Den 10. august 1784 signerte William Weddell en kontrakt. Kontrakten var mellom han og hans navnebror sheriff William Danby sammen med en rekke andre lokale myndighetspersoner med foreskrevet mandat. William Weddell hadde blitt valgt til å representere borgerne av distriktet Malton i det britiske parlamentet. Dette var selve dokumentet som bekreftet saken. Han hadde blitt valgt inn i underhuset for tredje gang. Ved å fremvise dette dokumentet, med alle de korrekte underskriftene og sheriffens eget lakksegl på plass, kunne William Weddell møte opp i parlamentet og kreve et sete i underhuset.

Jeg har fått tilgang til selve dokumentet i originalversjon. Dette er det faktiske dokumentet William Weddell brukte for å slippe inn i parlamentet en sensommerdag i 1784. Det ligger her ved siden av meg på skrivebordet. Jeg får nesten lyst til å ta flyet til London og teste hva som ville skjedd dersom jeg møtte opp i resepsjonen til parlamentet og viste det frem. Det er utrolig at et sånt interessant dokument er å få tak i på auksjon. Det er samtidig viktig å være klar over at det finnes mengder av britiske dokumenter fra 1700- og 1800-tallet til salgs. De er vanligvis både rimelige og av god kvalitet. De er ofte skrevet på pergament (“papir” laget av dyreskinn) eller vellum (“papir” laget av kalveskinn). De er gjerne skrevet for hånd med fjærpenn og med jerngallusblekk. Kombinasjonen av dyreskinn og jerngallusblekk gjør at dokumentet ofte har en holdbarhet på mange hundre år. Dersom de blir tatt godt vare på kan de overleve i tusen år eller mer.

For den som ønsker å samle på gamle ting med historie, og som ikke har all verden å rutte med, så er britiske dokumenter en drøm. Er du litt heldig, så inneholder de ikke bare nydelig lesbar håndskrift og interessant historie, men av og til kan du også få med deg et kjent navn på kjøpet. Denne gangen har jeg vært skikkelig heldig. Jeg samler på slike dokumenter både på grunn av den nydelig håndskriften og den høye kvaliteten. Vel så viktig er det at de gir en unik og direkte tilgang til fortiden. Dokumentene jeg kjøper kan være siste rest av minner om personer, hendelser og steder. William Weddell’s minne hadde nok overlevd fint uten min innblanding.

Dagens innlegg er altså skrevet med utgangspunkt i et dokument jeg nylig fikk tak i. Jeg syns det er utrolig med tanke på hva jeg betalte for det. Jeg lurte ingen. Selgeren var fullt klar over hva han solgte. Han er en profesjonell forhandler av slike gamle papirer. Han var nok også brukbart fornøyd med salget. Det sier noe om hvor mange lignende dokumenter som er å få tak i. Stopp og tenk over hva jeg forteller her. Dokumentet som jeg har liggende ved siden av meg er 240 år gammelt! William Weddell har selv håndtert dette papiret sammen med andre fra det britiske parlamentet. Kanskje kan vi til og med finne rester av deres DNA om vi undersøker det nøye.

Georg den tredje var konge i 1784. Han var bestefaren til den kommende dronning Victoria. Dette er altså en stund siden. Dokumentet er en kontrakt med underhuset i det britiske parlamentet. Tenk på det. Parlamentsmedlemmet var i tillegg kjent og har fortsatt historisk interesse. Om ikke det skulle være nok, så representerte han distriktet Malton sammen med den kjente filosofen Edmund Burke. Wow, tenker jeg og kjenner det kiler i magen! Gjør ikke du? Jeg aksepterer samtidig at det ikke er alle som opplever samme grad av entusiasme for gamle rare ting som jeg.

Det var mange formelle ting som måtte på plass når du var blitt valgt inn som representant i underhuset. Det var blant annet nødvendig å underskrive en kontrakt. Dagens stortingsrepresentanter gjør det på lignende måte. Vi skal komme tilbake til innholdet etter hvert. Først noen ord om William Weddell. Det finnes en byste av ham i Ripon Cathedral i North Yorkshire. På sokkelen står det: ‘In all the works of Art and genius No Man ever possessed a more correct Judgement, or a more discriminating Taste.’ Det er en frisk påstand å sette på et minnesmerke i en katedral. Noen hevder altså at William Weddell var et geni som hadde den beste dømmekraften og den beste smaken av alle mennesker som hadde eksistert frem til dette punktet i historien. Hvem var så denne mannen som fikk hedersplassen i en katedral som ble etablert på 660-tallet? … og som fikk lov til å sette opp det vakreste monumentet i katedralen?

