenstanden. Nylig fant man et skip som hadde sunket i 1662. Ombord var det blant annet urushi-gjenstander, som selv etter alle disse årene under vann fortsatt var like fine. Urushi er et veldig sterkt materiale som også motstår riper og andre skader veldig godt.

Det er først når man er ferdige med urushi-lakkeringen at man kan begynne å dekorere overflaten, for eksempel med Maki-e. Det finnes mange typer maki-e. Ordet kan oversettes til “drysset bilde”, og gjennomføres ved å i flere omganger legge lakk, drysse over fargepartikler, legge et nytt lag med lakk, og deretter polere. Det er flere underkategorier av maki-e hvor man bruker forskjellige materialer og metoder for å oppnå ønsket effekt. Det er primært to varianter maki-e som er i bruk på denne penna; togidashi maki-e og taka maki-e. I togidashi maki-e legger man lakk over fargepartiklene, før man bruker trekull til å forsiktig polere penna helt til fargene vises gjennom lakken. Taka maki-e gjør i og for seg det samme, men her er motivene i tillegg hevet fra overflaten, og dette krever en del ekstra trinn i prosessen.

Namiki beskriver selv prosessen alle penner med Togidashi-Taka Maki-e må gjennom før de er ferdige:

1. De starter med å tegne motivet på papir. Deretter snur de papiret, og tegner over motivet med lakk.
2. De legger papiret på penna og overfører lakklinjene på baksiden til den.
3. Linjene som er overført fra papiret forsterkes med nye linjer i lakk. Gull- og sølvstøv drysses over denne lakken før den tørker, og det legges et nytt lag med lakk over dette for å hindre at det faller av.
4. Det legges lakk på de større overflatene, og drysses litt gull- og sølvstøv for å lage en følelse av tåke eller røyk i bakgrunnen. Et nytt lag med lakk påføres for å feste de små partiklene, og til slutt legges et lag svart lakk over hele penna.
5. Så skraper de med kull til de får frem motivene igjen, og polerer hele penna.
6. For å gjøre den skrapte overflaten så glatt som mulig, gnir de inn finmalt kull og vann, og legger et lagg med veldig tynn lakk. De lar det tørke en halv dag før de fortsetter, deretter polerer de penna med bomull dyppet i olje og et pulver laget av brent hjortegevir. Hele punkt seks repeteres til man oppnår ønsket resultat.
7. Så er det på tide å begynne å få frem motivet igjen. De tegner det opp på nytt over gullinjene som ble laget i punkt 3, som nå skal ha blitt synlig igjen etter poleringen i de forrige trinnene. Deretter strør de finmalt kull over motivet i flere omganger, og fester det med tynn lakk som må tørke i en halv dag. Så skraper man opp overflaten på dette kullaget litt for å gjøre den ru.
8. Det legges på et tykt lag taka-makie-lakk over kullet. Kullet og lakken gjør at motivet ligger litt høyere enn bakgrunnen. Lakken må tørke i to dager. Deretter gnir man kull over lakken for å gjøre den glatt.
9. Så tegner de opp motivet på nytt, oppå de hevede delene, og strør på gull og sølv. Deretter legger de et lag med lakk.
10. De bruker kull til å skrape fram gull- og sølvmotivet som ligger under lakken, og legger et tynt lag med ny lakk for å hindre at gullet og sølvet løsner. Så gnir de over motivet med en bit lær med slipepulver og olje, for å polere.
11. Nå har de et ganske tredimensjonalt bilde som er hevet over overflaten på penna. Her bruker de lakk til å tegne opp de siste detaljene, og strør på gull/sølv, før de polerer med kull.
12. Et nytt lag med tynn lakk påføres for å forsegle motivet. Deretter polerer man med fingertuppene, ved hjelp av olje og slipepulver. Denne prosessen gjentas, og til slutt finpolerer de hele penna til de anser seg som ferdig.

Det er i tillegg benyttet en teknikk kalt “raden”, hvor man gjør utskjæringer i lakken og legger inn små biter av abaloneskjell. Man kan se dette tydelig i bakgrunnen på denne penna, og det må vel være hundrevis, om ikke tusenvis, av biter med skjell som er møysommelig satt inn én etter én her. All dekoren på denne penna er gjort av kunstneren Mamoru Wakabayashi, som også har signert penna.

Som jeg skrev i innledningen har Namiki Emperor Dragon en heftig prislapp på 96.000 norske kroner. Er den verdt det, hvis du har pengene? Ja, absolutt! Du får ikke bare ei penn, som ut fra alt jeg har hørt om Emperor-serien er ei fantastisk penn å skrive med, men du får også et kunstverk. Hele penna er laget for hånd, og håndtverkere på toppnivå har brukt tradisjonelle teknikker, og jobbet i flere måneder med den.

Med andre ord: hvis du har pengene, og du vurderer å kjøpe en Namiki Emperor Dragon: følg denne lenken, og bestill den! Og la meg gjerne låne den slik at jeg kan få prøve hvordan den elleville splitten skriver!