Caran d’Ache 849 har eksistert som kulepenn siden 1969, men det var først for et par år siden at den også kom som fyllepenn. I likhet med Varius-pennene er den inspirert av blyanter, og har en sekskantet form. Den er å få i mange forskjellige farger, og framstår ved første øyekast som en sporty og trendy designpenn til en pris som er overkommelig for folk flest.

Dette er på ingen måte en perfekt penn, men som vi skal se litt senere i denne omtalen har den noen veldig gode sider ved seg som kompenserer for manglene. La oss ta det negative først, så er vi ferdige med det. Det er tre ting jeg umiddelbart reagerer på med denne penna:

1. Hetta sitter litt løst. Festet til den er rundt, hvilket gjør at man veldig lett kan vri hetta rundt når den er på. Dette ville ikke vært noe stort problem på en rund penn, men ettersom denne er sekskantet, fører det til at hetta veldig fort ikke linjer opp med resten av penna. Jeg skulle ønske at Caran d’Ache hadde funnet en løsning her hvor hetta gikk inn i et spor eller lignende slik at den alltid var i flukt med pennekroppen. Det kjennes heller ikke ut til at den sitter spesielt godt. Den har plass til å dyttes litt sidelengs når den sitter på penna. Det er kun snakk om en brøkdels millimeter, men det oppfattes som at den er litt slingrete. Her burde designet ha vært strammet opp litt slik at hetta var fastere i fisken.

2. Grepseksjonen virker litt skjør. Den er av forholdsvis tynn plast, og man får ikke inntrykk av at det er en spesielt solid seksjon, eller at den har noen særlig høy kvalitet. Den minner meg om grepet på Uni-ball-penner, og gir meg ikke helt den spesielle følelsen jeg er ute etter med en fyllepenn. Den er også ganske liten og tynn, og har et prominent steg opp til pennekroppen som kanskje kan være til bry for enkelte.

3. Prisen er for høy. Det gir mening å sammenligne denne penna med Pilot Metropolitan. Begge er starter-penner. Begge er aluminiumspenner med plastgrep. Begge har en hette som kan dras rett av slik at man kan begynne å skrive med en gang. Begge finnes i et hav av forskjellige farger. Likevel koster Caran d’Ache 700 kr, mens Pilot Metropolitan koster 250, og sistnevnte oppleves som av høyere kvalitet.

Hadde det ikke vært for punkt 1 og 2 ville jeg heller ikke ha reagert på prisen, men jeg føler at disse punktene trekker ned den opplevde verdien av penna. I tillegg er det ikke inkludert en omformer når man kjøper denne, så hvis man ønsker å fylle fra flaske i stedet for å bruke patroner, må omformeren kjøpes ved siden av.

Det som likevel redder den er splitten, for fy søren om ikke dette er en av de beste stålsplittene på markedet! Den er kanskje ikke helt på nivå med Leonardo sine splitter, men den er jaggu ikke langt unna, og et godt stykke over alle andre stålsplitter jeg har prøvd. Den er glatt som silke, og nærmest flyter over papiret mens den legger igjen en våt, men kontrollert, blekkstrøm. Den er litt mer rigid, og har en litt annen gli enn gullsplittene fra Caran d’Ache, men jevnt over har den mange av de samme karakteristikkene som de mye dyrere splittene fra samme fabrikk.

Med tanke på det litt skuffende førsteinntrykket av penna, er splitten en positiv overraskelse, og veier i stor grad opp for aspektene hvor penna kommer til kort.

Caran d’Ache er kjent for å levere dyre produkter, men i de aller fleste tilfellene sitter man igjen med inntrykket av at også kvaliteten er på et høyt nivå. Da er det greit at prisen er høy. Med unntak av splitten får jeg ikke helt det inntrykket av denne penna, og det er litt skuffende. En starter-penn fra Caran d’Ache burde vært av den samme høye kvaliteten, og de burde hatt det samme øyet for detaljer her som på de andre produktene sine. Det er relativt enkle grep som skal til. Lag en hette som sitter bedre (og aller helst tvinges i flukt med den sekskantede pennekroppen), og en grepseksjon i et materiale som ikke oppleves som at det kan knekke hvis du griper hardt rundt den. Det er alt som skal til her for å få en penn som ikke bare gir brukeren en følelse av høyere kvalitet, men hvor man også kunne ha forsvart den høye prisen. Det er mulig jeg er i overkant kritisk nå, men det er bare fordi Caran d’Ache har lagt lista så innmari høyt med de andre produktene sine. Forventningene er skyhøye, og dermed er skuffelsen desto større når man får et produkt som ikke lever opp til den samme standarden som resten av sortimentet. I dette tilfellet lever ikke fyllepennversjonen av 849 opp til standarden som er satt av kulepennversjonen en gang. 849-kulepenna virker mye mer solid og gjennomført enn fyllepenna.

Hvis du liker designet, trenger en penn hvor du kan få hetta av og på kjapt, og du ikke har noe imot å bruke 700 kroner på den, er den ikke så aller verst. Den er helt perfekt for studenter, eller andre som trenger å ta kjappe notater under forelesninger og møter. Og hvis man ser bort fra et par designmessige feilsteg, skal man lete lenge for å finne en penn med stålsplitt som skriver bedre. Jeg har selv brukt denne penna mye på jobb i det siste, og punktene jeg nevner øverst i denne omtalen som irriterte meg en del til å begynne med, er nesten tilgitt, ettersom skriveegenskapene er så gode. Jeg håper likevel at Caran d’Ache ser nærmere på designet av hetta og grepseksjonen, og etter hvert vurderer en versjon 2 hvor disse problemene er fikset. Gjør de det vil de ha en fantastisk starterpenn i sortimentet sitt.

Penna i denne omtalen ble gitt til meg i gave fra Caran d’Ache, men de har ikke betalt meg for å skrive om den. Omtalen er min ærlige mening om penna, og Caran d’Ache har ikke lagt noen føringer for hva jeg skal skrive.