Ny måned, nye kombinasjoner av penner og blekk! Jeg likte veldig godt det jeg gjorde sist, hvor jeg valgte ti tilfeldige penner fra samlingen min og trakk et tilfeldig blekk til hver penn, så jeg bestemte meg for å gå for nesten samme innfallsvinkel denne måneden også.

Som sist trakk jeg ti tilfeldige penner fra samlingen, og ti tilfeldige blekk. Forskjellen fra sist er at jeg denne gangen ga meg selv vetorett hvis jeg trakk noe jeg ikke ønsket å bruke, og jeg benyttet meg av denne vetoretten et par ganger både på pennene og blekkene. En annen ting jeg gjorde annerledes enn sist var at jeg ventet til jeg hadde trukket ut pennene og blekkene før jeg bestemte meg for hvordan jeg skulle kombinere dem. Altså hadde jeg et utvalg av ti blekk og ti penner, men kunne bestemme selv hvilke av de ti blekkene som skulle fylles i hvilken penn. Det ga meg frihet til å lage ganske gode matcher, skjønt innenfor relativt stramme rammer.

Jeg synes at jeg var mye mer heldig med pennene jeg trakk ut denne gangen enn jeg var sist, og de fleste pennene jeg har fylt nå er blant de jeg liker best å skrive med, så det var veldig positivt. Blekkutvalget ble også litt interessant denne gangen, ettersom det faktisk endte opp med å bli blekk fra bare to forskjellige merker, nemlig Pilot Iroshizuku og Diamine. Likevel, selv om merkene ble litt snevre, så synes jeg det endte opp med et fint fargeutvalg som spenner over hele skalaen.

Jeg orket ikke å finne fram sitater denne gangen, så jeg skrev bare navnet på pennen og blekket. Notatboken jeg brukte er en Elemental Paper P+ i lommestørrelse (9×14 cm), som er et lite hakk mindre enn A6. Boken har 68 gsm Tomoe River-papir med prikker. Elemental Paper har dessverre avsluttet driften, og nettsiden hvor de solgte bøkene finnes ikke lenger. Det er veldig synd, for dette er noen av de beste Tomoe River-bøkene jeg har prøvd i denne størrelsen. Jeg klarte å sikre meg noen pakker med dem før de ble utsolgt, men kjenner allerede at jeg gruer meg litt til jeg går tom.

Uansett: her er pennene og blekkene jeg skal skrive med den neste måneden:

Conklin All American Southwest Turquoise – Pilot Iroshizuku Ku-jaku

Jeg synes dette er en av de fineste pennene i All American-serien. Kombinasjonen av skilpaddeskall-mønsteret med de turkise elementene er nydelig. Jeg synes også at dette blekket passer veldig godt til pennen. Pennen er utstyrt med en Omniflex-splitt. Disse har et litt frynsete rykte. Selv har jeg eid fire eller fem av dem nå, og dette er vel den eneste av dem jeg kan si fungerer akkurat som den skal. Conklin har senere skiftet splittleverandør fra Bock til JoWo, og det sies at splittene har blitt mer pålitelige, men som Henning Kvitnes sang: evig eies kun et dårlig rykte. Men denne pennen skriver godt. Det er også en god stund siden sist jeg brukte den, så det blir gøy å skrive med den igjen de neste ukene.

Aurora 88 Anniversary Yellow Flex – Pilot Iroshizuku Shin-ryoku

Denne pennen er ekstremt kresen på blekket, og flertallet av blekk jeg har prøvd i den har ikke fungert bra i det hele tatt. Da jeg trakk denne pennen nå var jeg derfor veldig spent på hvilke blekk jeg ville få å velge mellom. Heldigvis trakk jeg flere Iroshizuku-blekk, som pleier å flyte godt i Auroraen, og valget falt til slutt på Shin-ryoku. Det er noe med grønt og gult sammen som bare fungerer, synes jeg. Er det bare meg, eller er det flere som synes det? Det blir noe sommerlig over det med de to fargene. Splitten på denne pennen er ikke blant mine favoritter. Den har en feedback som jeg ikke direkte liker, men som jeg heller tolerer. Ellers flekser den ganske bra, og det kan man jo like!

