Blyanten er et av de enkleste og billigste skriveredskapene vi har. Det er også et redskap som i grove trekk har vært uendret siden midten av 1800-tallet, og det eneste skriveredskapet gjennom de siste 200 årene som gang på gang har bevist at det både tåler tidens tann, og fortsatt klarer å være like relevant.

Mens andre skriveredskaper, som fyllepenner, kulepenner, filtpenner, skrivemaskiner, datamaskiner etc. har kommet og gått, utviklet seg videre, og jevnt over vært gjennom konstante endringer hele veien, har blyanten for det meste forblitt den samme som den alltid har vært. Ja, man har funnet nye og bedre grafittblandinger, man har prøvd seg fram med forskjellige tretyper i skaftet, og ellers ulike farger og fasonger, men dette er snakk om små justeringer. I det store og det hele er blyanten uendret.

En av tingene som gjør blyanten spesiell er at man bruker den opp ved å skrive med den. Forholdet ditt til en spesifikk blyant vil ikke være et evig forhold, slik det kan være med en fyllepenn. En blyant er per definisjon en begrenset ressurs. Livsløpet kommer helt og holdent an på hvor mye du bruker den, og hvordan du bruker den. Ikke helt uproblematisk hvis man liker blyanter som kommer ut i et begrenset antall, eller kun i en kort periode.

Blyanter er som vinflasker. Man kan samle på dem, men ved å nyte dem bruker man dem også opp. Hver gang du bruker blyanten, legger den igjen en bit av seg selv i arbeidet ditt, og ofrer seg for at dine tanker og ideer skal komme ned på papiret.

Denne flyktigheten gjenspeiles også i streken, som man lett kan viske ut og tegne på nytt, dersom man ikke er fornøyd. Dette setter blyanten i en helt annen posisjon enn pennen. Mens pennen er et formelt instrument som legger igjen noe permanent, er blyanten et kreativt verktøy, hvor man ikke bare kan tilpasse streken mens man tegner den, men også etterpå. Med blyanten er det ingen ting som er hugget i stein, alt kan endres senere.

Blyanten er et enkelt redskap, og i dens enkelhet ligger kanskje nøkkelen til hvorfor den har klart seg så lenge. Den er lett å bruke, den er lett å tilpasse til sine egne behov (ut fra hvordan du spisser den), og den er billig, både å lage og å kjøpe. Den krever lite eller ingen stell eller vedlikehold, er driftssikker, og skriver uansett temperatur eller fuktighet. Samtidig er den kanskje et av de mest ekspressive tegne- og skriveredskapene vi har, ettersom man kan endre strekens kvaliteter etter hvor hardt man trykker. Man kan tegne med den, og skyggelegge med gråtoner, fra en knapt synlig lys grå, til en ugjennomtrengelig svart. Med en blekkpenn er veien kort fra “av” til “på”, men når man bruker blyant er det et hav av nyanser mellom.

Blyanten har egentlig aldri måttet konkurrere med disse andre skriveredskapene. Mens fyllepenner ble utkonkurrert av kulepenner og etter hvert andre typer blekkpenner, har det aldri kommet et annet redskap som virkelig utfordrer blyanten. Skrivemaskiner og datamaskiner har i tur og orden tatt over som de primære skriveredskapene til folk flest, men de har aldri kunnet konkurrere med den enkle, praktiske og ekspressive blyanten. Det er først og fremst pennene som har måttet tåle denne konkurransen.

Selv i dag, hvor vi har nettbrett og smarttelefoner, føles fortsatt blyanten like relevant som den alltid har gjort. Og den brukes av absolutt alle! Fra barnehagebarn til pensjonister, fra fattig til rik. Fra de som akkurat har begynt å tegne og skrive, og til profesjonelle forfattere og kunstnere. Hvor mange andre gjenstander har vi i dag som brukes av en så stor del av befolkningen, i et tilsvarende spenn i alder, ferdigheter og sosial rang? To hundre år etter at masseproduksjonen av blyanter tok til, er det fortsatt ingen som har kommet opp med et annet redskap som gjør jobben like bra, og slik vil det nok også være en god stund til. Lenge leve blyanten!