Dette innlegget ble opprinnelig publisert 16. juni 2019, og legges her ut på nytt i revidert form, til glede for nye lesere.

Vi som holder på med fyllepenner vet at det potensielt kan være en dyr hobby. Det trenger ikke å være det, men hvis man vil bruke penger, er det virkelig ingen grenser for hvor mye man kan bruke på penner og blekk, og i noen tilfeller biter man kanskje over for mye og bruker mer penger enn man egentlig bør (jeg vet i hvert fall at jeg har gjort det et par ganger). Dette innlegget skal handle om å kjøpe dyre penner. Billige penner er enkelt. Man bruker noen hundrelapper, og sitter igjen med et knippe billige penner som man kan teste for å finne ut hva man liker uten å ruinere seg.

For de fleste av oss som definerer dette som en hobby startet det nok med at man kjøpte en forholdsvis billig fyllepenn fordi man var nysgjerrig. Så likte man denne pennen så godt at man ville kjøpe noen flere for å se hva annet som er der ute. Plutselig sitter man der med tjue penner i prisklassen 0-500 kroner. Etter hvert begynner man å finne seg noen favoritter blant disse pennene, og man begynner å få preferanser både for splittyper, materialer, fasong, størrelse, vekt, farge og så videre. Det er en veldig morsom periode, fordi man utforsker mulighetene, og går nærmest på oppdagelsesferder i forskjellige nettbutikker for å finne nye modeller man kan prøve. Og så lenge en penn koster noen få hundrelapper kan man ta seg råd til å teste flere for å finne ut hva man liker. Men de fleste av oss har ikke den luksusen når vi skal begynne å kjøpe dyrere penner.

Definisjonen av en dyr penn

«Dyrt» er et subjektivt begrep. Det bestemmes ut fra hvor mye penger du har, og hvor mye av det du er villig til å bruke. Hva er du villig til å gi avkall på for å kjøpe pennen du ønsker deg? For en student som lever på studielån er kanskje en TWSBI Eco mer enn dyr nok, mens en toppleder i en større bedrift trolig kan koste på seg en spesialutgave fra Montblanc uten å slå seg selv konkurs. Det kommer an på hvilken livssituasjon du er i, og hvilke prioriteringer du gjør med de midlene du har. Uansett hvor mye pennen din koster vil den vare lenge hvis du tar godt vare på den. Kanskje livet ut. Hvilke andre produkter på markedet i dag kan man kjøpe som tjueåring, og forvente å kunne gi videre til arvingene sine den dagen man dør? Enten det er snakk om en Conklin Duragraph til 800 kroner eller en Delta Dolcevita til 8.000 vil jeg påstå at man har brukt pengene ganske fornuftig, sammenlignet med for eksempel en moderne mobiltelefon, som koster like mye som Deltaen, men må byttes ut etter tre-fire år.

Hva gjør en penn dyr?

En penn i seg selv er jo et relativt enkelt redskap, så hvorfor er noen av dem så innmari kostbare?
Det handler nok mye om materialer og tilvirkningsmetoder. Billige penner er vanligvis laget i plast eller metall, og har splitter av stål. De er laget slik at de er lette å masseprodusere, og de har ikke komponenter som er laget for hånd. Etter hvert som man går opp i pris endrer alt dette seg. Når man passerer 1500 kroner begynner man å finne penner med gullsplitt. Gull er mykere enn stål, og disse splittene er ofte ikke fullt så rigide som de billigere stålsplittene. Samtidig er gull mye dyrere, så splittene alene koster ganske mye mer å lage. Så har man forskjellige typer materialer i selve pennene. Kanskje er pennene hånddreid av akryl eller celluloid. Etter hvert som man beveger seg oppover i pris blir det også mer og mer fokus på selve designet av pennen. Når man passerer 7-8000 norske kroner er det nok ikke så mye mer å hente på skriveegenskapene, men da flyttes fokuset enda mer over på design og materialer i selve pennen. Maki-e-penner er for eksempel utskjært og malt for hånd. Dette er en egen teknikk, og de som mestrer den har ofte gått i lære i flere tiår før de er i stand til å utsmykke en fyllepenn. Visconti sine Divina-penner har en vridning som er basert på det gyldne snitt. Fasongen på pennen er så vanskelig å få til at kineserne visstnok ga opp å forfalske den. Spesialutgavene til Montblanc og Graf von Faber-Castell er så stappfulle av detaljer og spennende materialer at designprosessen i seg selv trolig er en ganske langvarig og komplisert affære, for ikke å snakke om selve produksjonen av disse pennene. Diamond Seaside-pennen fra David Oscarson koster over 6 millioner norske kroner, men er til gjengjeld laget av 18K gull og utsmykket med 35K diamanter.

