Selv om jeg har sikkert 50 fyllepenner som jeg selv definerer som “brukspenner”, og antakelig minst 250 flasker blekk (jeg har forlengst mistet tellinga), så har jeg en liten tendens til å gå for de samme pennene og blekkene gang på gang. Så i det siste har jeg tenkt en del på hva jeg kan gjøre for å sprite opp penne- og blekkvalgene mine, og tvinge meg selv til å bruke flere enn bare de sedvanlige 10-15 pennene og blekkene.

Tidlig i januar fikk jeg en idé: hva om jeg kombinerte to av interessene mine, og prøvde å pare penn og blekk med musikk jeg liker? Kanskje jeg kunne ta utgangspunkt i et musikkalbum, og velge ut en penn og et blekk som passet godt til hver enkelt låt?

Det var umiddelbart klart for meg hvilket album som burde være først ut. Siden desember har jeg hørt nesten utelukkende på Sleep Tokens brilliante album fra 2023: Take Me Back To Eden. Dette er bandets tredje album, og jeg oppdaget dem selv på senhøsten i fjor. Jeg har ikke hørt så veldig mye på de to første albumene fra dem enda, men Take Me Back to Eden er i en klasse for seg, og har raskt blitt en stor favoritt. Sjekk ut låta deres, The Summoning her:

Jeg har altså valgt ut en penn og et blekk for hver låt på albumet, og i skriftprøvene har jeg brukt utdrag fra sangtekstene. Jeg har prøvd å ha så mye variasjon som mulig i farger og penner gjennom albumet, og ble nesten overrasket selv over hvor variert utvalget til slutt ble. Utover det kommenterer jeg under hvert bilde hvorfor jeg har tatt de valgene jeg har gjort:

Chokehold

Visconti Homo Sapiens Bronze Age – Noodler’s Ink Tiananmen

Teksten i den første låta viser til at noe eller noen har et grep om deg, holder deg fast, i et kvelertak. Jeg vet ikke om det lar seg oversette helt, men jeg syntes at temaet for Noodler’s Tiananmen passet godt til dette. Blekket er inspirert av det kjente bildet av mannen som stilte seg opp foran en kolonne med tanks på vei ut fra Den Himmelske Freds Plass. Bildet demonstrerer både et regime som holder befolkningen sin i et kvelertak, men også på mange måter et enkeltindivid som med ren og skjær viljestyrke holder fast overmakten.

The Summoning

Conklin Mark Twain Blue/Rosegold Demonstrator – Diamine Oxblood

Her tok jeg rett og slett utgangspunkt i en av sangens verselinjer, og tok den helt bokstavelig. “I’ve got a blood trail, red in the blue”. Rødt i det blå. Rødt blekk i en blå penn. Og ettersom det refereres til blod her, måtte blekket bli Oxblood.

Granite

TWSBI Diamond 580 Smoke Rosegold II – Diamine Grey

Tittelen på denne låta, Granite, fikk meg til å velge et grått blekk. Ellers var det tekstlinjen “Between the second-hand smoke and the glass on the street” som gjorde at jeg valgte akkurat denne pennen. Den passer bra til referansen av både røyk og glass.

Aqua Regia

Jinhao Dadao 9019 Light Blue – Noodler’s Ink Apache Sunset

Aqua Regia, eller kongelig vann, er en kjemisk blanding som blant annet kan løse opp gull. Den har visstnok en gul-oransje-rød farge, og så fort jeg fant ut det, var det ikke noen tvil om at dette måtte representeres av Apache Sunset. Det var vanskeligere å finne ut hvilken penn jeg skulle velge til denne sangen. Jeg endte til slutt opp med å bare velge en penn jeg syntes fungerte med blekket, men jeg ser også at den gjennomsiktige pennekroppen kanskje kan gi visse assosiasjoner til utstyr på kjemiske laboratorier, som i og for seg kler denne låta godt.

Vore

Leonardo Momento Zero Rosewood Ebonite – Monteverde Jade Noir

Etter å ha googlet ordet “vore”, kom jeg frem til at det var kortversjonen av ordet “vorarephilia”, som er en fetisj hvor man ønsker å spise andre, selv bli spist, eller observere at noen blir spist. Dette skal kanskje ikke tas bokstavelig i sangteksten, men den skildrer et usunt forhold hvor i hvert fall en av partene kan sies å konsumere den andre, om ikke fysisk, så i hvert fall sjelelig. Det virker som et forhold hvor den ene er besatt av den andre, uten at det blir gjengjeldt. Men hvordan velger man en penn og et blekk som passer til dette, da, tro?

I teksten er det flere referanser til “flesh and bone”, blod, og dette kombinert med de mer erotiske undertonene gjorde at jeg gikk for en mørk rød penn. For å representere det forvridde i dette forholdet, valgte jeg et mørkegrønt blekk.

Jeg strevde lenge med denne, og det var den siste låta jeg fant et blekk til.

Ascensionism

Conklin All American Courage Black – Pilot Iroshizuku Bishamonten

Denne var betydelig enklere. Her er det flere referanser til rød-rosa i teksten: lipstick, red flags, pink nails, scarlet trail, blood stains, og ikke minst “the last few drops from the Holy Grail”, som – hvis jeg husker min barnelærdom riktig – var vin. I en annen linje er det også snakk om “rose-gold chains”. Jeg valgte derfor en penn med metalltrim i rosegull, og fylte den med et rød-rosa blekk. Blekket viste seg å være litt mer rosa enn jeg trodde. Jeg hadde egentlig sett for meg noe mer vinrødt, men dette funker også.

Are You Really Okay?

