Årets Pelikan Hub gikk av stabelen nå på fredag, med fyllepenntreff i 200 byer fordelt på 46 land i hele verden. Antall påmeldte globalt var over fem og et halvt tusen. For andre år på rad hadde vi hub i Oslo. Her var det 27 påmeldte, og 23 som møtte. At dette var den største samlingen av fyllepennentusiaster i Norge på mange, mange år, er det nok stor grunn til å anta.

Pelikan startet med disse hubene i 2014. Tanken er at én gang i året arrangeres det pennetreff på samme dag rundt omkring i hele verden. Det er et initiativ Pelikan har tatt for å samle folk med denne interessen, og prøve å dele en felles glede og entusiasme for skriveredskaper. I hver by som har flere enn fem påmeldte blir det oppnevnt en hub-mester, som har som ansvar å finne et sted å være, sende ut invitasjon og informasjon til deltakerne, og dele ut velkomstpakker fra Pelikan.

Pelikan går virkelig tungt inn i dette arrangementet, og det vises kanskje spesielt på disse pakkene man får. Hver deltaker får et Pelikan Passion-blad med reklamer og noen artikler om Pelikan, en notatblokk med fyllepennvennlig papir, og en flaske med Pelikan Edelstein Star Ruby. Jeg tør ikke tenke på hva det koster Pelikan å sende ut tilsammen 5500 eksemplarer av dette fordelt på 200 forskjellige hubmestere.

Oslohuben ble avholdt i Tudos sine lokaler på Frysja. De hadde et rom som var akkurat stort nok til å få plass til oss alle. Møtet startet ved at hubmester Per-Christian Nilssen ønsket velkommen og delte ut velkomstpakkene. Deretter gikk møtet egentlig helt av seg selv. Folk snakket sammen, prøvde hverandre sine penner, fikk tips og triks av hverandre innenfor pennerelaterte områder, og noen kjøpte eller byttet penner og blekk seg i mellom. Karl Norstein fra Tudos hadde omvisning på butikken, og jeg har inntrykk av at han solgte en del også. Selv restaurerte jeg en Pan-penn for en av de andre deltakerne, og litt utpå kvelden fremførte jeg et bestillingsverk etter ønske fra Per-Christian noen dager før: et innlegg hvor jeg fortalte litt om Pelikans lange historie.

Tiden gikk utrolig fort; før vi visste ordet av det hadde det gått flere timer, og folk begynte så smått å pakke sammen. På fjorårets hub var vi bare seks deltakere, så alle fikk god tid til å bli kjent med hverandre. I år var det flere til stede som jeg dessverre ikke fikk snakket noe særlig med. Men dette var vel et symptom på at vi var såpass mange i år, og det er jo i utgangspunktet bare positivt, selv om det var flere jeg gjerne kunne tenkt meg å snakke mye mer med.

Til sist vil jeg bare takke Per-Christian Nilssen og Karl Norstein for et meget vellykket pennetreff. Takk også til Pelikan for initiativet, og ikke minst til alle dere som var til stede og gjorde kvelden uforglemmelig. Det var veldig gøy å endelig få treffe folk jeg kun har hatt kontakt med på Facebook fram til nå. Det er herlig å se at fyllepennmiljøet i Norge er voksende, og jeg gleder meg allerede til vi blir enda flere neste år.