Hopp til innhold
Pennen er mektigere
  • Hjem
  • Ord og termer
  • Arkiv
  • Kategorier
  • Til salgs
  • Om oss
  • Kontakt
  • Search Icon

Pennen er mektigere

En blogg om håndskriving og skriveredskaper

Norsk penneuke – Den norske fyllepennfabrikk/Pan

Norsk penneuke – Den norske fyllepennfabrikk/Pan

14. mai 2020 Anders Kristiansen Kommentarer 13 kommentarer

Eberhard Bredesen Oppi ble født i Hof i Solør i 1878. Han flyttet til Oslo da han var 14 år, og var tidlig en entreprenør. Han startet sin egen bedrift, Eberh. B. Oppi, da han var 18. Han holdt på i litt forskjellige bransjer, blant annet detaljhandel, men rundt 1901 penset han seg inn på trykkeribransjen, og startet kunstforlag.

Forlaget spesialiserte seg på prospektkort, som var en forholdsvis ny artikkel på dette tidspunktet, og som inntil da stort sett var importert fra utlandet. Firmaet hadde etter hvert flere fotografer ansatt som reiste rundt i Norge og tok bilder til forlagets kort. Et googlesøk på «Eberh. B. Oppi» i dag vil gi mange treff på disse bildene, og si litt om hvor stor aktør forlaget var i denne bransjen i mange år. Forlaget ga også ut en del bøker. En av de mest kjente var kanskje «Norges musikkhistorie» fra 1921, et tobinds verk som ble en sensasjon da det kom ut. Det var det første verket som prøvde å samle hele den norske musikkhistorien mellom to permer, og ble den gang sett på som banebrytende, og uten sidestykke i norsk litteratur.

Forlaget var nok den største delen av Oppis firma, men han drev også med andre ting. Han importerte for eksempel sigarer og fyllepenner, og var eneimportør av Sheaffer-penner til Norge i mange år. Tidlig på 30-tallet begynte han også å selge Pan-penner. Det er usikkert om disse pennene ble produsert i Norge, eller om de ble importert fra utlandet. Det var først på slutten av 30-tallet at de begynte å reklamere med at pennene var norske. Det som derimot er sikkert, er at Oppi registrerte Den norske fyllepennfabrikk i Oslo handelsregister 6. januar 1940. Det kan altså godt tenkes at firmaet hans hadde produsert fyllepenner i en tiårsperiode allerede, men nå var det offisielt.

Reklame fra 1931.
Reklame fra 1933.
Reklame fra 1934.
Reklame fra 1939.

Timingen hans var derimot ikke helt heldig. Tre måneder senere ble Norge okkupert av tyskerne, og det er uvisst hvor stor produksjon fyllepennfabrikken hadde under krigen. En annen hendelse som antakelig satte både kunstforlaget og fyllepennfabrikken litt på vent var at Eberhard Oppi selv brått døde 1. mai samme år.

Logoen til Eberh. B. Oppi, som man bl. a. finner igjen på mange av splittene til Pan-pennene.
To Pan-penner og et par ekstra hetter fra før krigen.

Tidlig på høsten 1945 begynte det å komme annonser i diverse aviser om at Den norske fyllepennfabrikk igjen kunne ta imot penner til reparasjon og service, og at de hadde fått inn et begrenset antall gummislanger til Pan-penner. Det er som sagt grunn til å tro at produksjonen i hvert fall bremset opp betydelig under krigen, om den ikke stoppet helt. På slutten av 40-tallet kan ikke Pan og Den norske fyllepennfabrikk ha vært et kjent merke for folk flest, for man ser i avisartikler om både Omon og Dorn at de trodde de var de eneste i Norge som laget fyllepenner da de startet opp rundt 1950.

Bilde tatt i forbindelse med at Eberh. B. Oppi A/S feiret 50 år i 1946. Det er uvisst hvem mannen på bildet er, men man kan se den gamle Pan-logoen på hylla i bakgrunnen. Bilde: Eberh. B. Oppi A/S
Bilde av utstillingsmonter, tatt i forbindelse med 50-årsjubileet i 1946. Her kan man også se den gamle Pan-logoen. Bilde: Eberh. B. Oppi A/S

På starten av 50-tallet var i hvert fall Den norske fyllepennfabrikk godt i gang igjen, med ny logo og et stort utvalg av penner i ulike prisklasser. De holdt det også gående mye lenger enn de andre norske fyllepennfabrikkene. Mens de to andre norske fyllepennfabrikkene bare holdt på i noen få år, klarte Eberh. B. Oppi å holde driften oppe i flere tiår. De kom tidlig inn på skolepenn-markedet, og dette var nok et sjakktrekk som gjorde at de overlevde en god stund etter at folk flest hadde sluttet å bruke fyllepenner.