Leonardo Momento Zero Nuvola – Pilot Iroshizuku Hoteison

Jeg leste en kommentar på Youtube som mente at vokalisten i Sleep Token skrev denne låta fra synsvinkelen til moren da hun fant ham midt i et selvmordsforsøk. Jeg vet ikke om det stemmer, men uavhengig av det er det ganske tydelig hva låta handler om, og teksten kombinert med måten den synges på, gjør den fullstendig hjerteskjærende.

For min del minner den meg om en god venn av meg på ungdomsskolen, som drev med selvskading, og som åpent snakket om at han ønsket å ta sitt eget liv. Jeg hadde mer sporadisk kontakt med ham da jeg begynte på videregående. Jeg hørte at det gikk bedre med ham, og at han hadde fått den hjelpen han trengte, men et par år senere endte han opp med å ta sitt eget liv. Utad tydet alt på at han hadde det bra, men med denne typen lidelser kan de rundt aldri være helt sikker. Usikkerheten og desperasjonen i tekstlinjen “Are you really okay” treffer hardt…

Jeg tenker alltid på ham når jeg hører denne låta, og hvordan et så fint menneske kunne ha noe så mørkt inni seg. Jeg valgte derfor en lys og lett penn, som representerer personen jeg kjente, og fylte den med et mørkt og komplekst blekk.

The Apparition

Visconti Homo Sapiens London Fog – Pilot Iroshizuku Kiri-same

Apparition betyr vel spøkelse eller gjenferd, og teksten beskriver noe flyktig, noe som eksisterer primært i drømmene til hovedpersonen, og som ikke nødvendigvis er så veldig konkret. Det hintes også til at dette er noe eller noen som var en del av livet til hovedpersonen tidligere, men ikke nå lenger.

Denne flyktigheten lar seg godt representere av en penn inspirert av tåke, fylt med et lysegrått blekk, så dermed falt valget på denne kombinasjonen.

DYWTYLM

Delta Dune Oasis – Diamine Music Wagner

DYWTYLM står for “Do you wish that you loved me”, som kommer igjen som en oppsummerende tekstlinje på slutten av hvert eneste vers (seks tilsammen) i låta. Teksten beskriver motsetningene i et forhold, men jo mer jeg leser på den, jo mer får jeg en følelse av at han kun synger om seg selv, og spør seg om han ønsker at han elsket seg selv. Teksten er en lang rekke spørsmål som kunne vært stilt i baderomsspeilet – men ingen svar!

Jeg tenkte at en penn fylt med et blekk som i utgangspunktet ikke passet pennen så godt kunne fungere bra her, og valget falt på en blå penn med et grønt blekk. De to fargene komplimenterer ikke hverandre på en god måte. Samtidig kan du ikke få grønt uten å blande inn litt blått, så selv om pennen og blekket har to distinkt forskjellige karakterer, henger de også sammen på den måten, og det synes jeg egentlig matcher temaet for låta ganske godt.

Rain

Delta Journal Matte Olive – Pilot Iroshizuku Ama-iro

Som tekstutdraget over her sier: “just like the rain, you cast the dust into nothing, and wash out the salt from my hands”. Her ville jeg ha et blått blekk, og gjerne et litt lyst og klart et, som kunne representere det rensende regnet som brukes som en simile i sangteksten. Pennen representerer da støvet og skyggen som blir vasket bort.

Take Me Back To Eden

Conklin All American Sunburst Orange – Diamine Meadow

Her er det egentlig to elementer i teksten jeg har hektet meg på. Pennen er valgt med utgangspunkt i referansene til ild: “those eyes like fire, I’m a winged insect, you’re a funeral pyre”. Blekket derimot, refererer heller til låttittelen, og til en viss grad den aller første tekstlinja: “I dream in phosphorescence”. Jeg ville ha et grønt blekk som kunne representere Eden, og samtidig “poppe” litt, nesten som noe selvlysende. Jeg synes Diamine Meadow klarer den balansen godt.

Euclid

Leonardo Cuspide Blue Sea – Pilot Iroshizuku Take-sumi

Det var egentlig to grunner til at jeg valgte akkurat denne pennen til denne låta. Det ene er at låta er ikke bare den siste på dette albumet, men også en slags oppsummering og avslutning på Sleep Tokens tre første album, som kan ses på som en trilogi. På slutten av Euclid henter de også inn elementer fra låta The Night Does Not Belong To God, som er den aller første låta på debutalbumet, Sundowning. Det er med andre ord en låt som utgjør en avslutning, men samtidig også kanskje starten på noe nytt. På mange måter kan jeg si at denne pennen også gjør det i min pennehobby. Den markerer et skille i hobbyen min. Den satte en ny standard for hva jeg mener en god penn bør være. Den var også den siste virkelig dyre og eksklusive pennen jeg kjøpte før jeg for alvor tok grep om min egen økonomi for å spare til boligkjøp, og markerer sånn sett også et viktig skille for meg personlig.

I tillegg har den flere greske elementer i seg. Pennen har fått navn (Cuspide) etter greske og romerske spyd (på grunn av mønsteret i materialet den er laget av), og den har motiver inspirert av antikke greske keramikkrukker på hettebåndet. Euclid var en matematiker i antikkens Hellas, så dette var også en god grunn til å velge akkurat denne pennen.

Jeg ville fylle den med et sort blekk, som en referanse til de siste tekstlinjene i låta, som også er hentet direkte fra den første låta på bandets debutalbum:

The whites of your eyes
Turn black in the lowlight
In turning divine
We tangle endlessly
Like lovers entwined
I know for the last time
You will not be mine
So give me the night, the night, the night

---

Har du hørt Sleep Token, og hva synes du om valgene mine av penner og blekk?
Hvordan velger du hvilke penner og blekk du skal skrive med?