Conklin Mark Twain Crescent Demonstrator Red/Silver – Pilot Iroshizuku Benzaiten

Tro det eller ei, men dette er (angivelig) en medium-splitt. Selv vil jeg kanskje heller karakterisere den som en triple broad eller noe deromkring, men morsom er den i hvert fall. Splitten har også en imponerende fleksibilitet, spesielt med tanke på hvor tykk den er i utgangspunktet. Blekket er et av de sju jubileumsblekkene som Pilot kom med for et par år siden. Jeg kjøpte alle disse blekkene da de kom, men har egentlig ikke brukt noen av dem, så det var fint å trekke et par av dem nå, selv om ikke rosa akkurat er favorittfargen min.

Mabie Todd Swan – Pilot Iroshizuku Take-sumi

Når vi snakker om fleks er det få som kan konkurrere med denne. Mabie Todd Swan er kanskje en liten penn, men den maler som en pensel, og man skal være forholdsvis fintfølende på hånda med mindre man vil vente i fem minutter til blekket tørker før man kan bla om i notatboka. Det er helt utrolig hvordan blekket flyter gjennom den lille splitten og lederen, men jeg har aldri opplevd railroading eller lignende med denne pennen, uansett hvor mye jeg har flekset den. Tro det eller ei, skriveprøven over her var ikke et bevisst forsøk på å demonstrere hvor stor strekvariasjon man kan få med denne pennen. Det bare blir sånn når man skriver med den! Da jeg først trakk et svart blekk var jeg aldri i tvil om at det måtte fylles i denne pennen. Den kler best sort, rett og slett.

Parker Vacumatic – Pilot Iroshizuku Jurojin

Vacumaticen min har jeg brukt ytterst lite siden jeg kjøpte den for et par år siden. Jeg brukte den til å lære meg hvordan jeg skulle restaurere penner av denne typen, og har ved et par anledninger plukket den fra hverandre for å teste ting når jeg har reparert tilsvarende penner for andre. Resultatet er at gjengene til pumpemekanismen i bakkant av pennen er ganske slitne, hvilket fører til at bakhetta bare sitter så som så. Jeg har store planer om å bytte ut pumpemekanismen på den, og har delene liggende, men har bare ikke kommet så langt enda. Tiltakslyst, her skal du motstand finne, osv. Kanskje jeg lager en Vacumatic-restaurerings-video på ett eller annet tidspunkt.

Uansett: denne pennen er fylt med enda et av jubileumsblekkene fra Pilot. For å være helt ærlig synes jeg dette blekket er litt blast og kjedelig. Det samme synes jeg vel egentlig også om splitten til denne pennen. Det er ikke en dårlig splitt, for all del, men den føles helt livløs å skrive med. Det er ingen personlighet i den, som er litt skuffende ettersom resten av pennen – både materialet og fyllemekanismen – er ganske spennende.

ASC Gladiatore Medio Arco Bronze – Pilot Iroshizuku Fuyu-gaki

Fuyu-gaki er et av disse blekkene som overrasker meg hver gang jeg fyller en penn med det. Av en eller annen grunn blir det vanligvis oversett når jeg velger blekk til pennene mine, men hver gang jeg faktisk ender opp med å bruke det, tar jeg meg selv i å lure på hvorfor i alle dager jeg ikke bruker det oftere. Det er en helt perfekt varm rød-oransje farge som er vanvittig nydelig! Et slikt blekk må naturligvis fylles i en nydelig penn også, og dermed måtte det bli ASCen. I likhet med Parkeren har ikke denne pennen en superspennende splitt, men den er veldig god å skrive med, og utseendet på pennen mer enn kompenserer for det jeg savner av liv i splitten. Men ørlittegranne mer fleks i splitten hadde ikke skadet, altså.

