Pilot feirer hundre år, og i den anledning har de tidligere i vinter kommet med flere limited edition-penner: Fuji, Meiji-maru, og ikke minst Seven Gods of Fortune-pennene. Sistnevnte er en pakke med sju penner som er dekorert av hver sin maki-e-kunstner, og som henter inspirasjon fra sju av de mest populære japanske gudene. De sju gudene har også fått hvert sitt blekk i Iroshizuku-serien, og vi skal se nærmere på disse blekkene i dette blogginnlegget.

Jeg tror jeg har nevnt flere ganger at jeg samler på Iroshizuku-blekkene fra Pilot. Denne blekkserien består av 24 blekk, og jeg har et mål om å før eller senere ha alle blekkene i samlingen min (jeg mangler bare fem i skrivende stund). Da Pilot annonserte at de skulle lansere sju nye Iroshizuku-blekk i et begrenset antall i forbindelse med jubileet, var det derfor en selvfølge at jeg også måtte ha disse. De dukket opp på Tudos denne uken, og samme dag la jeg inn en bestilling på alle sju. Litt råflott, kanskje, men jeg ville ha disse blekkene, og jeg vet ikke hvor lenge de kommer til å være på markedet.

Ni av ti ganger jeg fyller opp en penn, er det med et Iroshizuku-blekk. Denne serien er uten tvil favorittblekkene mine, og det er i mine øyne ingen andre blekk som kommer i nærheten en gang. Men hva er det som gjør Iroshizuku så bra?

For det første oppfører det seg ekstremt bra i penna. Det er aldri noen problemer med dem, de flyter fint gjennom penna og splitten, og er lette å vaske selv etter flere måneder. De er ganske våte blekk, som er en egenskap jeg liker veldig godt, i tillegg til at de 24 standardfargene dekker de aller fleste fargebehovene man måtte ha. Mange av de andre blekkene jeg har oppfører seg rart i enkelte penner, og bra i andre, noen av dem tørker inn nesten med en gang, mens andre er umulige å få vasket ut ordentlig. Derfor tar jeg ofte meg selv i å strekke meg etter en flaske Iroshizuku når jeg skal fylle en penn, for da vet jeg at penna kommer til å skrive optimalt. Jeg liker også at alle blekkene har fått navn etter japansk natur og himmelfenomener.

Iroshizukuflaskene er dessuten de klart vakreste og mest stilrene blekkflaskene på markedet. Det er min subjektive mening, så her må folk gjerne være uenige. Noen hevder at flaskene er håndlagde, mens andre sier at de ikke er det. Hva som er riktig vet jeg ikke, men det spiller egentlig ikke noen rolle. Flaskene blir ofte sammenlignet med eksklusive parfymeflasker. De er laget i glass med en veldig tykk bunn som gir dem en god tyngde. Dette hjelper dem å stå stødig når man fyller fra dem. Man trenger ikke å bekymre seg for at flasken skal velte, som av og til kan skje hvis man er uheldig med en lett plastflaske. De har også en liten nedsenkning nederst som er akkurat stor nok til tuppen på en pennesplitt. Dette gjør det lettere å fylle når flaska begynner å gå tom for blekk. Det eneste ankepunktet jeg har mot flaskene er at lokket er av plast. Det hadde vært enda bedre om de var av metall, for eksempel. Men da begynner vi vel å bli i overkant kravstore, og det er absolutt ikke noe i veien med lokkene slik de er nå heller.

De sju nye blekkene utfyller egentlig serien veldig godt. De kan kjøpes på Tudos for kr. 399 per flaske. Man får også kjøpt et sett med mindre flasker på 15ml. Settet med alle 15ml-flaskene koster kr. 999,-. Jeg tenkte her å si litt om hvert av blekkene.

Hoteison

Dette er en slags grønn-svart, som ved første øyekast minnet meg litt om Diamine Evergreen, skjønt Hoteison er noe mørkere. Det er også visse likhetstrekk mellom denne og Noodler’s Air-Corps Blue-Black, men Hoteison er grønnere i fargen.

Hoteison er gud for hell, barnas verge, og en popularitetsgud.

Benzaiten

Benzaiten befinner seg omtrent midt mellom Iroshizuku-fargene Kosumosu og Tsutsuji på fargeskalaen. Prinsesserosa er vel et godt ord for å beskrive denne fargen. Den representerer også den eneste gudinnen blant de sju (resten er menn). På én måte skulle jeg ønske at Pilot hadde valgt en mindre erketypisk jentefarge til den eneste kvinnelige guden. Det virker som en litt enkel løsning. Når det er sagt er det en veldig fin rosa. I riktig lys er det et snev av oransje i den som gir den et ørlite hint av lakserosa.

Benzaiten er gudinne for skjønnhet, talent, musikk, og er derfor kunstnernes gudinne.

Daikokuten

Endelig kom det en gulfarge i Iroshizuku-serien! Jeg har alltid syntes det var litt merkelig at de hadde en blekkserie med hele 24 farger, uten å ha en eneste gul. Jeg bruker ikke gule blekk så mye selv, ettersom jeg liker litt mørkere farger, men synes det er bra at Pilot bruker disse nye sju blekkene til å komplettere serien. Fargemessig ligger denne omtrent midt mellom Diamine Amber og Robert Oster Yellow Sunset.

Daikokuten er gud for handel og velstand.

Fukurokuju

Dette er en klar grønnfarge. Jeg sliter med å finne andre grønne blekk med den samme skarpheten, og det nærmeste jeg kommer må være P.W. Akkerman Bezuidenwoudgroen. Fukurokuju er litt lysere og klarere enn Shin-ryoku, som er det nærmeste vi kommer i Iroshizuku-serien.

Blekket har navn etter guden for lykke og visdom.

Bishamonten

Dette er nok det av de sju jubileumsblekkene som ligner mest på en annen farge i Iroshizuku-serien. Litt avhengig av papiret man skriver på, og hvor våt penna er, er Bishamonten enten litt lysere eller litt mørkere enn Iroshizuku Momiji. Det har en veldig fin rødfarge som heller over mot en fyldig rosa i riktig lys, og man kan også ense et gullskjær.

Bishamonten er gud for hell og lykke i krig.

Ebisu

Det er ikke så mange lyseblå fyllepennblekk der ute. De fleste ender fort opp nærmere turkis, men Ebisu er som en skyfri himmel midt på sommeren. Den er lysere enn Waterman Inspired Blue og Iroshizuku Ama-iro, og blåere enn Diamine Marine. Disse tre var det nærmeste jeg kom til Ebisu i min egen blekksamling.

Ebisu er gud for rikdom og jordbruk, i tillegg til at han er fiskernes gud.

Jurojin

Dette er en slags mellomting mellom Iroshizuku Ajisai og Iroshizuku Murasaki Shikibu, og må vel kunne betegnes som blå-lilla. Den er litt mørkere enn Diamine Violet og Diamine Lavender.

Jurojin er guden for alderdom.

Alt i alt synes jeg alle jubileumsblekkene er veldig fine, og det er vanskelig å plukke seg ut noen favoritt. Hvis jeg likevel skal trekke fram én, tror jeg det må bli Fukurokuju. Den har en unik grønnfarge som lyser opp papiret når man skriver med den.

Hva er din favoritt blant disse sju blekkene?