Vanishing Point/Capless er en av de mest populære fyllepennmodellene fra Pilot. De er blant de rimeligste pennene du får kjøpt med gullsplitt, og ettersom de ikke har hette, men en trykknapp som klikker ut splitten litt på samme måte som ei kulepenn, er de utrolig praktiske. Jeg eier ikke en Capless selv, men har fått låne en av Glenn Eriksen-Aske for å skrive en omtale. Tusen takk til Glenn for det.

Pilot lanserte den originale Capless-modellen så tidlig som i 1964. Den ble relansert under navnet «Vanishing Point» i 1972. I senere tid er begge navnene i bruk, og det kan virke som at den går som «Capless» i Europa og «Vanishing Point» i USA.

Jeg har alltid vært litt skeptisk til disse pennene, ettersom klipsen er montert foran på penna. Hvis man holder penna i et standard grep, med tommelen og pekefingeren på hver sin side er det ikke noe problem, men jeg holder med pekefingeren midt oppå, akkurat der klipsen er, så for meg blir klipsen litt i veien, rett og slett. Den er avrundet, og ikke vond å holde, så det går likevel overraskende bra, men det er greit å være oppmerksom på det hvis man holder penna litt annerledes.

Vanishing Points er unektelig veldig praktiske penner, ettersom du bare kan klikke ut splitten når som helst. Du er klar til å skrive på et brøkdels sekund, og slipper å finne ut hvor du skal gjøre av hetta mens du skriver. Det er med andre ord en perfekt penn for møte- og forelesningsnotater. Mekanikken minner om den man finner på vanlige kulepenner, men når man ser litt nærmere på den er den hakket mer kompleks. Hvis man kun hadde en mekanikk som dyttet splitten inn og ut ville det kommet så mye luft inn gjennom hullet hvor splitten lå at den ville tørket ut nesten med en gang. Derfor inkluderer mekanikken en lufttett luke som åpner og lukker seg foran splitten når den er inni penna.

Det er mye metall i denne, og penna veier en del, men dette får den også til å virke solid og velbygd. Det kjennes ut som en penn som tåler en støyt, og som godt kan ligge i et penal sammen med andre skrivesaker.

Når det gjelder skriveegenskapene synes jeg ikke denne er fullt så glatt mot papiret som andre Pilot-gullsplitter jeg har prøvd. Følelsen av å skrive med den er mer lik å skrive med en Pilot Metropolitan, som har stålsplitt. Men jeg opplever Vanishing Point som et ørlite knepp mykere slik at det blir litt mer strekvariasjon med denne enn med en Metropolitan.

I likhet med andre Pilot-penner er det en viss trygghet her. Du kan stole på at den skriver når den skal. Penna har jo også vært på markedet siden midten av seksti-tallet, så Pilot har hatt god tid på seg til å perfeksjonere designet slik at det aldri vil være noe problem med den.

Penna fylles ved hjelp av en medfølgende omformer, men man kan også bruke patroner. Den rommer ikke veldig mye blekk, men det gjør ikke noe. Dette er kanskje ikke ei penn man bruker til å skrive side opp og side ned. Det er heller ei penn som passer perfekt til å ta kjappe notater: klikk og skriv! Så enkelt er det, og det funker som ei kule.

Prismessig er den heller ikke så ille, med tanke på at den har gullsplitt. De billigste Capless-utgavene kan fås for under to tusen kroner på Tudos, men de har ikke så veldig stort utvalg av denne modellen. Cult Pens har den i ganske mange forskjellige farger, og der koster de billigste variantene £124. Da får du mye penn for pengene.