Leonardo Officina Italiana er et ganske nytt navn i fyllepennverden, men pennene deres har på kort tid rukket å få et veldig godt rykte. Og familien som driver den lille pennefabrikken er absolutt ikke ny i bransjen, med 45 års erfaring innenfor design og produksjon av fyllepenner. Jeg har sett nærmere på en penn i Momento Zero-serien deres.

Leonardo Officina Italiana er drevet av Salvatore Matrone. Både han og faren, Ciro Matrone, jobbet i sin tid for Delta. Det er også Leonardo som lager pennene til ASC (Armando Simoni Club). Og ikke minst: da Omas gikk konkurs, endte all den ubrukte celluloiden deres opp hos Leonardo (noe av det er allerede brukt i ASC-penner). Vi snakker med andre ord om folk som vet en ting eller to om å lage gode fyllepenner.

Momento Zero betyr noe sånt som “tidspunkt null” direkte oversatt, men begrepet kan nok også tolkes som “en ny begynnelse”. Et passende navn på den første modellen fra en ny penneprodusent. Den har et klassisk italiensk design, som vi også kan kjenne igjen fra en del Omas- og ASC-penner: en slags sigarfasong, med en tydelig kant i hver ende som går inn til en grunn spiss. Hetta er utstyrt med to tynne bånd, og det samme er pennekroppen. Klipsen har et veldig stilrent design, og med et lite hjul som hjelper til når man trer den over papir eller kanten på en skjortelomme.

Penna mi er i Positano Blue, som er en helt nydelig blanding av blå og hvit. Man kan sitte og bare se på den, og fordype seg i de blå-hvite bølgene som strømmer nedover penna. Dette materialet, sammen med trimmen i gull, gjør dette til en utrolig vakker penn.

På siden av penna er det inngravert “Leonardo Officina Italiana” og nummeret på penna. Hver penn er nummerert individuelt, og penna mi er nummer 624 som er laget.

Penna er god å holde. Seksjonen er utformet slik at fingrene finner et behagelig sted å ligge. Trådene til hetta er såpass grunne at du ikke merker så mye til dem, og kanten opp til pennekroppen er også ganske grunn, og ikke minst avrundet, slik at den ikke er til bry. Hetta skrus av og på raskt, og man trenger ikke en gang å skru den en hel runde rundt før den sitter (ca 3/4 runde, vil jeg anslå).

Det finnes flere varianter av Momento Zero-penna, i forskjellige materialer, og med ulike splitter og fyllemekanismer. Positano Blue er en av de billigste variantene. Den er laget i resin, har stålsplitt og plastleder, og fylles ved hjelp av omformer eller blekkpatron (standard international). Dyrere modeller kommer gjerne i celluloid, har gullsplitt og ebonittleder, og er stempelfyllere.

Omformeren er laget spesielt for Leonardo, og har en skrue av gullforgylt metall. Grunnen til det er at man kan velge å kun skru av endeskruen når man skal fylle penna. Da stikker skruen på omformeren opp i bakkant av penna slik at man kan skru på den. På grunn av designet på omformeren matcher den resten av metallet i penna, og får det til å se ut som at den har en mer innebygd fyllemekanisme enn den faktisk har. Det kan minne litt om eldre trykknapp- eller stempelfyllere. Man kan selvfølgelig også skru av hele kroppen på vanlig måte slik at man ser hele omformeren når man fyller, men jeg synes dette er en stilig ekstrafunksjon som gjør at penna føles litt mer luksuriøs.

Så var det splitten da. Denne penna har en stålsplitt i “fine” laget av Peter Bock i Tyskland. Jeg må si at om jeg ikke hadde visst at dette var en stålsplitt, ville jeg ha banna på at den var av gull. Den skriver akkurat som en gullsplitt, med den samme myke fjæringen i tindene som gjør at man får litt linjevariasjon, og den er slipt slik at den glir veldig lett over papiret. Å skrive med denne penna føles litt som å stå på skøyter på våt is: det er null motstand, og du bare glir uanstrengt på overflata. Penna veier ikke så mye (bare 17 gram uten hetta), men splitten har ikke noen problemer med å produsere en strek kun under pennas egenvekt. Den skriver ekstremt godt, spesielt med tanke på at dette er stål og ikke gull. Det er uten tvil den beste stålsplitten jeg har prøvd, og ingen andre kommer i nærheten en gang. Penneentusiaster som har prøvd både gull- og stålsplittene til Leonardo har sågar slitt med å merke noen forskjell på dem. Jeg aner ikke hvordan de har fått det til, men all kudos til Bock og Leonardo (som jeg antar etterbehandler splittene noe) for disse splittene. De er i en klasse for seg selv.

Så hva koster denne herligheten? Ikke så mye som man kanskje skulle tro. Rundt 125 euro avhengig av hvor du bestiller fra. For den prisen får du en håndlaget italiensk penn i et helt fantastisk materiale, med en stålsplitt som fint holder tritt med selv de beste gullsplittene. €125 for denne penna er et røverkjøp, og du skal lete lenge hvis du vil finne andre penner i samme prisklasse hvor du får like god valuta for pengene.

Jeg kjøpte denne penna fra Pen Venture, en liten nettbutikk i Romania, drevet av Emy Hij. Han tester personlig alle pennene han selger, og sørger for at de virker som de skal før han sender dem fra seg. Da pakken fra Pen Venture kom så det ut som eska hadde ligget og badet i en søledam, men Emy hadde pakket både pennene og notatbøkene som lå inni eska godt inn i plast, så det var ingen vannskader på noe av innholdet. Jeg er ikke sponset av Pen Venture, men vil gjerne tipse dere om butikken likevel. Emy virker som en bra fyr som lever og ånder for fyllepenner, og han fortjener det skrytet han kan få. Følg ham gjerne på Instagram.