Hvis du bare kjenner til ett fyllepennmerke er det ganske stor sannsynlighet for at det er Montblanc.

Jeg hadde i alle fall ikke noe forhold til verken Platinum, Lamy eller Visconti før jeg begynte å dyppe tærne i fyllepennhavet. Pilot og Pelikan kjente jeg jo for så vidt til, men hadde aldri tenkt over at de også har mer eksklusive penner – og blekk – i sortimentet sitt.

Montblanc har en aura av eksklusivitet. Dette inkluderer også blekkene deres. Flaskene er forseggjorte, og innpakkingen virker solid. Blekkutvalget er kanskje ikke det største og noen av fargene virker litt trauste, men de er pene og oppfører seg fint i mange forskjellige penner og på mange typer papir. Jeg har foreløpig bare skaffet meg en Montblanc-«sko», nemlig Corn Poppy Red.

Fargen er en helt ren og ganske intens rødfarge, ikke for lys og ikke for mørk. Fargevariasjonen kommer best fram i våte splitter. Blekket flyter godt og brukte 20-25 sekunder på å tørke på Rhodia-papiret.

I andre omtaler jeg har lest, blir blekket sammenlignet med Robert Oster Fire Engine Red og Sheaffer Red, men jeg har ingen som ligner i min egen samling.

Selv om jeg i omtalen skriver at blekket har litt kobberaktig skinn, er det en overdrivelse. Det er mer en slags glans eller blankhet som kommer fram i store dråper, slik som for eksempel her på Tomoe River-papiret.

Det ser dessverre ut som om Montblanc har sluttet å produsere Corn Poppy Red, og nå er rødfargen i basissortiment deres i stedet Modena Red. Jeg har ikke testet dette, men flere forståsegpåere sier det er en dårlig erstatning. Synd, for jeg liker Corn Poppy Red godt, og kommer sikkert til å savne det den dagen jeg går tom.

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Fyllepenna.no, og skriver blekkomtaler annenhver mandag (oddetallsuker).