Dette blekket har et veldig passende navn.

I en tynn splitt ser Robert Osters Black Violet nesten helt svart ut. Men i litt tjukkere splitter – eller blandet med litt vann – dukker den mørke, ‘dusky’ fiolette fargen fram. I store dråper på f.eks. Midori-papir, ser vi også litt rød-svart skinn, men jeg har ikke sett det i vanlig skrift.

Det har ikke veldig store fargevariasjoner, bare akkurat nok til å ikke bli kjedelig.

Blekkflyten er fin, og det virker middels vått i alle pennene jeg testa. Noen av blekkene fra Robert Oster har en tendens til å være litt vel tørre etter min smak, men dette er ikke et av dem!

Blekket oppfører seg også ganske bra på mer porøst papir, og fjærer ikke utover. Her ser vi også lettere at blekket ikke er svart, selv om den fiolette fargen ikke kommer så tydelig fram. I Moleskine-notatboka ser det mer mørkegrått ut.

Tørketida er det heller ikke noe å utsette på; på akkurat dette papiret brukte det bare 5-10 sekunder på å tørke, men rundt 20 sekunder er nok litt vanligere. Som vi ser av vanntesten er det ikke vannfast, men vi ser så vidt at blekket har noen blå-grønne undertoner.

Jeg kjøpte blekket hos Tudos tilbake i 2019 (!), så nå var det virkelig på høy tid å teste det litt grundigere. Det er diskret nok til å kunne brukes på kontoret i det daglige, men er likevel litt mer spennende enn et «standard» blått eller svart blekk. Jeg vet ikke om det er høsten som gjør det, men jeg har skikkelig sansen for den dempede, duse fargen – og akkurat nå er det inne på min topp fem-liste over lilla/fiolette blekk.

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og prøver å publisere blekkomtaler annenhver torsdag.