En mørk start på året.

Etter at desember for min del var dominert av en stor dose fargesprakende blekk fra Diamines adventskalender, kjentes det riktig å starte januar med noe litt annet. Årets første blekk under lupen er Robert Oster Melon Tea; et brungrønt blekk i en kald fargetone.

Blekket er mer grønnaktig når det er vått, og blir brunere etter at det har tørket. På Tomoe River-papiret under ser vi også at det har grønt – eller kobberaktig? – skinn i våte felter. Fargevariasjonene er ganske store, særlig i våte splitter – det er gøy!

Blekket er ikke vannfast, men blir ikke helt visket ut av litt vannsøl heller. Tørketida er ganske bra, under 20 sekunder i Sailor-splitten og rundt 30 sekunder i den våte Pelikan-splitten. Det fløt godt i alle pennene jeg prøvde, og virket verken spesielt vått eller spesielt tørt.

Ikke overraskende blør blekket litt utover på porøst papir, som i Moleskine-boka på bildene under. Det blør også gjennom til baksida – men det er fortsatt litt fargevariasjoner!

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Fyllepenna.no, og prøver å skrive blekkomtaler annenhver torsdag.