Det er to spørsmål jeg skal besvare i dagens “Kjartaniske vers”. Det ene er: Finnes det noen lure tips å gi dem som er på sjekker’n for tiden? Jeg skal besvare det spørsmålet systematisk og grundig. Det andre er: Finnes det kolibrier i Langesund? Det er enkelt å svare på. Selvfølgelig finnes det kolibrier i norges vakreste sommerby.

Det betyr ikke at du bare kan løpe ut i naturen i og ta bilder av dem. Du finner dem ikke i skogen. De bor på et avgrenset område. Kolibriene i Langesund holder til i Søndre Strandgata. For dem som ikke er lokalkjent, så er det enklere å finne Papas Pizzeria på torget. Etter du har kost deg med en nybakt italiensk pizza, så kan du ta en tur inn i smuget på venstre side av restauranten. Det kan kanskje virke som du går inn i bakgården til pizzarestauranten, men etter noen få meter vil du oppdage at du er kommet inn i en vakker oase. By-oasen heter Søndre Strandgata. De fleste som har vært der forstår at når det først skulle bo kolibrier i Langesund, så var det naturlig at de slo seg ned der.

I et tidligere innlegg fortalte jeg om måka som satt på kaia en sur og guffen uværsdag. Den konsentrerte seg for ikke å blåse bort i den røffe vinden. Jeg syns den fortjente å bli tegnet. Det viste seg at det ikke var den eneste fuglen som holdt til i Langesund. Kolibriene dukket opp som en bivirkning av å tegne måker. De ble født en deilig solfylt vintermorgen jeg satt på kaia og drømte om varmere dager. Det var som om de ropte etter å få vise seg frem. Blekket og pennesplitten viste seg å innholde mer enn bare måker. Jeg må innrømme at det ikke var helt tilfeldig at denne inspirasjonen dukket opp. Kvelden før hadde jeg slappet av noen timer foran tv-en. David Attenborough hadde fortalt om kolibriarten som på engelsk kalles “The marvellous spatuletail hummingbird“. Attenborough’s stemme og den fantastiske filmingen hadde nok bearbeidet drømmene mine den natten.

I morgensolen stod det klart for meg. Langesund manglet kolibrier. Selv om det var midtvinters, kjente jeg at dette var det rette øyeblikket å skaffe Bamble’s sommerparadis noen flere innbyggere. De ble tryllet frem med en hundre år gammel fyllepenn, et inspirert hjerte og noen dråper kvalitetsblekk. En av de første som ble født var den sjenerte paradiskolibrien Truls.

Kolibriene ble tegnet med en ærverdig gammel Mabie Todd fyllepenn fra tidlig på 1920-tallet. Den er laget av ebonitt. Det er mitt favorittmateriale når det gjelder gamle fyllepenner. Jeg har skrevet om det i et tidligere innlegg. Den myke pennesplitten i 14 karat gull oppfører seg som en malerpensel. Med et lett trykk kan du få til variasjon i bredden på strekene du tegner. Det er ideelt når du vil tegne halefjærene til en paradiskolibri. Du kan tydelig se linjevariasjonen på bildet over. Fyllepennen var fylt med nydelig standard 4001 blåsvart blekk fra Pelikan. Sammen med noen gode Triocolor tegneblyanter fra Koh-I-Noor, var det ingrediensene som skulle til for å gi paradiskolibriene liv. Etter hvert ble de en hel liten gjeng. Jeg er sikker på du kan høre dem om du stopper opp, står helt stille og lytter en kveld du velger å gå innom gata vår.

Neste lørdag, i del II av dette innlegget, så skal jeg presentere deg for den beinharde machokulturen til chilikolibriene. Denne uken skal du bli kjent med casanovaene. Paradiskolibriene får hjertene til å banke fortere. De har lange tradisjoner i å sjarmere det annet kjønn. Bare prøv å forestille deg hvor mange generasjoner med iherdig sjekking som skal til for at kroppen skal begynne å få spesialiserte utvekster. Paradiskolibriene er en slik underlig mutasjon. Kroppene deres har endret seg som følge av den ensporede aktiviteten. Over tid har de fått nye kroppsdeler som hjelper dem å ta flørtingen til en nytt nivå. De har utviklet er to spesialiserte halefjær. Disse fjærene bruker de til å imponere damene på spektakulært vis.

