Hva har merker som Pelikan, Conklin, Aurora, Stipula, Esterbrook og Platinum til felles? De har alle pennemodeller i materialet «tortoiseshell» i sortimentet. Men hva er tortoiseshell, og hvorfor er det så populært?

Tortoiseshell, eller skilpaddeskall, har vært brukt som materiale siden antikken, da det gjerne ble brukt til gjenstander som kammer, smykker, små bokser med mer. Ebenisten og møbelkunstneren André Charles Boulle (1642-1732) var kjent for å bruke mye skilpaddeskall i sine arbeider, som satte en helt ny standard for utsmykkede møbler i den franske barokken. Tynne skiver med skilpaddeskall var gjerne innlagt i mange av verkene hans. Dette førte til en ny popularitet for materialet som bare økte i løpet av de neste par hundreårene.

Denne populariteten bidro etter hvert til at karetten, som var den skilpaddearten som ble mest brukt, ble drevet til randen av utryddelse. Handel med skallene fra disse skilpaddene ble derfor forbudt gjennom CITES (The Convention on International Trade in Endangered Species) i 1973. På dette tidspunktet var det allerede veldig vanlig å imitere skilpaddeskall i horn eller plastmaterialer, og når man snakker om skilpaddeskall som materiale i dag, er det stort sett plastmaterialer med det karakteristiske mønsteret det siktes til.

Disse imitasjonsproduktene var vanlige fra tidlig på 1900-tallet, men vokste gradvis i popularitet, og ble bortimot allemannseie fra 1950-tallet og utover. De fleste kan nok finne gjenstander hos foreldre/besteforeldre i imitert skilpaddeskall. Kammer, håndspeil, foldekniver, barberkoster, skåler og etuier, brilleinnfatninger, smykker etc. Og ikke minst: fyllepenner.

Pelikan var tidlig ute med materialer med skilpaddeskall-sjatteringer, en tradisjon de fortsatt opprettholder blant annet med Tortoiseshell Brown-, og White Tortoise-pennene sine, hvor materialet er lagt i striper som går parallelt nedover pennekroppen. De nye Esterbrook Estie-pennene har også en modell i skilpaddeskall. Det samme gjelder Conklin All American, og Stipula Etruria. Og det er mange flere. Jeg nevner i fleng: Krone Galapagos, Onoto Magna Classic, Laban Pinto, Platinum 3776 Celluloid, Bexley Sheherazade. Litt lenger tilbake i tid finner vi skilpaddeskallversjoner av både Parker 180, Sheaffer Connaisseur og Waterman’s C/F.

Mens skilpaddeskall endelig ser ut til å ha gått av moten på mange områder, er det fortsatt et populært mønster/fargekombinasjon i fyllepenner. Nylig lanserte for eksempel Aurora sin siste limited edition, nemlig Optima 365 Tortoiseshell. Det er heller ikke lenge siden Esterbrook Estie Tortoiseshell kom på markedet. I fyllepennverden lever med andre ord skilpaddeskallet i beste velgående. Og godt er det, for det blir unektelig fine penner ut av det.

Ble det noen gang laget fyllepenner av ekte skilpaddeskall? Det er utrolig vanskelig å finne informasjon om dette, men det er en japansk pennemaker som heter Hakase som faktisk lager penner av ekte skilpaddeskall den dag i dag. Visstnok kom de over et lager med gamle ubrukte skilpaddeskall fra før karetten ble fredet som de bruker til å lage penner. Disse pennene er custom-penner, som lages på bestilling. Det er rundt ett og et halvt års ventetid, og pennene koster i overkant av 30.000 norske kroner. På toppen av dette er det som nevnt et internasjonalt forbud mot import/eksport av ekte karettskall, så om man vil ha med seg en slik penn ut av Japan må man også bryte loven, og ty til smugling. Dette er med andre ord en penn som vi lovlydige borgere bare kan drømme om, og kun nyte bildene av.