I vinter ble jeg kontaktet av en dame som hadde en del gamle blekkflasker hun ønsket å selge. Hun sendte meg også bilder av dem, og det viste seg at de fleste av dem hadde norske etiketter. Jeg klarte ikke å dy meg, og endte opp med å kjøpe dem alle. Etter litt research åpnet det seg en helt ny verden for meg som jeg ikke visste om fra før. Det fantes jo en hel haug med norske blekk!

Norge hadde så vidt jeg har klart å finne ut ingen fabrikker som kun laget blekk, men det var mange kjemiske fabrikker som hadde blekk i sortimentet sitt, sammen med andre produkter som grønnsåpe, vademecum, skopuss, geværolje, tannkrem og så videre.

Norsk kunngjørelsestidende opererte i en del år med lister over norske papir, blekk og andre skrivesaker som var godkjent for bruk i statstjenesten. Listene jeg har funnet er fra 30-tallet, og her kunne man finne følgende oppføringer under blekk:
– Norsk Aktieselskap Barnengens Tekniske Fabrik, Oslo – Barnengens Normal-Blekk
– Norsk Aktieselskap Barnengens Tekniske Fabrik, Oslo – Barnengens Skrive- og Kopiblæk
– Eckell & Holmby, Oslo – Holmby’s Skrive & Kopi-Blekk
– Carl A. Høyers Stomatolfabrikk, Oslo – Ørneblæk
– C. N. Rode & Karko A/S, Oslo – Karko Skrive og Kopiblekk
– Aktieselskapet Tento, Oslo – Tento Dokumentblekk

Det var mange andre blekkprodusenter også, No-To-Fa, Elfab, Brandts, Aga, for å nevne noen. I dette innlegget velger jeg likevel å fokusere på de fem fabrikkene som er nevnt i listen over her. Jeg har mye researcharbeid foran meg enda før jeg på noen som helst måte kan anse meg selv som en ekspert på norske blekk, men har prøvd å finne litt grunnleggende informasjon om disse fem blekkprodusentene. Hvis noen av de som leser dette innlegget har kunnskap om dette temaet setter jeg pris på kommentarer!

Barnengen

Barnengens tekniske fabrikk var opprinnelig svensk, og den første fabrikken deres ble anlagt i Stockholm i 1886 av grosserer Johan Wilhelm Holmström. Fabrikken fikk navn etter stedet den lå på: Barnängen. Til å begynne med var det først og fremst blekk som ble produsert her, i tillegg til noe parfyme. Etter som årene gikk vokste selskapet, og startet opp flere fabrikker, både i Sverige og i andre land, deriblant Norge, med en fabrikk på Lysaker i Oslo. Produksjonen omfattet etter hvert såper, sminke, vaskemidler, brus- og bakepulver m.m. Barnengens var nok både det største og mest kjente blekkmerket her til lands i mange år.

Eckell & Holmby

Adolf Eckell og Johan August Holmby startet sitt firma i 1901, men Holmby var eneinnehaver fra 1912, da Eckell trakk seg ut for å starte sitt eget firma. Til å begynne med produserte de litt forskjellige kjemiske artikler, men etter hvert penset de seg inn på blekk og klebestoffer til kontorbruk. Eckell & Holmby var den første norske fabrikken som produserte stempelputer (Kløver stempelpute) og flytende gummi (Monopol-gummi). Selskapet var blant de største i landet i denne bransjen. Johan August Holmby døde i 1974. Mye tyder på at fabrikken fortsatt var i drift på det tidspunktet, men jeg er usikker på hva som skjedde med selskapet etter det.

Ørneblekk

Ørneblekk var et velkjent blekk her til lands i mange år. Kanskje var det det spesielle navnet som gjorde at dette blekket nærmest ble et folkebegrep. Blekket ble laget av Carl A. Høyers Stomatolfabrikk. Stomatol var en type antiseptisk munnvann, som senere også kom som tannkrem (Norges første masseproduserte tannkrem, faktisk). Carl A. Høyers munnvann var godt nok til at Roald Amundsen hadde med en del flasker på sin Sydpol-ekspedisjon i 1911-1912. Høyer var bedriftens innehaver helt fram til han døde i 1932. Selskapet var da Norges største produsent av tannpleiemidler. Familien fortsatte å drive fabrikken fram til den ble solgt tidlig på 70-tallet.

Ørneblekket er det vanskeligere å finne noe særlig informasjon om, og det var nok ikke blekkproduksjonen som var førsteprioritet hos Carl A. Høyer. Likevel ble Ørneblekk-navnet nærmest en institusjon, og folk sa ofte “ørneblekk” i stedet for bare å si “blekk”. For eksempel i dette lille diktet som ble skrevet som en hyllest til sjakkspillet, og sto på trykk i Tidens krav, 5. oktober 1946:

Til opptrekkeren
Ja, du gjorde gode trekk.
Jevnt og pent du tryllet vekk
alt av skrik og skrål og skrekk
bak parnassets hekk.

Skrivende med Ørneblekk,
høy i hatten a la Smekk.
Det er et av mine trekk.
Fredelig, men frekk.

Takk for dine gode råd.
Vi vil øve sjakkens dåd
på de fir’ og seksti felt,
for vår kongehelt.

Dikteren var anonym, og ble bare kredittert som “Bremsnesspiller“.

C. N. Rode & Karko

Apotekeren Carl Nicolai Rode (1833-1905) grunnla selskapet sitt i Porsgrunn i 1863. Til å begynne med var det et apotek, men i 1880 solgte han apoteket og flyttet til Oslo, hvor han startet en kjemisk-teknisk fabrikk. C. N. Rode var en av de første som masseproduserte blekk her til lands, i tillegg til andre kjemiske og medisinske produkter. Så vidt jeg har klart å finne ut, ble Karko kjemiske fabrikk grunnlagt i 1923. Denne fabrikken ble kjøpt opp av Rode i 1928. Da selskapet feiret hundre år i 1963 hadde de kun hatt to innehavere. Rolf Rode hadde tatt over driften i 1904, og satt imponerende nok fortsatt som disponent i 1963. Jeg har ikke funnet ut hvor lenge selskapet var i drift.

Tento

Tento ble grunnlagt i 1925, som en del av Toten Cellulosefabrikk. I første omgang laget de skriveblekk og trykkfarger til aviser, og tanken var at de kunne utnytte avfallsstoffer fra cellulosefabrikken til dette formålet. I 1937 ble Tento flyttet til Drøbak. Etterhvert utvidet de sortimentet til å også inkludere maling, lakk, impregneringsmidler, skismurning m.m. Selskapet var fortsatt i drift i 1970, men jeg har ikke funnet ut hvor lenge de holdt på etter det.

Som jeg nevnte innledningsvis er jeg fortsatt i startfasen på arbeidet med å finne ut mer om norske blekk. Dette er nok et tema som vil følges opp i fremtidige blogginnlegg.