De fleste som samler på noe, opplever en gang i blant at de innlemmer gjenstander i samlingen sin som får en ekstra spesiell plass, både i hjertet og i samlingen. Det kan være fordi man har lett lenge etter denne tingen, at man kanskje har måttet strekke seg litt lenger økonomisk enn man har gjort før for å skaffe seg den, eller en annen faktor som gjør at den representerer et skifte eller at man har nådd et nytt platå i hobbyen. Sånn er det også for oss som samler på fyllepenner.

Jeg har derfor lyst til å bruke dette innlegget til å etablere et nytt begrep: milepælpenner. Dette er penner som har hatt en spesiell betydning for hobbyen og interessen din. Kanskje den første fyllepennen du kjøpte? En penn som åpnet øynene dine for en annen del av hobbyen, den første pennen med gullsplitt, eller den første pennen du kjøpte over disk? Pennen som fikk deg til å forstå verdien i en dyrere penn, eller gralpennen du lette etter i lang tid før du fikk tak i den.

Mine milepælpenner

Her er noen penner jeg anser som milepælpenner i min samling:

Faber Castell Basic

Dette var den første fyllepennen jeg kjøpte. Den var et spontankjøp på Østerlie Kunst og Farve i Trondheim i romjula 2015. Det var ikke denne pennen som fikk meg hekta på fyllepenner, men det var den første, og den spilte en viktig rolle ved å åpne øynene mine for fyllepenner, og etter hvert begynne å gjøre research på hva annet som fantes der ute.

Pilot Falcon

Pilot Falcon var pennen som fikk meg hekta. Jeg hadde lest om fleks-splitter ett eller annet sted, og syntes dette hørtes veldig fascinerende ut. Jeg hadde lyst til å prøve, og gikk derfor inn på en nettbutikk som solgte fyllepenner og søkte på flekssplitter. Den eneste pennen som dukket opp var Pilot Falcon, og selv om den kostet en del mer enn jeg egentlig hadde lyst til å bruke på en fyllepenn på det tidspunktet, var likevel nysgjerrigheten for denne splitten såpass stor at jeg endte opp med å bestille den. Dermed var det gjort. Mens Faber Castell Basic åpnet øynene mine for at fyllepenner er noe som eksisterer, var det Pilot Falcon som gjorde meg til entusiast.

Conklin All American Sunburst Orange

Dette var den første pennen jeg kjøpte i litt finere akryl. Jeg var også veldig heldig med splitten på den, så det var en aha-opplevelse å skrive med den. Selv om denne pennen i seg selv ikke er så dyr, så var den absolutt delaktig i å gi meg smaken på dyrere penner, og gjorde meg nysgjerrig på hva annet som fantes der ute. Jeg tror også det var denne pennen som fikk igang interessen for italienske penner, selv om jeg ikke nødvendigvis tenkte så mye over det der og da. Conklin er riktignok et amerikansk merke, men All American-pennene er laget i Italia, og har en klar italiensk estetikk.

Visconti Homo Sapiens London Fog

Apropos italiensk estetikk. Jeg var i New York i noen dager i november 2016, og var blant annet innom Fountain Pen Hospital sør på Manhattan. Dette var første gang jeg besøkte en ordentlig fyllepennbutikk. En av de ansatte – Jimmy – tok seg god tid og viste meg forskjellige penner de hadde, lot meg få prøve ganske mange av dem, og ga meg samtidig nok rom til å tenke over hva jeg kunne ta meg råd til. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg hadde lyst til å kjøpe en Visconti Homo Sapiens Bronze Age, men det viste seg at de ikke hadde den i Fine, som var splittykkelsen jeg ville ha. Jimmy, som den service-mindede selgeren han var, lot meg få prøve en London Fog, ettersom de hadde den i Fine, slik at jeg skulle få kjenne hvordan en Visconti DreamTouch-splitt i Fine skrev, hvis jeg senere ville bestille Bronze Age-pennen på nett i stedet. Jeg tror ikke Jimmy regnet med at jeg kom til å kjøpe London Fog-pennen. Selv hadde jeg siklet over bilder av denne pennen hele høsten, men konkludert med at jeg ikke kunne ta meg råd til den, men da jeg sto der i butikken og prøvde den, trosset jeg all sunn fornuft og endte opp med å kjøpe den likevel. Ikke bare er dette en usedvanlig vakker penn. Den er også en av de beste pennene jeg eier rent skrivemessig, i tillegg til at jeg knytter den til de gode minnene om New York-turen i 2016. I tillegg var den en første smak av dyrere spesialversjoner.

Pan Formpoint etter morfar

Da mormor fikk nyss i at jeg var interessert i fyllepenner, ga hun meg en penn som morfar hadde kjøpt en gang på 60-tallet, en Pan Formpoint. På dette tidspunktet hadde jeg hørt rykter om at det en gang i tiden hadde eksistert et norsk pennemerke som het Pan, men pennen etter morfar var den første Pan-pennen jeg eide. Ikke minst var dette pennen som fikk meg til å begynne å lete etter informasjon om Pan, noe som de siste par årene har vokst til en forholdsvis solid samling av Pan-penner, og masse kunnskap om disse norske pennene. Pan har blitt et fokuspunkt for samlingen min, og det skal morfars penn ha mye av æren for.

Pan Diplomat

Pan Diplomat var pennen jeg lenge bare hadde sett nevnt i en bisetning i en gammel forumtråd på Fountain Pen Network. Der ble den referert til som Pan OS, eller Pan Oversize. Jeg visste dermed at Pan hadde en modell som var større enn de andre pennene i sortimentet, men lenge visste jeg ikke noe mer enn det. Som Pan-samler var dette uansett pirrende, og Pan OS rykket raskt til topps på listen over gralpenner. Og den har virkelig levd opp til betegnelsen som gralpenn, for den var jammen ikke lett å finne! Det tok meg ca to år, fra jeg leste om den for første gang, og til jeg klarte å skaffe meg en. To år med saumfaring av brukt- og antikkforhandlere, loppemarkeder, gjenbrukstorg, Finn.no-annonser. Jeg kom i kontakt med en annen samler som hadde en, og som sendte meg et bilde av den. Det var først da jeg fikk vite at den faktisk ikke het OS, men Diplomat. Så, plutselig nå i vinter, ble jeg kontaktet av en dame som hadde en penn og noen gamle blekkflasker hun kunne tenke seg å selge. Pennen viste seg å være en Pan Diplomat.

I dagens samfunn er vi ikke vant til å ikke finne det vi leter etter, og jeg har kjent litt på den frustrasjonen de siste to årene, men det gjør også gleden ved å endelig eie en Pan Diplomat Oversize desto større. Det var en (nesten) uoppnåelig gralpenn, ikke fordi den kostet så innmari mye, men fordi den rett og slett var bortimot umulig å finne.

Hva er dine milepælpenner?