Tidligere innlegg hvor jeg har vist fram hvilke penner jeg har fylt med hvilke blekk har alltid fått gode tilbakemeldinger, men det har ofte gått lang tid mellom hver gang jeg har skrevet dem. Det tenkte jeg å gjøre noe med, så heretter er målet at det første tirsdagsinnlegget hver måned blir et «nylig fylt»-innlegg, hvor jeg viser hvilke penner og blekk som er i sving hos meg, og hvorfor jeg har valgt akkurat de kombinasjonene jeg har gjort.

Denne gangen fant jeg fram sju penner jeg hadde lyst til å fylle, og bestemte meg for et par kriterier for blekkene:
1. Jeg skulle bruke blekk som jeg ikke har brukt på en stund
2. Det skulle ikke være to blekk av samme merke

Jeg prøvde også å ha en viss variasjon i fargeutvalget, og for det meste brydde jeg meg ikke så mye om at penn/blekk skulle matche i fargen. Jeg endte da til slutt opp med følgende penner og blekk. Sitatene er alle fra tegneserien Calvin and Hobbes (Tommy og Tigern), av Bill Watterson:

Visconti Homo Sapiens London Fog – Private Reserve Midnight Blue

Denne flasken med Midnight Blue var en av de aller første blekkflaskene jeg kjøpte. Den er en mørk og fyldig blåfarge, men etter hvert som jeg skaffet meg flere blekk sluttet jeg å bruke av den, uten at jeg helt vet hvorfor. Kanskje den rett og slett ble litt for anonym i mengden. Det er sikkert tre år siden sist jeg fylte en penn med den nå. Uansett: det er en riktig så fin blåfarge, og det er absolutt ingen grunn til at jeg ikke skal bruke den oftere.

Onoto Magna Tortoiseshell – Robert Oster Green Diamond

Green Diamond har en fantastisk klar og gjennomtrengende grønnfarge med et lite blåskjær i seg. Det har også plenty med shading, som virkelig liver opp teksten. Det er et blekk jeg liker godt, men som har blitt litt avglemt i blekksamlingen. Det virker også som at det flyter veldig godt i denne pennen, så de to var en god match.

Montblanc Meisterstück 144 Green Striated – Diamine Music Wagner

Wagner-blekket har en helt spesiell grønngul farge som jeg for så vidt liker veldig godt, men som det ikke alltid faller meg naturlig å velge når jeg skal fylle en penn. Dette og Händel er de to blekkene fra musikkboksen til Diamine som jeg synes er virkelig unike. Og det passet godt til grønnfargen i denne pennen.

Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove – Monteverde Mercury Noir

Jeg tror jeg har nevnt det før også, men jeg har aldri funnet det perfekte blekket til denne pennen. Mercury Noir er et vakkert blekk, men dessverre er heller ikke dette en innertier med denne pennen i mine øyne. Det er ikke det at det ikke funker. Blekket flyter fint, og pennen skriver godt, men det føles bare ikke helt riktig. Jeg får fortsette å lete.

Leonardo Momento Zero Positano Blue – Noodler’s Apache Sunset

Dette blekket er som en varm sommerkveld etter at man har vært ute i sola hele dagen, og det har en helt nydelig shading fra oransje og nesten helt over til rødt. Apache Sunset var det store trendblekket alle måtte ha i det vaset jeg begynte med fyllepenner. I senere år har det ikke fått like mye oppmerksomhet i sosiale medier, og jeg må innrømme at det er lenge siden jeg brukte det selv også. Men av de sju blekkene jeg skriver om i dette innlegget var det nok dette som virkelig ga meg en aha-opplevelse nå. Jeg hadde rett og slett glemt hvor fantastisk vakkert det er! Og selv om blekket har en helt annen farge enn pennen, synes jeg de to passer godt sammen.

Montblanc Writer’s Edition Dumas – Pelikan Edelstein Star Ruby

Fjorårets «Ink of the Year» fra Pelikan har en kraftig rosa-farge, og alle som møtte opp på Pelikan Hub i september fikk en flaske hver. Det er et veldig fint blekk, men jeg må innrømme at rosa ikke er helt min farge. Jeg tror heller ikke jeg traff helt blink med denne kombinasjonen av penn/blekk. Likevel, jeg liker dette blekket godt, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å bruke det mer framover. Av Edelstein-blekkene som har kommet de siste årene synes jeg dette er et av de mer spennende. De andre har vært litt duse og kjedelige, men Star Ruby er «in your face», og et blekk som formelig roper etter oppmerksomhet.

Pan Diplomat OS – Pilot Iroshizuku Murasaki-shikibu

Jeg har vanligvis Iroshizuku-blekk i omtrent halvparten av de fylte pennene mine. Når jeg nå bare kunne ha det i én av dem, led jeg valgets kvaler, og gikk fram og tilbake noen ganger før valget falt på dette. Murasaki-shikibu er et blå-lilla blekk som jeg brukte mye en periode, men som har blitt stående i noen måneder nå. Da jeg fylte denne pennen med det ble jeg overrasket over hvor fint jeg syntes det var. Av en eller annen grunn hadde hukommelsen min fått det for seg at det var litt blassere. Så feil kan man ta.

Alt i alt var det veldig gøy å hente fram igjen en del blekk jeg ikke har brukt på lenge. Vil oppfordre andre til å gjøre det samme: finn fram noen blekk du enten ikke har brukt på en stund, eller som du tror du ikke liker så godt, og gi dem en ny sjanse. Noen av dem kan overraske deg!