Sailor Manyo er en blekkserie som (foreløpig) består av 16 blekk, der de åtte første kom i 2019 og de åtte siste i 2020. Navnene på blekkene kommer visstnok fra ulike blomsternavn som går igjen i den klassiske, japanske diktsamlingen Man’yōshū.

Blekkene kommer i de fine firkantflaskene fra Sailor, og inneholder 50 ml blekk.

Nekoyanagi kom i 2019 og var, sammen med Sailor Manyo Haha, et av de blekkene som fikk mest omtale. Det mest påfallende med disse blekkene er nok først og fremst at de begge er flerfargede, på samme måte som f.eks. blekk no. 123 fra Sailors Ink Studio-serie.

Hovedfargen i Nekoyanagi er en dus, lilla pastell, som varierer fra svært lys til litt mørkere rosa-lilla. Mintgrønn er “andrefargen”, og er oftest synlig som en ganske stor og påfallende halo. På papir som Tomoe River (bildet over) og Midori (bildet under) er begge fargene og fargevariasjonene godt synlige.

Fargen blir litt flatere på Rhodia-papiret, men det kan også ha sammenheng med at blekkflyten var litt dårlig i Platinum-pennen jeg brukte der. Blekket virket litt tørt i denne, men fløt fint i Kawecoen og i Pilots litt krevende FA-splitt.

Tørketiden er OK – 20 sek på Rhodia-papiret, litt mer i våtere splitter på Tomoe River. Ellers er det lurt å holde både regn og vannglass unna mens man bruker dette blekket, for det er absolutt ikke vannfast. Blekket fjærer og blør litt gjennom på porøst papir, som i Moleskine-notatboka under.

På baksida ser vi også den mintgrønne “andrefargen”.

Nekoyanagi er forresten det japanske navnet på seljesorten Salix gracilistyla, som på norsk heter rosegullvier. Et ganske passende navn til dette blekket, selv om disse gåsungene ser litt mer rosa ut enn lilla.

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Fyllepenna.no, og prøver å skrive blekkomtaler annenhver torsdag.

Bildene av Salix gracilistyla hentet fra Wikimedia commons:
Salix gracilistyla Mt. Aso
Salix gracilistyla mannelijke bloemen Japan