
Søndagssplitten – Omtale av Jinhao Dadao 9019
Jinhao lanserte i fjor sin nye penn, Dadao 9019, og den ble raskt en liten farsott i pennemiljøet. Mange har sammenlignet den med X159 fra samme merke. Den er omtrent på samme størrelse, og begge har #8-splitter, men det er også noen forskjeller. Mens X159 er sterkt inspirert av Montblanc Meisterstück 149, deler Dadao 9019 heller en del likhetstrekk med Namiki sine penner.
Det irriterer meg litt at Jinhao har valgt et design som ligner såpass mye på Namiki-pennene. De prøver ikke å ligne på materialene, og det er helt klart forskjeller her, men grunnfasongen og klipsen er nesten prikk lik. Dermed balanserer Jinhao nok en gang på en liten knivsegg i hvorvidt dette kan sies å være en kopi eller ikke. Jeg slites litt i begge retninger om hva jeg synes om det. De kunne lett ha unngått denne sammenligningen ved å bare velge et annet design på klipsen, for eksempel. Da hadde ikke de andre likhetene vært like tydelige.

Samtidig utgir ikke Jinhao 9019 seg for å være noe den ikke er. De har ikke prøvd å etterligne urushi-lakken og de sirlige maki-e-motivene på Namiki-pennene. De har heller tatt grunnfasongen på pennen, og gjort den til sin egen. Pennene er ikke laget i eksklusive materialer, men det er gjort på en ordentlig måte, og med plastmaterialer som fremstår som solide og av god kvalitet.
Jinhao 9019 er en stor penn, og trenger dermed også en stor splitt. Jinhao har derfor utstyrt den med en #8-splitt, i stedet for en mer standard #6. Bortsett fra størrelsen er det ikke en veldig spesiell splitt. Den har ikke noe spesielt særpreg i måten den skriver på, og det er lite eller ingen variasjon i tykkelsen på streken. Men den har en behagelig glid over papiret, og er god å skrive med. Dette er en av de bedre kinesiske stålsplittene jeg har prøvd.

Jeg opplevde at den skrev litt tørt i utgangspunktet. Det var ikke dårlig blekkflyt, men jeg ønsket meg litt mer juice fra en såpass voksen penn. Jeg bøyde derfor spissen opp et ørlite knepp fra blekklederen for å få den til å skrive litt våtere. Etter denne justeringen ble Jinhao 9019 faktisk en av pennene jeg brukte mest under fjorårets NaNoWriMo, til min egen store overraskelse. Pennen er utrolig lettskrevet, og det at den er ganske tykk, men samtidig lett i vekt, gjorde at jeg kunne skrive både raskt og lenge med den uten å bli sliten.

Splitten gikk tørr noen ganger når jeg skrev lenge med den uten stopp, selv om det var plenty med blekk i omformeren. Det kunne virke som at blekklederen ikke helt klarte å holde tritt med splitten, og at den etter en stund slet med å levere nok blekk. Men dette problemet ga seg ikke til kjenne før jeg hadde skrevet flere sider med pennen, og det var bare å skru litt på omformeren, så fungerte den som den skulle igjen.

Omformeren er forresten verdt å nevne spesielt. Vi har vært vant til at kinesiske penner kommer med omformere som nesten faller fra hverandre når man puster på dem, men denne kjennes ordentlig solid ut. Omformeren er også en av tingene som er mye bedre i 9019 enn X159. Den har en skrue av metall, og skruen og stempelet fremstår uten noe slingring, og av god kvalitet. Det er også en ganske stor omformer, med god blekkapasitet, og den skrus fast i bakkant av forstykket, slik at det ikke er noen fare for at den løsner. Når det kommer til omformere, blir det ikke så veldig mye bedre enn dette.

Jinhao 9019 kommer så vidt jeg har klart å finne ut i 7 forskjellige farger, og fire av dem er delvis gjennomsiktige, slik at man kan se innmaten i pennen. Splittene kommer i tre tykkelser: extra fine, fine og medium. Selv kjøpte jeg tre penner for å teste alle splittene, og alle tre fungerer svært godt. Dette er også ganske billige penner, som man forventer av Jinhao. Prisene varierer noe, men man finner dem på AliExpress for godt under hundrelappen per stykk. DET er mye penn for pengene, og kanskje et av de beste pennekjøpene man kan gjøre for tiden.

I mine øyne er Jinhao 9019 et solid skritt opp sammenlignet med tidligere penner fra dette merket, som alltid har føltes billige for meg. 9019 både ser og kjennes ut som en mer skikkelig og veldesignet penn, som i større grad kan konkurrere med vestlige penner om mer enn bare pris. Dette er en kvalitetspenn, som tross visse likheter med enkelte Namiki-penner står støtt på sine egne bein. Det er en penn jeg trygt kan anbefale til alle penneentusiaster, enten man er helt ny til pennehobbyen, og fortsatt i utforsker-modus, eller man er en mer garvet penneaficionado med en del eksklusive penner i samlingen sin fra før. Jinhao Dadao 9019 vil bringe skriveglede uansett hvilken av kategoriene du tilhører.
2 thoughts on “Søndagssplitten – Omtale av Jinhao Dadao 9019”
Denne overrasket meg veldig! Ikke bare den store blekkapasiteten i omformeren, men min skrev vått og var utrolig smooth fra første linje.
Jeg er faktisk lei meg for at dette ikke er en penn for meg da den er altfor stor og dermed ga jeg den til en venn, men jeg håper han har stor glede av den 🙂
Ja, den setter en ny standard for billige kinapenner, det er i hvert fall sikkert! Men den er stor, ja!