Er du på sjekker’n for tiden? Syns du det er krevende? Du er ikke alene. Til alle tider har det å få seg en partner vært en krevende oppgave. Det nytter ikke sitte i stua og tro at en dag kommer din elskede til å ringe på døra. Det er ikke sånn det skjer. Du må opp av stolen og kaste deg ut i det. Spillereglene er kaotiske på sitt beste. Fallhøyden er stor. Grensen mellom det å bli oppfattet som slesk og innpåsliten, og det å oppleves som oppmerksom og nær, kan noen ganger være uforståelig hårfin. Kjærligheten ramler ned i fanget på noen. Rosa skyer og knuste hjerter er vanlige ingredienser. Noen trenger ikke å anstrenge seg. De har hemmelige krefter som tiltrekker seg andre uten å brenne en kalori. Andre kan lage nitidige planer, snu verden på hodet, og likevel oppleve at anstrengelsene er til ingen nytte. Er det noen grunn til å være med på denne galskapen? Paradiskolibriene mener i hvert fall det.

Bildene i dette innlegget viser strategiene til Lorenzo, Julio, Kristian, Tore, Truls og Diego. Livene deres dreier seg stort sett om å imponere damer. De er topptrente spesialister i sin merkelige idrett. De har en samlet kompetanse det kan være verd å studere nærmere. Ingen sjekker helt som disse gutta. De er bokstavelig talt skapt for det de driver med. De lykkes ikke hver gang, men de satser høyt og gir seg aldri. De er ikke redd for å vise seg frem. Sjenerte Truls er et unntak. Når de vifter med halefjærene vet du at de mener alvor.

Hvordan strategiene deres skal oversettes til mer menneskelig sjekking er jeg ikke helt sikker på, men visse grunnleggende prinsipper synes å komme til syne. Jeg har utforsket detaljene og gjort en systematisk analyse. Jeg har kommet frem en liste jeg mener kan være verd å ta på alvor. Noen av punktene støttes av forskning. Hvilke vil jeg ikke avsløre. Noe må du finne ut av selv. Følgende ti punkter ser ut til å være suksesskriterier for sjekkende paradiskolibrier:

1. Øvelse gjør mester
2. Utholdenhet nytter
3. Det hjelper å være tydelig med sine intensjoner
4. Nystelte fjær er alltid lurt
5. Vil du bli sett, så må du være synlig
6. Den hender gode «moves» imponerer
7. Det er krevende å være på sjekker’n når andre stjeler oppmerksomheten
8. Det er ingen premie for andreplass
9. En vakker handling sier mer enn tusen ord
10. Det er bedre å rødme etter å ha gjort sitt beste enn å angre for at du aldri forsøkte

Jeg kan selvsagt ikke garantere for at paradiskolibrienes fremgangsmåte vil lykkes for deg. Denne uken har jeg vært gift i 30 år, så jeg er antagelig ikke kvalifisert til å uttale meg om sånt. Kanskje sjekkes det på måter i 2020 som er helt ubegripelig for noen som giftet seg i 1990. Men, om det er slik at ingenting er nytt under solen, og sjekking er like uklart som det alltid har vært, så har jeg kanskje bidratt til litt god forvirring på et mer svevende kolibrisk nivå.

Enhver likhet med nålevende eller døde paradiskolibrier er tilfeldig og er ikke tilsiktet.

Illustrasjoner og bilder
Alle tegninger i denne spalten er laget av Kjartan Skogly Kversøy om ikke annet står skrevet. Det samme gjelder bildene i spalten.

Kjartan Skogly Kversøy er fast skribent på Fyllepenna.no, og hans spalte “Kjartaniske vers” kommer ut hver lørdag.