Gralpenner

Mange av oss som har fyllepenner som hobby opererer ofte med begrepet «gralpenn». En gralpenn er ikke bare en penn vi ønsker oss; det er en penn vi bare må ha, men som er litt uoppnåelig, enten prismessig eller fordi den av forskjellige grunner er vanskelig å få tak i (for eksempel hvis den ikke produseres lenger). Det er den ultimate fyllepennen (tror vi i hvert fall). Mange har for eksempel Visconti Homo Sapiens som gralpenn, men de færreste av oss har faktisk prøvd en Homo Sapiens-penn. Det at vi har den som gralpenn er basert på pennens utseende og på våre antakelser om hvilke egenskaper den har.

Å kjøpe en gralpenn

En gralpenn er en penn man sannsynligvis må strekke seg litt for å kjøpe rent økonomisk, men så lenge man ikke får testet den før man kjøper er det alltid en risiko for å gjøre et bomkjøp. Hva om pennen er alt for stor til at den er komfortabel å skrive med? Hva om balansen er helt feil, og den er alt for baktung? Hva om du kjøper en medium-splitt bare for å finne ut at den skriver mye tykkere og våtere enn du hadde regnet med? Eller for den saks skyld: hva om splitten er dårlig justert og ikke skriver i det hele tatt? Det at man har brukt flere tusen kroner på en penn er ikke en garanti for at den virker som den skal. Det er så ørsmå nyanser i en fyllepenn at det er vanskelig for produsentene å sikre at absolutt alle pennene er hundre prosent feilfrie. Får man en penn som ikke skriver som den skal kan man selvfølgelig returnere den og få en ny fra selgeren, men på det tidspunktet er allerede den første opplevelsen av gralpennen ødelagt. De fleste av oss her i Norge har ikke mulighet til å oppsøke en fyllepennbutikk hvor vi kan prøve en dyr penn før vi kjøper den. Vi har ikke mulighet til å teste flere penner av samme modell for å finne den som har den beste splitten for akkurat oss. Så hva kan vi gjøre for å sikre at kjøpet av en slik penn blir en så god opplevelse som mulig?

Research

Bruk internett for alt det er verdt! Søk opp pennen du har lyst på og prøv å finne så mye informasjon du kan. Forskjellige nettbutikker har kanskje forskjellig informasjon om den. Noen nettbutikker har nyttige ekstrafunksjoner (på Goulet Pens kan du for eksempel sammenligne forskjellige penner eller splitter). Kanskje noen har lagt ut en omtale av pennen på en blogg, i et forum, eller på Youtube? Spør i nettforum eller Facebookgrupper om noen har erfaring med den samme modellen. Ta kontakt med butikken som selger pennen og spør etter mer informasjon dersom du ikke finner det du lurer på andre steder. Jo nøyere research du gjør, jo mer knyttet vil du bli til pennen også, fordi du har tatt et bevisst og velinformert valg om å kjøpe akkurat den. Da vil pennen i seg selv bety mer for deg senere.

Kvalitetskontroll

Noen penneprodusenter har rykte på seg for å ha dårlig kvalitetskontroll, men uansett hvilken penn du kjøper er det alltid en risiko for at noe er galt. Barnerumpe er dessverre ikke en uvanlig diagnose på moderne splitter. I noen tilfeller kan det også være problemer med blekkflyten, eller tindene på splitten kan være skjeve. Det aller meste kan fikses av folk som vet hva de holder på med, og noen nettbutikker tilbyr seg å kontrollere og eventuelt justere pennen før de sender den til kjøperen. Noen kan også modifisere splitten slik at man for eksempel kan få fleks-, stump- eller kalligrafisplitt, eller kanskje man er vågal nok til å prøve en arkitektsplitt? Classic Fountain Pens og Nib Smith har nettbutikker hvor de tilpasser splittene etter kjøperens ønsker. Britiske The Writing Desk, nederlandske Appelboom, og Pen Venture i Romania tilbyr også testing og justering av splitter, men så vidt jeg vet kan de ikke slipe om splittene på samme måte som de to første butikkene jeg nevnte.

Et par tips til slutt

Ikke kjøp en penn som er så dyr eller eksklusiv at du ikke tør å bruke den. Hvis du er så redd for å ødelegge pennen at du ikke tør å bruke den har du kastet pengene ut av vinduet. Skaff deg et ordentlig penneetui eller en pennerull, ta med deg pennen, og bruk den så mye du kan!

Tenk over om det er noen temaer som interesserer deg og som du vil at pennen skal gjenspeile. Den kjente astrofysikeren Neil deGrasse Tyson kjøper for eksempel hovedsakelig fyllepenner som er inspirert av, eller på en eller annen måte relatert til verdensrommet, Montblanc har en serie med limited edition-penner inspirert av kjente forfattere, og Ronaldo A. Geron samler kun på gule penner. Uansett hva temaet er finnes det nesten garantert en fyllepenn som er inspirert av, eller basert på det.

Hva er din gralpenn, og hvorfor ønsker du deg akkurat den pennen?