Når altene i et kor skal synge melodistemmen ber dirigenten dem gjerne om å ta mer plass. Når sopranene får komp- eller andrestemmen blir de ofte pent minnet på at de ikke har melodien akkurat nå, og kanskje kan ta litt mindre plass.

For tida øver jeg meg altså på å IKKE synge melodistemmen. Det krever både konsentrasjon og repetisjon, selv om teksten (dam pa ra pa pa) ikke er så vanskelig å huske.

Dagens blekk er fra Vinta Inks – et forholdsvis nyetablert, filippinsk blekkmerke som har kommet med flere spennende serier og farger de siste årene. Tubbataha er oppkalt etter revene i Sulu-sjøen og er et blekk i «Sheening»-serien. Blekket har en dyp, blå farge med kraftig rød-rosa skinn som er synlig på alle typer papir. Fargen er mettet og forholdsvis mørk, og det er ikke stor fargevariasjoner i den blå grunnfargen.

Selv om jeg synes blekk som har så mye skinn («monster sheeners«) ofte kan være litt seige, flyter dette fint i pennene jeg prøvde (til og med den litt tørre Sailor-splitten!) og det virker egentlig ganske vått.

Det har en ganske OK tørketid til å ha så mye skinn (35-40 sek på Clairefontaine-papir). Det er ikke vannfast.

Blekket oppfører seg fint på de fleste typer papir, og blør bare gjennom på det porøse i papiret i Moleskine-notatboka.

Blekket kommer i en glassflaske på 30 ml og har kork i myk plast. Lokket setter seg gjerne litt fast og det kan drysse litt tørre blekkpartikler, så det er lurt å være litt obs når man åpner flaska. Jeg kjøpte flaska mi hos Cult Pens, og den kostet rundt 150 NOK.

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Fyllepenna.no, og prøver å skrive blekkomtaler annenhver torsdag.