Bekjennelser fra en notatbok-junkie
Jeg er en notatbok-junkie. Hver gang jeg starter et nytt prosjekt, begynner jeg på en ny notatbok, og hver gang prosjektet stagnerer, legger jeg bort boka jeg bare har skrevet noen få sider i. Jeg har en hylle full av bøker jeg bare så vidt har begynt på, og en skuffe full av bøker som foreløpig er helt ubrukte. Likevel kjøper jeg støtt og stadig nye notatbøker.
Jeg har en notatbok som jeg bestemte meg for å transkribere hele Hemingways “The Old Man and the Sea” i. Jeg har skrevet ti sider eller noe sånt i den før jeg mistet drivet i det prosjektet. Noen måneder senere startet jeg på en ny notatbok hvor målet var å skrive hele Tolkiens “Silmarillion”. Dette prosjektet led omtrent samme skjebne som Hemingway-boka. Jeg har i hvert fall to notatbøker som har vært forsøk på å starte med bullet journal, og to til tre bøker med noen få dagboksider i. Jeg har gud-vet-hvor-mange skissebøker som er omtrent halvfulle med tegninger, og en notatbok som jeg brukte til (og senere ga opp) å lage en fantasyverden i. Jeg har en bok jeg brukte til å gjøre notater da jeg en veldig kort periode holdt på litt med Dungeons & Dragons. Jeg har x antall notatbøker som på ett eller annet tidspunkt har ligget på nattbordet, og vært brukt til å skrive ned ideer jeg får etter jeg har lagt meg på kvelden (eller evt. før jeg står opp om morgenen). Jeg har også sikkert et titalls bøker som jeg har gått med i lomma, eller i veska, og brukt til å notere ned tanker og ideer når jeg har vært ute på farten. Jeg har flere notatbøker som har vært brukt til å øve på håndskriving, og andre notatbøker som har vært brukt til testing av penner, blyanter og blekk. Nesten ingen av dem er utskrevet. Antallet påbegynte notatbøker er mye større enn antallet jeg faktisk har skrevet ut.
Jeg liker å ha de tydelige rammene rundt et prosjekt som to bokpermer gir, men jeg tror litt av problemet er at jeg starter på alt for mange prosjekter som jeg aldri fullfører. Jeg har alltid vært langt mer interessert i selve ideene enn jeg er i å bringe de samme ideene til fullbyrdelse. Jeg liker å begynne på ting, men har en tendens til å gå raskt lei. Jeg blir også veldig fort distrahert av nye ideer, og er ikke tålmodig nok til å vente med dem til etter jeg har fullført det jeg holder på med. Samtidig har det nærmest blitt et ritual at hver gang jeg får en ny idé, er noe av det første jeg gjør å finne ut hvilken notatbok som egner seg best til dette nye prosjektet. Så er jeg kjempegira, og skriver/tegner i noen få dager, før hele prosjektet stopper opp, og oppmerksomheten ledes til noe annet i stedet. Boka blir stående i hylla, for det meste tom, med noen få brukte sider helt i starten. Dette er ikke en veldig økonomisk måte å bruke notatbøker på!
Men så er det jo heller ikke sånn at jeg går tom for notatbøker med det første. Jeg har en stor skuffe full av bøker jeg ikke har begynt på enda! På tross av dette endte jeg opp med å kjøpe fem eller seks nye notatbøker sist jeg var i Oslo, og tuslet innom Lush Dive (som er et livsfarlig sted hvis du er glad i notatbøker). Når jeg finner en bok eller fem jeg liker, blir fristelsen rett og slett for stor!
Det er noe spesielt med notatbøker. Lukten av dem, følelsen av papiret og materialet i permene, måten de er designet og sydd, limt eller stiftet sammen på. Papirtypen, og -kvaliteten. Og ikke minst: potensialet som ligger i en tom notatbok. Hvilke tanker og ideer vil bli unnfanget mellom disse to permene? På hvilken måte vil det som blir skrevet på dette papiret endre livet mitt i perioden jeg jobber med boken, enten jeg fyller den, eller jeg legger den bort etter å bare ha skrevet noen få sider? Denne nettsiden kom til gjennom flere runder med idémyldring og notater, for eksempel. Som musiker har jeg hatt flere konsertprosjekter, komposisjoner og lignende som har startet med noen hastige små skriblerier i en notatbok. Det var helt konkrete mål jeg skrev ned i en notatbok som gjorde at jeg klarte å løpe en halvmaraton for noen år siden, eller at jeg spiste kun vegansk mat i et helt år, eller deltok på NaNoWriMo for første gang. Notater i en idébok dannet grunnlaget for en novelle jeg skrev, som jeg til og med vant en skrivekonkurranse med. Alt dette er opplevelser som på en eller annen måte har endret og forbedret livet mitt, og som til syvende og sist kan spores tilbake til noen setninger eller drodler i en notatbok. Og da har jeg ikke enda nevnt nytteverdien av å ha et medium hvor man kan skrive ned og reflektere over ting man synes er komplisert eller vanskelig, organisere tanker, få orden på følelser, finne en indre ro etter å ha tømt hjernen utover noen sider i en bok.
Jeg får såpass stort utbytte av notatbøkene mine, og måten jeg bruker dem på, at det sitter langt inne å prøve å endre disse vanene. Jeg har ikke lyst til å begrense notatbokbruken min. Så da får det kanskje bare være at jeg har en skuffe full av ubrukte notatbøker, og at de fleste av bøkene jeg tar i bruk aldri kommer til å fylles opp, for en gang i blant hender det faktisk at jeg klarer å skrive ut en bok, og det er denne boka som er viktig.