I tiden som kommer må mange av oss belage seg på å tilbringe mer tid hjemme enn vi er vant til. Som Kjartan også skrev om i gårsdagens innlegg er dette en glimrende mulighet til å bruke litt mer tid med fyllepennene sine enn man kanskje har mulighet til ellers. Men hva skal man gjøre med dem? Jeg har revidert et innlegg jeg skrev for et par år siden, mens jeg blogget på Blekkflekken, og presenterer her en liste fra dette innlegget med ti ting man kan bruke fyllepenner til. Her skulle det være plenty med ting å fylle tiden med i ukene som kommer.

1. Håndskrift

Når man har investert noen lapper i en fyllepenn kan det også være en god idé å investere litt tid i håndskrifta si. Håndskrift kan være så mangt. Hvis man blar litt i en kalligrafibok vil man se en drøss med forskjellige skrifttyper man kan lære seg, men de fleste av dem er ikke nødvendigvis egnet til å skrive fort. Hvis man vil forbedre sin daglige håndskrift kan man finne egne bøker og ressurser for det. Boka “Improve Your Handwriting” av Rosemary Sassoon og Gunnlaugur Se Briem er en god ressurs. Det står ikke noe om spesifikke skrifttyper der, men den er proppfull av tips til hvordan du kan analysere din egen skrift og finne måter å forbedre både lesbarheten og skrivehastigheten. Hvis du vil gå for noe litt mer old-school kan jeg anbefale å sjekke ut Spencerian script eller The Palmer Method. Spencerian ble brukt som standard skrifttype i USA fra rundt 1850, og Palmer tok over som en litt enklere metode mot slutten av 1800-tallet, blant annet fordi den var lettere å lære. For å lære Spencerian kan man fortsatt få kjøpt den opprinnelige metoden av Platt Rogers Spencer, og for Palmer-metoden er det Michael Sulls bok “American Cursive Handwriting” som er regnet som den definitive teksten.

2. Dagbok

Å skrive dagbok er en ypperlig måte å bruke fyllepennen på. Finn deg en fin bok og begynn å skrive. Det som er det fine med dagbøker er at du skriver kun for deg selv. Det er ikke meningen at andre skal lese det, og dermed står du egentlig fritt til å skrive om akkurat det du vil. Mange får assosiasjoner til unge jenter og tenåringsforelskelser når de hører ordet “dagbok”, men den kan være så mye mer. Du kan skrive opp ideer du får, hva du har gjort den dagen, eller bruke den til å skaffe oversikt over forskjellige posjekter du har gående. Er du usikker på hvor du skal starte? Da kan kanskje en liste med dagbok-prompts være kjekt. Sjekk ut denne fra Writers Write, eller denne fra Art of Manliness (eller bare google “Journal prompts”).

3. Brev

Med telefon, e-post, Facebook Messenger m.m. har dessverre brevskriving gått litt av moten, men de siste årene har det fått en renessanse. Det er veldig stas å få håndskrevne brev, og moderne kommunikasjonskanaler klarer ikke å gjenskape den samme følelsen. Det er dessuten få ting som er mer personlig enn å skrive et brev for hånd. Hvis du er usikker på hvordan du skriver et brev kan det være verdt å sjekke ut nettsiden Letters.org. Der finner du tips til mange forskjellige typer brev. Hvis du ikke har noen å skrive til finnes det ressurser for det også. På PenPalWorld.com kan du finne brevvenner over hele verden. Hvis du vil skrive og motta postkort istedet er kanskje Postcrossing.com siden for deg.

4. Tegning

Du trenger ikke å skrive for å bruke en fyllepenn. Du kan bruke den til å tegne også. Med forskjellige splittyper, og fargeutvalget vi har tilgjengelig i fyllepennblekk, er det virkelig bare fantasien som setter grenser. Blekkenes egenskaper, spesielt de som har sheen, shading og shimmer gjør at man kan lage ganske unike tegninger som ville vært vanskelig å få til med andre redskaper. Det kan også være morsomt å kombinere fyllepenner med for eksempel vannmaling eller blyanter. Liz Steel har en serie blogginnlegg om det å tegne med fyllepenn. Anbefales!

5. Drodling

Drodling er vel strengt tatt å regne som tegning, og kunne sånn sett godt ha inngått i forrige punkt på denne lista, men samtidig er det såpass mange forskjeller, både på det kunstneriske resultatet, og ikke minst hvilken tilnærming man har til det, at det er verdt å skille ut som et eget punkt. Drodling kan være alt fra noen små krusseduller i margen i en notatbok, til en mandala, eller et mønster som fyller en hel side. Det kan ha en meditativ og terapeutisk effekt, og bidra til å redusere stress og bekymringer. Med fyllepenn har man jo også et hav av ulike blekk og splitter å velge mellom, som kan være med og sette sitt preg på drodlingen. En av mine favorittkontoer på Instagram driver med akkurat dette, og kaller seg @pensivecandy. Absolutt verdt å sjekke ut!

