Jeg har en Waterman’s Ideal no. 52 Red Ripple som ble laget i 1926. Den er i god stand, og skriver som bare det, og jeg har mange ganger lurt på hvilken reise denne penna har hatt før den havnet i mine hender. Det eneste jeg vet sikkert er at den for ca tre år siden havnet hos Fountain Pen Hospital i New York, som solgte den til meg.

La oss først prøve å sette ting i perspektiv: hvordan så verden ut da denne penna var ny? 1926 var året da Erik Bye, Miles Davies, Dronning Elizabeth og Marilyn Monroe ble født. Det var også dette året Ernest Hemingways gjennombruddsroman «Fiesta, the Sun Also Rises» ble utgitt, og Roald Amundsen fløy med luftskipet Norge over Nordpolen.

Året etter penna ble laget ble Charles Lindberg den første til å krysse Atlanterhavet uten stopp i et fly. Børskrakket på Wall Street skjedde i 1929, og ledet til den store depresjonen som varte gjennom store deler av 30-tallet. Elvis Presley ble født i 1935, altså nesten ti år etter at denne penna skrev sine første ord.

Penna overlevde andre verdenskrig. Levde den opprinnelige eieren lenge nok til å skrive om månelandinga i 1969, eller Berlinmurens fall i 1989?

Penna har til og med klart seg gjennom den digitale revolusjonen, skjønt det er vel kanskje tvilsomt at den ble brukt noe særlig de siste årene eller tiårene før den havnet hos Fountain Pen Hospital.

Hvem var den opprinnelige eieren, og hva har denne penna skrevet opp gjennom alle disse årene? Kanskje den skrev brev som rapporterte om vanskelige tider på 30-tallet, kanskje den skrev oppmuntrende ord til noen som tjenestegjorde i Europa under krigen? Kanskje den siterte Neil Armstrong i 1969 da et lite skritt ble til et kjempesprang?

Jeg vet ikke noe om den opprinnelige eieren, annet enn at vedkommende tok godt vare på penna si. Det sier kanskje litt om både personen og tiden han eller hun levde i. Man tok vare på ting, og reparerte de hvis de gikk i stykker. Det er ingen bitemerker på denne penna, ingen ting som tyder på at den har vært slengt rundt, mistet i bakken eller blitt herjet med på annet vis. Den er blitt behandlet med respekt og kjærlighet.

Penna er en lenke til personer og hendelser som preget 1900-tallet, og den har antakelig skrevet om mye av det, enten i brev, dagbøker eller andre formater. Og hvem hadde vel trodd i 1926, da penna var ny, at den skulle ende opp i Norge nitti år senere?

Verden har gått gjennom enorme endringer siden 1926. Fyllepenner har blitt byttet ut med kulepenner, og etter hvert digitale løsninger, og regnes nå som noe for spesielt interesserte. I 1926 var fyllepenner noe alle burde ha. I dag har moderne smarttelefoner på mange måter tatt over denne rollen som redskap for å skrive beskjeder, notere ned viktige ting man må huske på, overføre penger og så videre.

Min Waterman’s Ideal no. 52 Red Ripple skriver enda. Den lever i beste velgående. Jeg vil se den smarttelefonen som fortsatt kan brukes, og fortsatt er relevant nitti år fra nå. Penna, derimot, har enda mange år igjen, og vil kanskje fortsatt skrive i 2109.