Sist jeg la ut en rangert liste over favorittpennene mine var helt tilbake i november 2019. Siden da har det kommet til flere nye penner, og mine preferanser har kanskje også endret seg litt. Jeg tenkte derfor det kunne være interessant å si noe om hva som er de ti favorittpennene mine per i dag, og prøve å rangere dem etter hvor godt jeg liker dem.

Mens jeg i 2019 kun listet opp ni penner, har jeg nå klart å lage en liste med ti. Likevel er det faktisk fire av pennene fra favorittlista for tre og et halvt år siden som ikke er med på årets liste, selv om jeg fortsatt har alle i samlingen min.

2019-lista hadde kun penner med gullsplitter (i tillegg til de to Viscontiene, som har splitter i palladium), men i dagens liste har jeg også tre penner med stålsplitt. Har jeg blitt mindre snobbete med årene, tro? Jeg må vel kanskje innrømme at jeg hadde en periode hvor jeg så litt ned på stålsplittene, men de siste årene har jeg vært flinkere til å bruke de rimeligere pennene i samlingen også, og jeg bryr meg ikke så mye om splittmaterialet lenger, så lenge splitten er god. Det er litt interessant med disse fasene man beveger seg gjennom etter hvert som hobbyen modnes, og man vektlegger forskjellige ting med pennene.

Som jeg også skrev i innlegget fra 2019 kan det nok variere litt fra dag til dag hvordan jeg ville ha rangert pennene opp mot hverandre. Samtidig var det lettere å rangere pennene denne gangen enn jeg kan huske at det var i 2019. Det kan nok være at jeg selv også har blitt tryggere på hva jeg liker og ikke.

Her er de ti pennene jeg liker best i samlingen min i 2023. Vi begynner nederst på lista, med nummer 10:

10. Montblanc Writer’s Edition Dumas

Dette er på alle måter en fantastisk penn, og hvis jeg skulle sett kun på designet, ville den nok ligget nærmere toppen på denne lista, men splitten trekker den litt ned. Ikke at det er en dårlig splitt, for det er det på ingen måte, men den er ganske rigid, og den skriver bredt og vått. Det gjør at man får lite strekvariasjon, samtidig som den er litt for våt til å være praktisk i daglig bruk. Dermed kommer den på tiende plass. Spør du meg på en annen dag, kan det hende den er lenger oppe.

Les mer om Montblanc Writer’s Edition Dumas her.

9. Montegrappa Mosaico Barcelona

I lange perioder blir ikke denne pennen brukt, men når jeg endelig fyller den igjen, blir jeg alltid overrasket over hvor godt jeg liker den. En ting er at den har en aldeles nydelig farge, og jeg synes mønsteret på pennekroppen er veldig stilig. I tillegg har den en stålsplitt som er så godt som perfekt justert for meg og min skrivestil. Perfekt glid, perfekt blekkflyt.

8. Esterbrook Estie Oversize Honeycomb

Jeg har vært fan av Esterbrook siden de ble gjenopplivet for noen år siden, og dette er en av arbeidshestene i pennesamlingen min. Den er ganske stor, og har også en viss vekt, som jeg liker. Den virker solid bygd. Jeg synes også den har et veldig fint materiale. Prikken over i-en er en veldig god, pålitelig og lettskrevet stålsplitt, som gjør pennen til en lek å skrive med.

Les mer om Esterbrook Estie Oversize Honeycomb her.

7. Conklin All American Sunburst Orange

Det er litt det samme med denne som de to forrige pennene. Den er laget i et veldig vakkert materiale, og splitten har mange av de samme egenskapene som Mosaicoen. Det som gjør at jeg liker denne pennen litt bedre er at dette var en av de tidlige fyllepennene mine, og en av de som gjorde at jeg oppdaget pennehobbyen. Den har rett og slett større affeksjonsverdi enn Montegrappaen og Esterbrooken. Ergonomisk sett synes jeg også den ligger litt bedre i hånda enn de to foregående pennene. Den er veldig godt balansert. Den har et rent og enkelt design uten distraherende metallelementer, med unntak av en veldig praktisk klips som man trykker på for å åpne. Den tykke sigar-fasongen gir den et maskulint preg, som jeg liker godt.

6. Aurora 88 Anniversary Yellow

Jeg har et litt hat-elsk-forhold til denne Auroraen. Den er ekstremt kresen på blekket, og har flere stygge sprekker, spesielt på hetta, som gjør at den ikke egentlig er så vakker lenger. Men etter at jeg ga splitten en liten polering skriver den bare så latterlig bra at den slo seg rett inn på midten av favorittlista helt og holdent på skriveegenskapene! Så lenge man fyller den med et blekk den liker, så klart. Da er den en sann fryd å skrive med.