Disse bildene er fra en reklamevideo fra 1958. Man kan se videoen på Nasjonalbibliotekets nettsider ved å trykke på denne lenken.

Til å begynne med ble pennene laget for hånd, og dreid av celluloidstaver på fabrikken i Oslo. Splittene ble importert fra Tyskland, og var laget av Bock, men stemplet med Oppis logo. Utover 60-tallet, etter hvert som kulepennene begynte å ta over, og færre folk kjøpte fyllepenner, gikk de mer og mer over til å selge skolepenner. Men å lage fyllepenner for barn, og for skolen, er noe helt annet enn å lage penner for voksne. Prisene måtte ned, og det måtte nødvendigvis gå på bekostning av noe. Man fant ut at det var mye rimeligere å støpe delene i plast i stedet for å dreie dem for hånd. Pennefabrikken i Norge gjorde ikke dette selv, men kjøpte deler fra Tyskland som kun ble montert i Norge. På den måten kunne de mer eller mindre halvere prisene. Det var altså bare i en 10-15 år, fra ca. 1950 til litt utpå 60-tallet, at fabrikken faktisk laget pennene selv. Til gjengjeld er disse pennene utrolig flotte. Pennene som kom senere var av noe dårligere kvalitet. Plasten hadde lett for å sprekke, og splittene var ikke lenger like gode.

Øverst: en Pan 53 i originalesken. Esken inneholdt også en liten bruksanvisning, og et garantibevis som lovte garanti i ubegrenset tid.
Nederst: Pan De Luxe skolepenn med originalesken.

Pan-pennene fikk ofte navn etter prisen. En Pan 27 kostet 27 kroner, og de hadde også Pan 35, Pan 40, Pan 45 etc. Det var noen unntak fra denne regelen. Pan Jr., var for eksempel den billigste modellen de hadde på 50-tallet, mens Senior var en av de dyrere utgavene. Pan 52 og 53 fikk angivelig navn etter året de kom ut, og ikke etter prisen (de kostet rundt 40 kr). Toppmodellen het Pan Diplomat. Dette var en oversize-penn, og kostet 75 kroner på midten av 50-tallet. Bortsett fra Diplomaten var de fleste modellene av omtrent samme størrelse, og kan kanskje sammenlignes med Pelikan M400 i dag. De hadde også såkalte «damepenner», som var litt mindre i størrelsen.

Pan Junior. De fleste av disse hadde trykknappfylling, men den nederste har stempelmekanisme. Stempelfylte Pan-penner begynte å komme tidlig på 60-tallet.
Pan 27.
Pan 35.
Fra øverst: Pan 30, Pan 40 damepenn, Pan 45 og Pan Senior.
To Pan 52 og tre Pan 53.
Størrelsessammenligning mellom Pan 40 damepenn, Pan 53 Standard og Pan Diplomat Oversize.
Splittene på de to øverste er like store, selv om pennene i seg selv har forskjellig størrelse. Diplomaten derimot, har en mye større splitt.
Reklame fra 1954.

På 60-tallet hadde de modellnavn som Formpoint, Superpoint og Reform. Disse var stempelfyllere (tidligere Pan-penner var nesten utelukkende trykknappfyllere), og antakelig noen av de første Pan-pennene som ble kjøpt fra Tyskland og kun montert i Norge. Skolepennene, som ble hovedfokuset til fabrikken fra andre halvdel av 60-tallet, hadde navn som 1350, 1550, 1875 etc. (de kostet hhv. kr. 13,50, 15,50 og 18,75). De var i utgangspunktet så og si de samme modellene, men etter hvert som prisene gikk opp ble navnet endret for å gjenspeile hva pennen kostet. De hadde også en serie med penner som het De Luxe, som må kunne betegnes som skolepenner i forkledning, med en mer voksen målgruppe. En av de siste skolepennene de solgte het ganske enkelt Pan Start.

