Duragraph er en av de mest populære pennene i sortimentet til Conklin, og de kommer i en haug med forskjellige farger. Tudos hadde en kort stund noen av disse i vareutvalget sitt, men det varte ikke så lenge, og resultatet er at Conklin generelt er penner det ikke snakkes så veldig mye om i det norske fyllepennmiljøet. Det er synd, for de har noen veldig fine penner, og selv om Conklins splitter har hatt et litt dårlig rykte de siste par-tre årene, er det mange kvaliteter med disse pennene som gjør dem verdt å sjekke ut nærmere.

Duragraph har en del likheter med All American, men den er litt tynnere og lettere. I tillegg er den flat i endene, i stedet for avrundet, og mens All American har en unik fjæret klips, er Duragraph-klipsen mer ordinær og kjedelig. Ellers er begge modellene laget i spennende akryl-materialer, de har de samme splittene og blekklederne, og begge har omformer i standard internasjonal størrelse.

Duragraph er å få i et utall forskjellige farger. Det kommer hele tiden nye versjoner, enten ordinære modeller eller spesialversjoner. Pennen som er avbildet i denne omtalen er en Endless Summer, som var en spesialutgave som kom i fjor sommer i 1898 eksemplarer. Hvorfor 1898? Jo, det var året Conklin ble etablert. Det er flere referanser til fortidens Conklin her: Duragraph, var for eksempel opprinnelig en Conklin-penn som ble lansert i 1923, og som raskt ble veldig populær. Modellen skiftet senere navn til Endura, som i dag brukes om en annen Conklin-penn.

Det opprinnelige Conklin-selskapet gikk konkurs i 1948, men ble gjenopplivet av Yafa Brands i 2000, og begynte snart å lage nye modeller som var inspirert av de gamle suksessene fra 20-30-tallet.

På hetteringen kan man se seks halvmåner. Halvmånen har alltid vært et viktig symbol for Conklin. Grunnen til det er at Conklin i 1898 lanserte en av de første pennene på markedet med en innebygd fyllemekanisme. Denne mekanismen ble kalt “Crescent filler”, og fikk dette navnet fordi den hadde en ring som stakk ut fra siden av pennen og så ut som en halvmåne.

Endless Summer-pennen har unektelig et slående utseende, med akryl i gul, orange og lilla, og metalltrim i rosegull. Det er en helt unik fargekombinasjon som det tar litt tid å bli vant til, men som også leder assosiasjonene over på sol, varme og sydligere strøk. En perfekt penn for å holde motet oppe gjennom den grå, norske vinteren, med andre ord.

Denne pennen er utstyrt med den etterhvert ganske beryktede Omniflex-splitten. Splitten ble først lansert sammen med Conklin Duraflex-pennen for et par år siden, men fikk veldig blandet mottakelse. Det første opplaget av splitten var preget av dårlig kvalitetskontroll, og en stor andel av pennene som ble solgt hadde splitter som rett og slett ikke fungerte som de skulle. Det ble lagt ned en innsats for å forbedre den, med litt varierende hell, men etter hvert har de klart å få kvalitetskontrollen opp på et brukbart nivå. Conklin sine splitter ble fram til i fjor produsert av Bock, men i løpet av fjoråret byttet de splittleverandør til JoWo. Om dette har vært en forandring til det bedre er nok litt tidlig å si enda, men det er i hvert fall tydelig at Conklin har tatt grep for å forbedre splittene sine.

Splitten på denne pennen er god den, men ikke perfekt. Den flekser godt, og på en god dag legger den igjen en syltynn og usikker strek når man fører den over arket kun under sin egen vekt. Det at den legger igjen noe som helst under sin egen vekt er egentlig ikke så aller verst rett ut av boksen. Det er ikke noe jeg nødvendigvis forventer av penner i denne prisklassen, og vanligvis må jeg justere splittene litt for å få dem til å skrive med et såpass lett trykk.

Da er det verre at denne splitten av og til glipper litt når man snur fra oppstrøk til nedstrøk, på toppen av O-er og L-er, for eksempel. Blekkflyten er rett og slett litt varierende, og jeg sitter ikke igjen med en følelse av at jeg kan stole fullt og helt på pennen. Det kjennes mer ut som at det rett og slett kommer litt an på dagsformen. Når pennen vil, skriver den helt nydelig, men samtidig sitter man med en gryende angst for at den når som helst bare kan bestemme seg for å glippe litt, eller plutselig legge igjen litt mer blekk enn du hadde regnet med.

Jeg setter det litt på spissen nå. Dette er et relativt lite problem, og jeg måtte bruke pennen en del før jeg begynte å legge ordentlig merke til det. Ikke minst gjelder det jo akkurat dette eksemplaret, og ikke alle penner med denne typen splitt. Jeg kjøpte en Conklin All American med Omniflex-splitt omtrent samtidig som jeg fikk denne, og på den var splitten helt perfekt. Begge disse splittene er uansett et solid skritt opp fra de første Omniflex-splittene som kom på markedet, så Conklin er i hvert fall på vei i riktig retning.

Akkurat denne modellen er ikke lenger mulig å få tak i, men Goulet Pens har et godt utvalg av andre Duragraph-penner. De ligger litt under Conklin All American i pris, og koster $56 ($60 for spesialversjonene). Dette er en prisklasse hvor man ikke finner så innmari mange penner, og blant de som finnes vil jeg definitivt si at Conklinpennene er blant de mer attraktive. Duragraph vil være et glimrende alternativ til de som vil et lite trinn opp fra de mest vanlige starterpennene (Lamy Safari, Pilot Metropolitan, TWSBI Eco etc.) uten å måtte gjøre et veldig stort sprang i pris.

Jeg fikk denne pennen gratis fra Conklin gjennom deres Brand Ambassador-program. De har ellers ikke lagt noen føringer for hva jeg skriver om den.