Les mer om Aurora 88 Anniversary her.

5. ASC Gladiatore Medio Arco Bronze

Mens Auroraen er på lista kun på grunn av skriveegenskapene, er nok denne her mest på grunn av materialet og designet. Den skriver kjempebra, det er ikke det, men splitten føles ikke så unik som resten av pennen. Arco Bronze-materialet derimot, er så vakkert at pennen definitivt hører hjemme på topp fem. Jeg liker også de små detaljene som hinter om antikkens Hellas, som på metallbåndet nede ved grepseksjonen, og det tilsvarende båndet på hetta.

Les mer om ASC Gladiatore Medio Arco Bronze her.

4. Visconti Homo Sapiens London Fog

Denne pennen var lenge min absolutte favorittpenn, og for noen år siden ville jeg ikke trodd at noen andre penner kunne dytte den ned fra topplasseringen. Men smaken min endrer seg, og jeg har etter hvert innsett at selv om dette er en penn med stor affeksjonsverdi, har jeg andre penner i samlingen som jeg både liker bedre å skrive med, og som jeg synes har vakrere design. Når det er sagt, så er dette fortsatt en penn jeg har stor glede av å skrive med, og en av juvelene i samlingen min.

Les mer om Visconti Homo Sapiens London Fog her.

3. Onoto Magna Tortoiseshell

Onotoen er litt i samme gate som Auroraen, i det at den er på lista først og fremst på grunn av en fantastisk splitt. Ikke nok med det: jeg foretrekker nesten alltid splitter som flekser litt, men denne er en av mine absolutte favorittsplitter på tross av at den ikke flekser noe som helst! Men den er en av de glatteste splittene jeg har, og i kombinasjon med en eksepsjonell blekkflyt, gjør det denne pennen til en av de mest komfortable pennene jeg har når jeg skal skrive mye. Man kjenner knapt at splitten berører papiret. Det er akkurat som at den bare flyter oppå. Jeg liker også fasongen på pennen godt, og har stor sans for Onotos tankesett rundt pennene de lager.

Les mer om Onoto Magna Tortoiseshell her.

2. Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove

Dette er en av de fineste pennene jeg vet om. I tillegg har den en fantastisk splitt med akkurat passe elastisitet. Extra 1930-pennene til Montegrappa har vanligvis metallgrep, men denne spesialutgaven kom med grep i samme materiale som resten av pennen, og det var mye av grunnen til at jeg kjøpte den. Jeg synes det både er finere, og ikke minst mer komfortabelt enn metallgrep. Denne pennen kunne veldig godt ha ligget på førsteplass også, men på noen få punkter når den ikke helt opp. Vektbalansen i pennen treffer godt, men den er ørlitegrann mer baktung enn pennen på førsteplass. Fyllemekanismen er heller ikke like god. Den rasler litt, og har ikke fullt så god blekkapasitet som jeg synes en penn av denne størrelsen burde hatt.

Les mer om Montegrappa Extra 1930 Shiny Lines/Dove her.

1. Leonardo Cuspide Blue Sea

Leonardo Cuspide har vært min soleklare favorittpenn fra dag én etter at jeg fikk den i hus. Og selv i dag, to og et halvt år senere, sliter jeg med å finne en eneste detalj ved denne pennen jeg ikke liker. For meg er dette omtrent så nært den perfekte fyllepennen det er mulig å komme, og på mange måter har den gjort det vanskeligere å kjøpe nye penner, fordi den har lagt lista veldig mye høyere enn den var før. I tillegg til et utrolig vakkert materiale med dette spesielle spydspiss-mønsteret på siden av pennen, har den en av de beste splittene jeg noen gang har vært borti. Den har den perfekte kombinasjonen av fleks, glid, blekkflyt og feedback. Pennen har også en veldig god stempelmekanisme, som er lett å skru opp og ned, og stor blekkapasitet. Pennen er akkurat passe stor, og utforming, ergonomi og vektbalanse passer meg så godt at denne pennen nærmest føles som en direkte forlengelse av hånden og fingrene mine.

Les mer om Leonardo Cuspide Blue Sea her.

---

Les også

– Søndagssplitten – Mine topp tre fyllepenner
– Søndagssplitten – Mine topp 9 fyllepenner
– Søndagssplitten – Begrensninger