Reklame fra 1962.
Tre penner fra tidlig på 60-tallet. Øverst en Pan Superpoint, på midten en Pan Formpoint, og nederst en Pan Junior. Alle er stempelfyllere.
Et utvalg skolepenner.
Designet på skolepennene endret seg ikke så mye fra slutten av 60-tallet og til midten av 80-tallet, men utseendet på splittene varierte litt.
Pan solgte også sett med fyllepenn/kulepenn. Dette er trolig fra slutten av 60-tallet.
Sett med Pan Superpoint fyllepenn/kulepenn fra tidlig på 60-tallet.
Utstillingsvindu med Pan-penner, 1966.
Reklame fra 1968.
Reklame fra 1969.
Reklame fra 1970.
Reklame fra 1971.

Montering av skolepenner preget driften fra 60-tallet og utover, og disse pennene var de mest populære fyllepennene i den norske skolen i mange år. Firmaet var fortsatt i drift i 1982, da Aftenposten kom på besøk for å lage en reportasje om dem. Da var det kun to ansatte som jobbet med fyllepennene. Hvor lenge de fortsatte med penner etter dette vites ikke.

Aftenposten, 3. mars 1982.

Den norske fyllepennfabrikk var uten tvil den mest vellykkede fyllepennfabrikken i norsk historie. Pennene de laget var jevnt over av høy kvalitet, og de ble solgt i absolutt hele landet. Mange nordmenn som gikk på skolen på 60-, 70- og 80-tallet husker fortsatt skolepennene fra Pan godt.

Eberh. B. Oppi A/S, kunstforlaget og fyllepennfabrikken, ble meldt oppløst i august 1995. Firmaet, som ble grunnlagt av en 18-åring i 1896, rakk altså å bli nesten hundre år gammelt før det gikk under.

Print Friendly, PDF & Email

Historikk,Norsk historikk
Celluloid,damepenn,de luxe,den norske fyllepennfabrikk,diplomat,eberh. b. oppi,formpoint,fyllepenn,fyllepennfabrikk,kunstforlag,Pan,pan norsk,skolepenn,stempelfyller,superpoint,trykknappfyller

Innleggsnavigasjon

FORRIGE
Norsk penneuke – Dorn/College fyllepennfabrikk
NESTE
Norsk penneuke – Norske blekkprodusenter

13 kommentarer til “Norsk penneuke – Den norske fyllepennfabrikk/Pan”

  1. Eva Henriksen sier:
    26. juni 2022, kl. 14:35

    Ønsker å kjøpe en Pan fyllepenn

    Svar
    1. Anders Kristiansen sier:
      26. juni 2022, kl. 16:17

      Hei Eva! Det gjelder å følge med litt på Finn.no, og sjekke det som måtte finnes av loppemarkeder, bruktbutikker, antikvariater og lignende i nærheten av der du befinner deg. Pan var populære penner i sin tid, så de dukker opp rundt omkring hvis man bare holder utkikk etter dem 🙂

      Svar
      1. Hans sier:
        8. september 2022, kl. 16:09

        Har en pan Jr. Hvilken verdibasert den?

        Svar
        1. Anders Kristiansen sier:
          8. september 2022, kl. 20:22

          Hei Hans,
          Jeg er litt usikker på om jeg forstår spørsmålet ditt. Er det verdien på pennen du lurer på? Det kommer veldig an på hvilken tilstand den er i, og om den har gull- eller stålsplitt. Om den er i god stand vil jeg gjette at man kunne fått rundt tusenlappen for den hvis den har gullsplitt. Litt mindre hvis splitten er av stål. Kanskje rundt 750,-. Så må man trekke fra litt hvis ikke fyllemekanismen virker som den skal. Hvis pennen har mye bruksmerker, rust, riper etc. taper den seg en god del mer i verdi.

          Svar
          1. Hans Joacim Bakke sier:
            10. september 2022, kl. 08:44

            Hei. Gikk litt fort i svingene, så det ble litt skrivefeil😅 var verdien jeg lurte på ja. Hvordan ser man om det gull eller stål? Pennen ser ut til å virke som den skal og er lite merker på den.
            Takk for svar.

          2. Anders Kristiansen sier:
            10. september 2022, kl. 17:18

            Hvis det er en gullsplitt skal det stå «14KT» og/eller «585» på den.

