Å leke seg med blekk er en av de enkleste – og billigste – måtene å få variasjon ut av en fyllepenn på.

Jeg har lenge hatt lyst til å lære meg mer om blekk, og jeg kjøpte nylig også inn ulike notatblokker for å kunne teste grundigere. Mer moro i hver dråpe! Da Fyllepenna etterlyste blekkomtaler meldte jeg min interesse, og her er første forsøk!

Jeg har sett på de to Colorverse-blekkene jeg har (for ett sted må man jo begynne): String (25) og Brane (26).

De kommer som et sett i to fine flasker formet som små «fugler»: en stor (65 ml) og en liten (15 ml). Jeg kjøpte dem i Italia i fjor for ca. €30, så de er ikke blant de billigste blekkene.

Det virker som det sør-koreanske merket legger opp til å være litt eksklusive også i resten av emballasjen.

I tillegg til fine glassflasker og etiketter, kommer de i pene pappesker med skumgummi tilpasset flaskene så de sitter trygt fast. Navnene på blekkene deres er også gjennomførte og passer til hverandre, for svært mange av dem har navn fra verdensrommet eller fysikkens verden.

Fargevariasjon (shading) er vel den egenskapen jeg liker best i et blekk! Jeg blir nesten hypnotisert etter å ha fylt en side med blekk med store variasjoner. (Selv om det av og til kan gjøre sidene litt anstrengende å lese…)

Brane (15 ml) er et ganske mørkt mosegrønt blekk med blå-grønne skimmerpartikler (det Colorverse kaller glistening). Her er det også en god del fargevariasjon, om enn ikke så mye som i String.

Skimmerpartiklene var ikke veldig påfallende, og det virket som de tettet materen litt. TWSBI Eco klarte derimot biffen – som vanlig – og lot skimmeret slippe gjennom i passe mengder.  På tross av supersøtt utseende er den minste flaska litt irriterende – flaskehalsen er ganske trang og ikke akkurat dimensjonert for store penner.

Begge blekkene er ganske våte og tørker relativt sakte – de ble tørre på mellom 30 og 40 sekunder på Tomoe River-papiret. Begge både fjærer og blør litt gjennom på dårlig papir. Ingen av dem er vannbestandige.

Selv om disse to blekkene er de eneste jeg har prøvd fra Colorverse, må jeg si at det har gitt mersmak. Jeg liker fargevariasjonene i dem og det er morsomt at de ser såpass forskjellige ut i ulike penner. Det ville vært fint å se Colorverse-blekk i norske eller (i det minste) flere europeiske butikker, for jeg skulle gjerne prøvd flere av dem!

Liv Mogstad Strickert er fast gjesteskribent på Fyllepenna.no, og skriver blekkomtaler annenhver mandag (oddetallsuker).