6. Notater

Fyllepenner er ypperlige til å gjøre notater under møter eller forelesninger, eller bare hvis du trenger å skrive ned noe i full fart. Det kan være lurt å ha en penn hvor du kan få av hetta ganske kjapt, for eksempel en Lamy Safari eller Pilot Metropolitan. Eventuelt kan du prøve en Pilot Capless, slik at du slipper å bruke tid på å fikle med hetta når foreleseren eller møtelederen sier noe du har behov for å skrive ned. For studenter som skriver mye er det mange fordeler med å bruke fyllepenn framfor vanlige kulepenner. Du kan skrive med et lettere trykk, og blir dermed mindre sliten i hånda. En fyllepenn og en flaske blekk vil dessuten over tid være en god del billigere enn å kjøpe nye kulepenner hele tiden (med mindre du kjøper en veldig dyr fyllepenn), og det er ikke minst bedre for miljøet.

7. Roman (eller annen skjønnlitteratur)

Hvis du liker å skrive kan du jo prøve å skrive en roman eller en novelle. Selv har jeg vært med på NaNoWriMo (National Novel Writing Month) i noen år nå, og har bare gode erfaringer med det. NaNoWriMo er en utfordring som går ut på å skrive et førsteutkast til en roman på en måned. Det går av stabelen i november hvert år, og hvis du klarer å skrive mer enn 50.000 ord regnes du som en vinner av NaNoWriMo. Å gjøre NaNoWriMo for hånd er en solid utfordring, men på ingen måte umulig. Det er en glimrende måte å få brukt pennene sine på, og ikke minst god mengdetrening for håndskriving. Hvis du synes en hel roman blir i meste laget kan du jo sette deg et litt lavere mål, og skrive en novelle istedet.

8. Dikt

Om ikke romaner og noveller er tingen for deg kan du kanskje prøve å komme i kontakt med din indre poet og skrive dikt. Det er lett å tenke at diktskriving er fryktelig vanskelig, men det er slett ikke tilfellet! Det er vanskelig å skrive bra dikt, men som med alt annet er det noe som kommer med trening. Dikt kan være veldig befriende, og i motsetning til de fleste andre sjangrene innenfor skriving er det egentlig ingen regler her man trenger å forholde seg til, med mindre man vil skrive i en spesifikk diktform. Jeg er på ingen måte noen ressursperson på diktskriving selv, men anbefaler å ta en titt på denne artikkelen fra Writing Forward for å komme igang.

9. Avskriving

Hvis du ikke er i det kreative hjørnet, og ikke vil lage dine egne tekster kan du jo skrive ned utdrag fra andres tekster, sitater, dikt du liker etc. Avskriving har i alle tider vært brukt til å forbedre håndskrift, språklige evner og memorering. Mange kjente forfattere brukte det for å utvikle sine egne skriveegenskaper. Det finnes mange måter å skrive av på. Du kan finne et sitat du liker og prøve å skrive det så fint du kan. Et kjapt fyllepennsøk på Instagram avslører at dette er en veldig populær måte å bruke penner og blekk på. Ellers kan du gjøre som Ben Franklin: Les en tekst, et essay eller et utdrag fra en roman, og gjør notater underveis. Legg bort teksten, og prøv å gjenskape den ut fra notatene dine og hukommelsen. Sammenlign deretter det du har skrevet med originalen. The Art of Manliness har en veldig bra artikkel om avskrift, som jeg anbefaler å lese hvis man er interessert i dette.

10. Punktjournal

Punktjournal, eller Bullet Journal (ofte forkortet til “Bujo”) har blitt veldig populært de siste årene, og er en bra metode for å organisere og strukturere livet sitt. I utgangspunktet er bullet journaling et system for å planlegge hverdagen, men mange bruker så mye tid på journalene sine at de ser på det som en fullverdig hobby. Det finnes ingen grenser for hva man kan bruke en punktjournal til, og mange inkorporerer elementer av alt jeg har skrevet om hittil i denne artikkelen i journalene sine. Sjekk ut Bulletjournal.com for å lese mer om grunnideene bak, og få noen tips til hvordan du kan starte din egen punktjournal. Inspirasjon er bare et kjapt søk unna. Hashtaggene #bujo og #bulletjournal på Instagram er fine. Det finnes også et utall blogger som fokuserer på dette, og facebookgruppa Bullet Journal Norge har i skrivende stund over 3500 medlemmer, og masse aktivitet.

Hva bruker du fyllepennene dine til, og har du noen tips til bruksområder som ikke står på denne lista?