Sailor Shikiori Yozakura har fått navn etter den japanske kirsebærblomstringen, sakura. «Yozakura» betyr noe sånt som «kirsebærblomster om natten», som jo er et veldig poetisk og vakkert navn.

Fargen på blekket kan vel også sies å ligne på rosa kirsebærblomster i tussmørket: Blekket har en dus, umettet, gammel-rosa eller rosa-lilla farge, med en del fargevariasjoner. I våte felter får det en svart halo.

I tynne splitter blir fargen litt vel lys etter min smak, men i litt brede og våte splitter er det veldig lekkert.

Flyten i pennene jeg prøvde var middels våt til litt tørr. Tørketid på Rhodia-papiret var på rundt 20 sekunder.

Blekket er ikke vannfast, og siden det er såpass lyst tåler det også svært lite vann før det blir uleselig på papiret.

Yozakura funker ikke særlig bra på porøst papir – det både blør gjennom og fjærer utover i papiret. Det ser også litt mer ensfarga lyserosa ut.

Vi er selv så heldige å ha et fint kirsebærtre utenfor hjørnet på verandaen, og selv om treet vårt «bare» har vanlige, hvite blomster, er blomstringen alltid årets høydepunkt i hagen for min del. Her jeg sitter og ser på snøværet utenfor, kjennes kirsebærblomstringen fortsatt som en fjern drøm, men da er det i alle fall fint å kunne nyte et vårlig blekk innendørs!

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og prøver å publisere blekkomtaler annenhver torsdag.