Conklin All American Raven – Diamine Flower Bougainvillea

Dette er kanskje den av All American-pennene mine jeg har brukt minst, hovedsakelig fordi jeg synes svart er litt kjedelig. Jeg fant derfor ut at jeg måtte sprite den opp med det av de ti blekkene som er mest levende, og skaper den største kontrasten til den trauste, svarte pennen. De fleste Conklin-pennene mine har Conklin-splitter (laget av Bock), men denne har en JoWo-splitt fra Goulet Pens. Den skriver derfor ganske annerledes enn de andre Conklinene mine: litt stivere, men samtidig mer kontant. Det er aldri noen tvil om hvorvidt den kommer til å skrive eller ikke. Den bare gjør det, punktum. Samtidig føles det som at splitten er på jobb, og selv om den pliktoppfyllende stiller opp når du trenger den, får man litt sånn inntrykk av at den egentlig bare ser fram til å komme hjem og legge seg i sofaen med en god film på TVen.

Visconti Homo Sapiens London Fog – Diamine Flower Iris

Jeg har skrevet så mye om denne pennen før her på bloggen, at jeg vet ikke om det er så mye nytt å si. Den er en av mine absolutte favorittpenner (om ikke nummer én, så i hvert fall topp tre), og det er alltid en glede å skrive med den. Jeg synes også den kledde dette blekket ganske godt, skjønt etter at jeg fylte pennene, begynte jeg å tenke at jeg kanskje kunne ha byttet blekk mellom denne og det jeg har i Leonardo Cuspiden lenger ned her, og at det kanskje hadde blitt en bedre match for begge pennene. Men ja ja, hjort er hjort og elg er elg. Dette fungerer også fint.

Montblanc Writer’s Edition Dumas – Diamine Flower Burgundy Rose

Tidligere har jeg ofte fylt denne pennen med Montblanc Shakespeare, som er et blekk som kom ut kun i en begrenset periode for noen år siden, og som nå er helt umulig å få tak i med mindre du er interessert i å selge en nyre eller to for å finansiere det. Jeg er derfor litt gjerrig på Shakespeare-blekket, og da er det gøy å se at jeg faktisk har et Diamine-blekk som er nesten helt likt! Jeg hadde nesten helt glemt blekkene i Diamine Flower-serien, og så trakk jeg tre av dem nå, og det har virkelig vært en åpenbaring! Gud bedre, for noen fine blekk! Og pennen er jo selvfølgelig helt fantastisk, på alle mulige måter. Mer trenger man ikke å si om den.

Leonardo Cuspide Blue Sea – Diamine Music Vivaldi

Sist, men på ingen måte minst har vi Leonardo Cuspide. Dette er en av disse pennene jeg bare elsker, og jeg er veldig glad for at jeg faktisk trakk den både forrige måned og nå, slik at jeg får mulighet til å skrive så mye som mulig med den. Den er også en av de nyeste pennene mine, så jeg har enda ikke gått lei av den, og den har vært fylt kontinuerlig siden jeg kjøpte den i midten av november. Som jeg skrev under Viscontien lenger oppe her, tror jeg kanskje det ville vært en bedre match om de to pennene hadde byttet blekk, men jeg klager ikke. Hva er den beste måten å beskrive dette blekket på? Skittenlilla? Det er en fargenyanse man ikke ser så alt for ofte i fyllepennblekk. Da jeg kjøpte Diamine Music-boksen for noen år siden, syntes jeg dette blekket var litt kjedelig, men med tid og stunder har jeg endret oppfatning, og synes nå det er et av de fineste blekkene i boksen. Det er snedig hvordan smaken kan endre seg såpass mye i løpet av et par år.

Det var mine ti mai-penner. Hva skriver dere med for tiden?