Når jeg tenker tilbake på de drøyt fire årene jeg har hatt fyllepenner som en hobby, ser jeg også at interessen, og tankene mine rundt den har endret seg mye. Sånn er det sikkert for de fleste, men jeg føler nå at hobbyen igjen er i ferd med å endre seg for min del.

Jeg har i flere år vært opptatt av å følge nøye med på hva som kommer av nye merker og pennemodeller, men dette har gitt seg litt i det siste. Jeg synes ikke lenger det er like interessant å følge med på fyllepennkanaler på Youtube, eller lese blogginnlegg om penner. Det er ikke lenger like interessant å få alt av nyhetsbrev fra de ulike nettbutikkene, for å få med seg det siste nye. Jeg er ikke lenger like aktiv i fyllepenngruppene på Facebook. Motivasjonen for min egen blogging har også endret seg litt, og mens jeg tidligere var opptatt av at dette skulle være en ren fyllepennblogg, kjenner jeg nå at jeg godt kunne tenkt meg å skrive om litt andre ting også. Jeg er ikke lenger så opptatt av å kjøpe haugevis av nye penner (heldigvis for lommeboka), og i det siste har jeg tenkt mer og mer på å rett og slett redusere samlingen en del, slik at jeg sitter igjen med en mer konsentrert samling av penner jeg virkelig elsker.

Det er interessant hvordan hobbyer endrer seg og utvikler seg over tid. Hvordan fokuset skifter når man har holdt på med noe en stund. Motivasjonen endrer seg. Mye handler nok om at man opparbeider seg mer og mer kunnskap om et emne, og mer og mer erfaring. Dermed endrer perspektivet seg over tid, og man ser annerledes på ting. Det er en modningsprosess som fortsatt pågår selv etter flere år i hobbyen. Jeg har etter hvert fått såpass mye egen erfaring med fyllepenner at jeg ikke lenger føler det store behovet for å følge med på hva andre gjør. Jeg er ganske trygg på at jeg kan gjøre opp min egen mening. Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan en splitt skriver når pennen er ny, for jeg vet hvordan jeg kan tilpasse den mitt eget bruk. Jeg er ikke lenger i utforskningsfasen. Jeg har kommet til en ny fase, hvor jeg føler meg trygg på min egen kunnskap, og intuisjon. Jeg vet hva jeg liker og ikke.

Så hva er det jeg fortsatt liker med hobbyen? Vel, den første stormforelskelsen har kanskje gitt seg, men den har også gått over til en dypere kjærlighet for pennene. Jeg kjenner at jeg bryr meg mer om hver enkelt penn nå enn jeg gjorde før. Jeg kjenner mer på de ørsmå nyansene i hvordan en penn skriver. Jeg er fortsatt interessert i norske penner og blekk, og samlingen min av Pan-penner og norske blekkflasker fortsetter å vokse jevnt og trutt. Jeg blir også mer og mer interessert i historikken, både rundt fyllepennene i seg selv, men også historien om skrivekunsten og skriveredskaper generelt. Dette er temaer jeg gjerne vil lære mer om. Og så kjenner jeg at mens det tidligere var om å gjøre å ha så mange penner som mulig, blir jeg gradvis mer opptatt av å kuratere en mer fokusert samling av penner som jeg føler dekker mine behov. Jeg vil gjerne at det skal være en spesifikk grunn til hver enkelt penn jeg har i samlingen min, at alle pennene har en hensikt. Jeg har derfor så smått begynt å se pennesamlingen min i et nytt lys, og kommer antakelig til å tynne den ut i løpet av høsten. Jeg kommer nok til å skrive et eget innlegg om det etter hvert.

Jeg har tidligere skrevet om at jeg har en scanner-personlighet. Det betyr at interessene mine stadig skifter. Spørsmålet er om fyllepenninteressen kommer til å forsvinne med tiden, eller om den bare vil fortsette å endre seg. Jeg tror nok at jeg alltid vil være fyllepennentusiast, men er usikker på hvor lenge jeg kommer til å definere det som en hobby. De siste tre-fire årene har fyllepenner vært det jeg brukte mesteparten av både tiden og pengene mine på, men i det siste har det kommet til nye interesser som opptar oppmerksomheten min i større grad. Fyllepennene må oftere og oftere finne seg i å trå litt til siden, men det er kanskje bare bra. Det har vært på grensen til en besettelse i perioder. Nå føles det som at jeg har et sunnere og mer balansert forhold til det.

Jeg tror mange penneentusiaster går gjennom noen av de samme fasene i hobbyen. Man starter med en akkumuleringsfase hvor man har lyst til å prøve så mye forskjellig som mulig. Denne går gradvis over i en fase hvor innkjøpene er mer gjennomtenkt, og man skaffer seg ikke en ny penn med mindre man vet at man kommer til å like den. Dette kommer ganske tydelig fram i diverse pennegrupper på Facebook, hvor mange flittig deler bilder av alt det nye de har kjøpt seg, og er veldig aktive både med nye innlegg og kommentarer på innlegg fra andre medlemmer. Et år senere kan man ofte observere at mange av de samme personene selger unna store deler av samlingen sin, og ikke lenger deltar like aktivt i gruppa. Den første iveren er ikke der lenger, men har blitt erstattet av en dypere og mer erfaringsbasert verdsettelse av pennene og hobbyen.

Spørsmålet er bare: er det flere faser etter denne? Hvordan utarter i så fall de seg?