William Weddell arvet seg til stor rikdom før han fylte 26 år. Han giftet seg til enda litt til. Han var rik, stolt, intelligent og modig. Ryktet skal ha det til at han en gang utkjempet en duell mot Hertugen av Grafton. Uenigheten skulle visst nok handle om hvem som hadde retten til å kurtisere enkefru Harris. Jeg vet ikke hvem som vant duellen, men William overlevde i hvert fall. Jeg aner heller ikke om William fikk anledning til å kurtisere enkefru Harris. William og enkefruen ble i hvert fall aldri gift. Han giftet seg i stedet med Elizabeth Ramsden. Hun var halvsøsteren til Lady Rockingham. Lady Rockinghams mann, Markien av Rockingham, ble en viktig støttespiller for Weddell hele livet.

I 1762 var begge foreldrene til William døde. Samme året døde også hans eldre bror. Han arvet dem alle. Kort tid etter siste begravelse valgte han å begi seg ut på en 3-årig dannelsesreise i Europa (Grand Tour). Det var vanlig blant de rike også i Norge. Han kom hjem som en erfaren og forfinet gentleman. I Roma fikk han malt sitt portrett av den kjente kunstneren Pompeo Batoni. Bare de aller rikeste og de mest forfengelige fikk den æren. Han ble i den samme perioden også en samler av gobeliner og statuer. Mange av dem er fortsatt å finne i det fantastiske godset hans. Godset heter Newby Hall.

En av samlingens mest kjente gjenstander var statuen Barberini Venus. Den ble i sin tid kjøpt av William Weddell av den kjente engelske antikvitetshandleren Thomas Jenkins. Ryktet sier at dette var den statuen som gikk for den høyeste prisen i løpet av hele 1700-tallet. William Weddell hadde øye for kvalitet. Statuen ble solgt videre til en sjeik fra Qatar i 2002 for nærmere 8 millioner britiske pund (over 80 millioner norske kroner). Newby Hall er i dag en turistattraksjon og store deler av samlingen til William kan du fortsatt finne der. Samlingen av statuer regnes som en av Storbritannias fineste. Her finner du også kjente statuer som er over 2000 år gamle.

Newby Hall er verd et besøk. Det er nesten ingen ende på de fantastiske historiene som kan fortelles når du blir kjent med William Weddell og hans nærmeste familie. Faren til William Weddell’s arving, Lord Grantham den andre, kan hevdes å være den som gav bort Amerika. Det er sikkert en artig anekdote å fortelle i familieselskaper. Lord Grantham tegnet opp selveste uavhengighetserklæringen.

På vei opp til billiardrommet henger også et gjeldsbrev (IOU) fra kong Karl II (Charles II) av England. Gjelden er fortsatt utbetalt. Kongen skyldte Sir Robert Vyner 400.000 Guineas i gullmynter. Et tilsvarende antall gullmynter ville i dag koste i overkant av 70 millioner pund. Kongen var blakk da han kom hjem fra eksil og måtte ha økonomisk hjelp. Sir Robert Vyner stilte opp som kongens personlige bankmann. Sir Robert Vyner var i sin tid Englands rikeste mann og laget blant annet kronen som også kong Charles III (2022) nylig ble kronet med. Etterkommerne til Sir Robert Vyner liker å spøke med at kong Karl II var den første i England som gikk personlig konkurs og at familien bidro til å redde kongehuset.

Her er et utdrag av kontrakten som bekreftet at William Weddell hadde retten til en plass i underhuset i 1784 på vegne av distriktet Malton:

“This Indenture made the Tenth day of August in the Twentyffourth year of Reign of our Sovereign Lord George the Third King of Great Britain and so forthe and in the year of our Lord One Thousand Seven Hundred and Eightyffour Between William Danby Esquire Sheriff of the County of York of the one part and James Preston Borough Bailiff of Malton in the said County and the Reverend John Cleaver (+ mange navn) (…) and others Burgesses of the said Borough then and there present of the other part Witnesseth that by Virtue of his said Majesty’s writt to the said Sheriff (…) and by Virtue of a precept thereupon from the said Sheriff to we dirated for the choosing (…) Borough of Malton aforesaid (the person mentioned earlier strictly/only) have chose William Weddell Esquire and Burgess (citizen of the Borough) to serve in the said Parliament for the Borough And have given and granted to the said Burgess full and efficient power for themselves and the commonallity of the said Borough to do and Consent to those things which in the said parliament by the blessings of God, shall happen to be oredered according to the Tenour of the said writt and precept in witness whose of to the one part of these Indentures the said Sheriff hath put to the Seal of his office and to the other part of these Indentures and the Bailiff and Burgesses whost NAmes are hereunto Subscribed have hereunto set their hands and Seals the day and first above written” Signert William Danby Sheriff

Referanser
Referansene er å finne i blå skrift i teksten. Den blå teksten er lenker til den aktuelle referansen.

Foto
Alle bilder er tatt av Kjartan Skogly Kversøy