På London Pen Show fikk jeg skaffet meg et par av pennene som var øverst på lista mi over gralpenner, så det er på tide å redigere lista litt slik at jeg er bevisst selv på hvilke penner jeg skal spare til/lete etter framover. En slik liste er kanskje ikke noe alle føler de har behov for, men selv synes jeg det er nyttig for å sette meg noen konkrete mål for hobbyen i årene som kommer.

UK Fountain Pens hadde nylig en fin definisjon på hva en gralpenn bør være. Det handler ikke kun om å være utilgjengelig rent prismessig. Det bør være noe som kan være vanskelig å finne også, selv om du har økonomi til å kjøpe den. Det ligger jo litt i ordet, egentlig. Gralen er ikke lett å finne, uansett hvor mye penger du har. Det har fått meg til å revurdere min egen liste litt, og jeg har derfor tatt ut et par penner som sto på lista tidligere, men som jeg ikke lenger anser som gralpenner, selv om de står høyt oppe på ønskelista. Wahl-Eversharp Decoband er en av disse. Det er en penn som jeg tidligere har definert som en gralpenn, rett og slett fordi den er ganske dyr. Den er likevel ikke vanskelig å få tak i når man først har spart seg opp til den, så jeg velger derfor å ta den bort fra denne lista, selv om den fortsatt står høyt på ønskelista mi.

Her er min topp fem gralpenn-ønskeliste:

Montblanc Writer’s Edition Hemingway

Dette er en penn jeg har hatt lyst på lenge, og kanskje den som har stått lengst på ønskelista. Det var den første Writer’s Edition-modellen fra Montblanc (1993), og var atpåtil inspirert av en av mine favorittforfattere. Det er kanskje den av Writer’s Edition-pennene som har det reneste og sånn sett enkleste designet, men også den som framstår som den har mest sjel av dem alle (jeg synes de som har kommet de siste årene er ganske livløse, hvis jeg skal være helt ærlig). Hemingway-utgaven er i dyp oransje og veldig mørk brun, som er en fargekombinasjon jeg liker godt, og jeg tror dette ville vært en inspirerende penn å skrive med.

Disse går for mellom tjue og tretti tusen norske kroner i dag, så man må strekke seg rimelig langt økonomisk for å kjøpe den. Den er ikke supervanskelig å finne, men hvis jeg skal kjøpe den må den ha riktig splittykkelse slik at jeg kan bruke den til daglig, og den må være i tilnærmet mint condition. Det er ikke en penn jeg regner med å kjøpe med det første, for å si det sånn.

En penn i Arco Verde Celluloid

Før London Pen Show sto en penn i arco bronze-celluloid langt oppe på lista. Så kjøpte jeg en ASC Gladiatore Medio, og dermed kunne jeg krysse av den. Men det finnes et annet veldig fint arco-materiale også, nemlig arco verde, som egentlig er det samme som arco bronze, bare med grønnskjær. I likhet med arco-verde er dette et materiale som ikke lages lenger, men Leonardo er i besittelse av stavene etter OMAS, og lager av og til nye limited edition-modeller med dette materialet, enten til ASC, Wahl-Eversharp, eller sitt eget merke. Limited editions i dette materialet forsvinner fort fra hyllene, så det gjelder å sette av penger slik at man kan slå til så snart det lanseres en ny modell, eller eventuelt lete på bruktmarkedet.

Delta Dolcevita

Dolcevitaen med den oransjespettede kroppen og svart hette og endeskrue, har stått på ønskelista nesten like lenge som Montblanc Hemingway. Jeg har irritert meg litt over at jeg ikke slo til og kjøpte en av disse før Delta gikk under. Det finnes mange ulike versjoner av Dolcevitaen, både i forskjellige farger, og størrelser, og med forskjellige fyllemekanismer. Ikke minst er det også et stort utvalg av ulike splitter. Det er en jungel med Dolcevitaer ute på bruktmarkedet, og det er ikke alltid lett å vite hva som er hva. Flaggskipmodellen til det italienske pennemerket var likevel oversize-versjonen i oransje og svart. Det finnes også en versjon i hel-oransje.

Jeg har et stående tilbud om å kjøpe en i hel-oransje, så den skal jeg klare å skaffe meg når jeg bare har pengene til det. Jeg er også litt usikker på hva selgeren vil ha for den, men venter med å undersøke dette nærmere til jeg har kommet ovenpå igjen etter London-turen min.

Pan OS Diplomat

Jeg har etter hvert en forholdsvis stor samling av Pan-penner, men én modell har unnsluppet meg så langt, og det er Pan OS (Oversize) Diplomat. Som navnet antyder er dette en større penn enn de andre Pan-modellene. Jeg synes selv at de fleste Pan-pennene er litt i minste laget til å skrive lenge med, men tror denne hadde passet meg veldig godt som en brukspenn. Av pennene på denne lista er det nok denne som er vanskeligst å finne. Her er det bare å fortsette å oppsøke bruktbutikker, loppemarkeder og antikvariater i håp om at jeg en vakker dag skal snuble over den.

Visconti Homo Sapiens Red Wine/Corsani 90/Silver

Visconti har opp gjennom årene kommet med flere limited edition-versjoner av sin Homo Sapiens-modell. De er alle fine, men jeg har spesielt tre versjoner som jeg godt kunne tenkt meg, og jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken av dem jeg liker best. Red Wine ble laget i bare 30 eksemplarer i 2016, og man kunne få den med trim i enten sølv eller gull. Denne pennen med gulltrim hadde vært stas å ha i samlingen min, men jeg tror det skal mye til at det noen gang skjer.

Corsani 90 er laget i stablet celluloid i forbindelse med fyllepennbutikken Stilograph Corsani sitt 90-årsjubileum i 2014, og fyllepennversjonen kom i 79 eksemplarer. Jeg synes dette materialet er utrolig vakkert. Visconti har brukt det samme materialet i noen andre modeller også, men det er noe spesielt med Homo Sapiens-pennene.

Den siste versjonen jeg ønsker meg er den som var en del av et større kalligrafisett Visconti kom med i 2008. Den er laget i lava, slik som standardmodellene i Homo Sapiens-serien, men det som er spesielt med den er at den har trim i ekte sølv, og to ekstra ringer plassert midt på pennekroppen. Jeg vet ikke hvor mange som ble laget, men det er ikke ofte de dukker opp til salgs. Jeg vurderte å kjøpe en som lå ute for et års tid siden, men tok meg til slutt ikke råd til det, og jeg har angret litt på det siden.

Har du en eller flere penner du ønsker deg, og som du definerer som gralpenner?