På slutten av førti- og begynnelsen av femtitallet, var det en boom av pennefabrikker som startet opp her til lands. Norway Penholder – en liten og relativt anonym aktør sammenlignet med noen av de andre navnene som slo seg opp i denne bransjen – var en av de som søkte å ta en bit av det norske pennemarkedet.

Odd Stenerud var født i 1912, og skal ha vært en oppfinnertype. I 1947 etablerte han Norway Penholder i Innfjorden i Møre og Romsdal. Som bedriftsnavnet tilsier laget han penneholdere av tre til å begynne med, antakelig til bruk i skolen, ettersom dette skriveredskapet ble lite brukt ellers i samfunnet på dette tidspunktet.

I 1950 ble broren, Aage Stenerud, involvert i fabrikken, og omtrent på samme tid gikk de over til å produsere kulepenner. Til å begynne med var også kulepennene laget av tre, men etter få år gikk de over til å benytte støpeplast. De første pennene fra Norway Penholder – Norpen og NP Super – kom på markedet i 1951, og kostet 2-3 kroner, som var en god del billigere enn det man vanligvis måtte ut med for en kulepenn. I 1956 lanserte de modellen Winner. Den kostet kr. 6,50, men hvis man for eksempel skulle ha en penn fra det mer kjente merket Ballograf, måtte man ut med nesten det dobbelte.

Norway Penholder skrøt av at de hadde markedets billigste refiller, og verdens mest lysekte blekk. Den siste påstanden virker i overkant selvsikker fra en knøttliten fabrikk innerst i en norsk fjord, og hadde kanskje ikke stått seg så godt gjennom en faktasjekk. Blekket ble levert av den norske fabrikken Tento, og spesiallaget for formålet. Tento solgte senere det samme blekket til en annen norsk fabrikk – Jobra – som endte opp med å saksøke blekkprodusenten fordi blekket hadde tæret på kulen i pennene deres slik at den rustet. Jobra hadde tapt masse penger på dette, ettersom de hadde produsert et stort opplag penner som nå ikke virket. I retten ble Tento frifunnet, hovedsakelig fordi dommerne mente at Jobra burde gjort mer selv for å oppdage korrosjonsproblematikken tidligere. Det ble også trukket fram som et poeng at Tento hadde levert det samme blekket til Norway Penholder tidligere, og at de ikke hadde hatt lignende problemer.

Omtrent samtidig som Winner ble lansert, trakk Odd Stenerud seg ut av firmaet, og lot Aage drive videre på egen hånd. Odd hadde andre planer. Han startet opp bedriften Plasto, som fortsatt eksisterer den dag i dag, og som driver med produksjon av sprøytestøpte plastkomponenter av alle slag. De fikk blant annet medieomtale i 1999, da de begynte å produsere handlevogner av plast, som var ganske revolusjonerende den gangen. De flyttet fra Innfjorden til Åndalsnes i 1969, og er i dag en høyteknologisk bedrift, som blant annet samarbeider med viktige forskningsinstitusjoner som SINTEF og NTNU.

Norway Penholder holdt det gående overraskende lenge. I 1964 flyttet Aage Stenerud penneproduksjonen til Hamar, og etter det er det vanskelig å finne noe særlig informasjon om dem. I oktober 1989 ble det nevnt i en artikkel i Hamar Dagblad at Norway Penholder holdt til i et firmakollektiv i Lindbergbakken 3 på Hamar, og at firmaets innehaver var Steinar Hoel. Den lille kulepennbedriften var med andre ord fortsatt aktiv på slutten av 80-tallet, men begynte nok å synge på siste verset. Den ble meldt oppløst fire år senere, i 1993.

Det var svært få av pennefabrikkene som startet opp i etterkrigstiden som holdt ut mer enn noen få år. Blant de som produserte kulepenner kan vi nevne Norsk Reynolds, som gikk i oppløsning i en sverm av kontroverser nærmest før de hadde kommet i gang, og Norske Ballografverker, som hadde en solid produksjon i en 7-8 år fra 1949. Norway Penholder viste seg å være seigere enn noen av de større konkurrentene, og holdt ut i hele 46 år før de måtte legge inn årene.

---

Kilder

Handelsregistre for kongeriket Norge – 1947
Handelsregistre for kongeriket Norge – 1956
Handelsregistre for kongeriket Norge – 1964
Bygdaboka for Voll I: Næringsgrunnlag og samfunnsvokster, 1979
Hamar Dagblad, 27.10.1989 – “Fra idé til trykksak i samme hus”
Østlendingen, 18.06.1993 – “Konkurs”
Dommer i kjøps- og avtalerett, Bjerka, 1994 – “Rt. 1962 s. 1163 Tento-dommen”
At man noe vil – Med Romsdal inn i det 21. århundre, Aarønæs, 1999
Plasto.no