  2. Hans sier:
    11. september 2022, kl. 15:38

    Står «Degussa» + en logo «1 Qual»

    Svar
    1. Anders Kristiansen sier:
      11. september 2022, kl. 22:18

      Ah, ok. Da er det ikke en original Pan-splitt som står på. Degussa var populær å bruke som erstatningssplitter her til lands. Jeg tipper det er en gullsplitt, i så fall. Det kan for eksempel hende at den originale eieren opprinnelig kjøpte en Pan Jr. med stålsplitt, og senere oppgraderte til en splitt i gull. Det blir naturligvis bare spekulasjon fra min side.

      Svar
      1. Hans Joacim Bakke sier:
        14. september 2022, kl. 11:11

        Hva vil du si verdien på pennen ligger på da?
        Kan det hende at Pan Jr hadde Degussa sin splitt i den perioden pennen ble importert i sin helhet fra Tyskland?

        Svar
        1. Anders Kristiansen sier:
          14. september 2022, kl. 13:05

          Jeg tror ikke det har så mye å si for verdien om det er en Pan- eller Degussa-splitt.

          Svar
  3. Ard van der Heijden sier:
    23. november 2022, kl. 13:24

    Hei!
    Jeg kjøpte en PAN fyllepenn på bruktbutikken. Den har trykknappfylling, gullsplitt (‘warranted 14 karat 585’) og det står ‘T 170’ på siden. Jeg kjøpte den i en eske som sier ‘PAN senior’ og ‘PAN F’. Jeg er usikker om esken tilhører til pennen.
    Jeg finner ingenting om pennen (T 170) på nettsiden (eller andre nettsider). Vet du ingenting om typen?

    Takk!

    Svar
    1. Ard van der Heijden sier:
      23. november 2022, kl. 15:39

      Beklager. Jeg mener: Vet du noe om typen? (Jeg bor ikke i Norge).

      Svar
      1. Anders Kristiansen sier:
        23. november 2022, kl. 20:59

        Hei Ard! Det kan være at T170 var en modell de hadde før krigen, før de begynte å produsere pennene på fabrikken i Oslo, men antakelig importerte delesettene fra Tyskland. Jeg har et par førkrigspenner fra Pan som det står «150» på, og pennene de kom med etter krigen var gjerne nummerert eller navngitt på en annen måte, så det er den beste teorien jeg har. Det at den har en splitt med engelsk skrift, og kanskje uten den runde «Oppi»-logoen (?) tyder også på at dette var før krigen. Jeg vil gjette at esken egentlig tilhører en nyere Pan-penn. Jeg tror Pan Senior-pennene kom først etter krigen, og hvis dette var en Senior ville det også ha stått på siden av pennen.

        Det kan hende jeg kan si litt mer om pennen hvis jeg får se et bilde eller to av den. Hvis du vil, kan du sende meg det på anders@pennenermektigere.no, så kan jeg se om jeg blir noe klokere. Det er uansett interessant å se bilder, ettersom T170 er en modell jeg ikke har visst om før nå.

        Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Ny til fyllepenner?

  • 10 Gode grunner til å skrive med fyllepenn
  • Nybegynnerens guide til fyllepenner
  • Topp fem starterpenner
  • Guide til fyllepennvask
  • 10 myter om fyllepenner
  • Norske ord og termer

Tilfeldig innlegg:

Blekkfang – Sailor Ink Studio no. 123

Gjensyn med en halvgammel favoritt. Da Sailor slapp 100 blekk i serien Ink Studio i 2019 fikk jeg litt hodebry: For det første, hvordan skulle jeg velge hvilke blekk jeg skulle skaffe meg? Jeg hadde verken råd eller plass til (eller, la oss være ærlige, bruk for…) å kjøpe alle de hundre blekkene! Jeg…

Les mer Les mer

Print Friendly, PDF & Email

Faste spalter

  • Søndagssplitten
  • Kjartaniske vers
  • Blekkfang
  • Nylig fylt

Norske skriveredskaper

  • Den Norske Fyllepennfabrikk / PAN
  • Dorn / College
  • OMON
  • Arnold Wiig
  • Norsk Reynolds
  • Norske Ballografverker
  • Norske blekkprodusenter
  • Den Norske Blyantfabrikk / Oslo Blyantfabrikk

Nyttige lenker

  • Sosiale medier:
  • Pen Addicts Norway (Facebook)
  • Nettbutikker:
  • Tudos
  • Lush Dive
  • Lille Notis
  • Fru Steens

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
© 2023   Alle rettigheter forbeholdt.