Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 2: Gaven fra «henne»

Søndagssplitten – Gull fra arkivet – Del 2: Gaven fra «henne»

Kommentarer 0 kommentarer

Jeg har tatt et nytt dypdykk i arkivet, og funnet et knippe med avisutklipp fra det siste århundret. Det er interessant hvor mye man kan lære bare av å studere reklameannonser, både om produktene, men også om tiden annonsene var en del av. I dagens innlegg har vi annonser som spenner fra 1913 til 1979, så dette er også en slags reise gjennom 1900-tallet:

Denne reklamen er fra 1913. Det var nok ikke så veldig mange fyllepenner på markedet enda da, i hvert fall ikke i Norge, men splitter til å dyppe var veldig vanlig. Rundskrift var en standardisert skrifttype hvor man brukte en bred stumpsplitt. Den var populær i Europa fra 1500-tallet og i et par hundre år, men ble avleggs etter hvert som det ble vanlig å bruke stålsplitter i stedet for fjær, og andre skrifttyper ble mer populære. Friedrich Soennecken, som eide Soennecken-selskapet, prøvde å bringe den vakre rundskriften tilbake. Han skrev blant annet flere bøker om temaet, og produserte splitter som skulle egne seg godt til rundskrift. Dette førte til at skrifttypen fikk en liten (og relativt kortvarig) renessanse.
Dette er en reklame fra 1922. Eversharp startet sin produksjon av blyantpenner i 1913, og var blant de første som klarte å masseprodusere velfungerende mekaniske blyanter. De ble kjøpt opp av Wahl i 1916, og fikk da navnet Wahl-Eversharp, men de fortsatte å markedsføre blyantpennene sine under Eversharp-navnet fram til noen år etter de ble kjøpt opp av Parker i 1957.
Anglo-bolaget mente at pennen deres var sikker på å få en stor utbredelse. Det eneste jeg har funnet om disse pennene er et par avisannonser fra våren 1927…
Reklame fra 1927 for Parker Duofold. Dette var en av de første utgavene som kom i det kjente permanite-materialet. Det er tydelig at hovedmålgruppen for fyllepenner på tjuetallet fra menn.
Apropos å ha menn i målgruppen: Denne reklamen fra 1929 var i og for seg kanskje rettet mot kvinner, men forventningen var åpenbart at det hovedsakelig var menn som hadde behov for produktet. Det hang sikkert sammen med at det var mange færre kvinner i arbeidsmarkedet den gangen, og penner ble kanskje først og fremst sett på, eller i hvert fall markedsført som noe man brukte i forbindelse med jobb.
Denne reklamen fra 1936 spiller på mye av det samme som den forrige. Denne gangen var det Richard Andvord som prøver å overbevise kvinner om å kjøpe Waterman-penner til mennene sine.
De første Parker Vacumatic-pennene ble lansert i USA i 1933, men de første reklamene jeg har klart å finne for disse pennene her til lands er fra 1936, deriblant denne.
Parker hadde sin Vacumatic, og det tok ikke lang tid før andre hengte seg på med tilsvarende fyllesystemer. Denne er fra 1938, og ut fra tegningen i annonsen ser det ut til at denne Miller-pennen baserte seg på den samme ideen som Parker sine penner, skjønt med en noe enklere mekanisme.
En annonse fra november 1940. Det som gjør den interessant er den første pennen som er listet opp. Jeg lurer på hva en «Bjørn» fyllepenn var. Kan det ha vært en norskprodusert penn vi ikke vet noe om?
Her er den eneste andre referansen jeg har klart å finne til Bjørn fyllepenn. Den gir oss også informasjon om at pennen fylles med stempel. Begge annonsene er fra november 1940, og samme bokhandel i Bodø. Det kan kanskje tenkes at disse pennene var et kortvarig og lokalt forsøk på å lage fyllepenner i en tid hvor det neppe var lett å få tak i mye penner fra utlandet, og hvor mange kanskje ønsket seg et annet alternativ enn de tyske pennene det ellers var mulig å få tak i.
Denne reklamen er fra 1955. Det var Rotring som sto bak Tintenkuli-pennene, og selv om merkenavnet ikke nevnes i annonsen, er den røde ringen et ganske solid hint («Rot ring» er tysk for «rød ring»). Disse pennene var ikke splittpenner, men stylografer, altså penner med et tynt metallrør som blekket kommer ut av, i stedet for en splitt. Den røde ringen og stylografene er fortsatt den dag i dag viktige deler av Rotring sin merkevare.
Prisliste fra 1957. Det var litt å velge mellom den gangen, og penner for enhver smak – og lommebok. Det er interessant at den billigste pennen er en Osmia. Jeg har et par Ero-penner selv, og har alltid hatt inntrykk av at Osmia lå et solid hakk over Ero i kvalitet. Osmia ble kjøpt opp av Faber-Castell i 1951. Pennene ble markedsført under Osmia-navnet i noen år etter det, ettersom Osmia hadde et veldig godt renommé, men på grunn av et stadig større press fra kulepennene som kom på markedet utover femtitallet ble de nødt til å produsere billigere og billigere modeller, som igjen gikk på bekostning av kvaliteten. Faber-Castell sluttet å bruke Osmia-navnet tidlig på 60-tallet, så da denne annonsen sto på trykk nærmet det seg slutten for disse pennene.
Danske Penol har vært et velkjent navn i skriveredskap-bransjen lenge. De startet med å distribuere Parker-penner i Skandinavia tidlig på 1900-tallet, og produserte enkelte Parker-modeller i Danmark helt fram til 1963. Men fra 1928 laget de også mange penner under sitt eget merkenavn. Denne reklamen er fra 1965. Penol har for øvrig en ganske fin nettside hvor de skriver om selskapets historie, og hvor man blant annet kan finne bilder av fyllepennsamlingen til Olsen-familien, som eier Penol.
Jeg må innrømme at jeg fikk litt lyst på en Parker 50 da jeg så denne reklamen fra 1979. Den løsningen med splitten og grepseksjonen er unektelig veldig stilig og strømlinjeformet, men jeg har faktisk sett maken til den før! Den minner nemlig mye om Pilot MYU og Murex, som kom noen år tidligere. Man skal kanskje ikke se bort fra at disse japanske pennene kan ha vært en stor inspirasjonskilde for Parker. Selv må jeg innrømme at jeg synes Pilot lyktes enda bedre med sitt elegante design.

Se også:
Gull fra arkivet – Del 1: “I pakt med teknikkens utvikling”

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.