Narwhal er et ganske ferskt pennemerke som har kommet på mange penneentusiasters radarer i løpet av de siste par årene. Selv hadde jeg egentlig ikke bitt meg særlig merke i disse pennene før jeg kom over en omtale av en av Nautilus-pennene de lanserte i fjor høst. Designet på denne pennen var råtøft og helt annerledes fra noe annet jeg hadde sett før. Jeg skjønte umiddelbart at jeg bare måtte ha en slik penn selv. Det føltes ikke som jeg hadde noe valg, egentlig.

Det er vanskelig å finne noe særlig informasjon om Narwhal, men de ser ut til å være et lite amerikansk firma ledet av Frank Zheng og Samuel Peng. De holder til i California, men alle pennene produseres på en fabrikk i Kina. De skryter også av at alle pennens komponenter, inkludert splitten, lages in-house, altså i den samme fabrikken i Kina. Noen pennebloggere har påpekt at spesielt blekklederne er helt like de man finner i en del andre penner, men det kan kanskje tenkes at denne kinesiske fabrikken produserer deler som brukes av både Narwhal og andre merker. Jeg skulle ønske det var mulig å finne litt mer info om hvordan produksjonen av disse pennene er organisert. Hva gjøres i Kina, og hva gjøres i USA? Hvilke andre penner produseres hos den samme fabrikken? Litt mer transparens hadde vært fint.

Uansett, Narwhal-merket ble lansert med stor suksess på DC Pen Show i 2019. De to unge entreprenørene Zheng og Peng hadde med seg en god del penner til denne messen, og da helga var over hadde de solgt rubbel og bit.

De fleste pennene de slapp i løpet av de første to årene minnet mye om en del andre høykvalitets akrylpenner laget i Kine, som PenBBS kanskje er mest kjente for. De var gjerne laget i fargesprakende og iøynefallende akrylmaterialer, med en innebygd stempelmekanisme som har fått mye positiv oppmerksomhet. Splittene blir også omtalt i rosende ordelag av alle som har prøvd dem. Likevel, i mine øyne var det med Nautilus-pennene de virkelig begynte å skille seg ut da de ble lansert høsten 2021.

Pennen i seg selv har et tydelig nautisk tema, og med dette modellnavnet er det lett å anta at mye av inspirasjonen til pennen kommer fra Jules Vernes bok “En verdensomseiling under havet”, hvor vi møter kaptein Nemo i ubåten Nautilus. De tre runde blekkvinduene leder også tankene til koøyene på skip og ubåter, og det er ikke utenkelig at den generelle fasongen på pennen er inspirert av formen på enkelte ubåter. Noen av de nye versjonene som har kommet har gått bort fra de tre runde blekkvinduene, og har heller en tynn gjennomsiktig ring som går rundt pennen. Selv synes jeg pennen mister mye av den unike estetikken da, men det er vel mest snakk om smak og behag.

De ulike versjonene har fått navn etter havdyr. Pennen i sort og bronse heter “Bronze Corydoras“, hvor corydoras er en slekt med mallefisk. Den helsvarte pennen heter “Black Cephalopod“, og cephalopods er en samlebetegnelse på blekkspruter. Pennen min heter “Pelagia Noctiluca”, som er en manet. Dette er en spesialutgave som ble laget i 300 eksemplarer. De ulike nye utgavene som har kommet i vinter fortsetter denne trenden, med navn som Maylandia, Chelonia og Beluga.

Dette er en overraskende stor penn. Vekten vitner også om at det er en del metall i stempelmekanismen. Pennen er et hanefjed baktung, men ikke så mye at den føles ubalansert. Det er ikke mulig å sette hetta bakpå pennen, men på grunn av vektbalansen og det faktum at pennen er ganske lang, så ser jeg heller ikke for meg at mange vil føle noe stort behov for å postere hetta.

Stempelmekanismen er en av de bedre jeg har prøvd. Endeskruen er lett å operere, og stempelet glir bemerkelsesverdig godt inne i pennen. Hele mekanismen føles veldig solid og pålitelig, og det er ikke noe slark i stempelet eller dødgang i endeskruen.

Det virker som det er et vanlig problem hos Narwhal at endeskruen og stempelmekanismen løsner fra resten av pennen, men jeg har ikke opplevd det på denne. Skulle det likevel skje må man naturligvis kontakte enten forhandleren eller Narwhal direkte om å få tilsendt en ny penn.

Skriveegenskapene til den medfølgende stålsplitten er også gode. Det er ikke en kjempespennende splitt, men den glir fint og komfortabelt over papiret, legger igjen akkurat passe mengde blekk, og føles behersket og kontrollert. Det er en ganske stiv splitt, og man får minimalt med strekvariasjon. Den gjør akkurat det den skal, hverken mer eller mindre. I likhet med stempelmekanismen, føles også splitten trygg og pålitelig, og man kan stole på at den kommer til å skrive hver gang, uten noe unødvendig drama. Den har i grunnen akkurat de samme egenskapene man ønsker seg i en ubåt, hvor man også helst vil unngå overraskelser. Samtidig synes jeg personlig at splitten er i det trausteste laget, men det er nå meg, da, som liker litt blekkbasert spenning i hverdagen.

Splitten er forøvrig i standardstørrelsen #6, og det åpner jo for muligheten til å sette inn en del andre splitter hvis man ønsker det.

Hadde denne pennen blitt laget i Europa, ville den antakelig ha kostet 3-4000 norske kroner, om ikke mer, men det er slett ikke tilfellet her! Grunnutgavene (Bronze Corydoras og Black Cephalopod) koster i overkant av kr. 1100,- hos Cult Pens. Spesialutgavene er litt dyrere, og her varierer prisene noe, fra ca. kr. 1400,- og opp til 1900,-. Det gir uansett MYE penn for pengene. For en penn av dette kaliberet og denne kvaliteten, skal det godt gjøres å finne noe tilsvarende i samme prisklasse.