Hvis jeg skulle hatt en Lamy 2000 fyllepenn, skulle det ha vært denne versjonen. Jeg vurderte da også å kjøpe den, men syntes prisen var litt høy, i tillegg til at jeg har prøvd å spare meg opp til London Pen Show i oktober. Så da er det jo helt fantastisk når man har en leser som på eget initiativ sendte meg sin Lamy 2000 Bauhaus for å skrive en omtale!

Jeg har aldri vært noen stor fan av svart og grå, og det er litt av grunnen til at jeg heller ikke har kjøpt meg en Lamy 2000 tidligere. Selv om designet på pennen har vokst på meg de siste par årene, og jeg etter hvert synes den er ordentlig stilig, så synes jeg også at svart og grå er litt traust og kjedelig. Blåfargen på Bauhaus-versjonen derimot, er helt fantastisk! Den er dyp og mørk, og i dårlig lys ser den egentlig helt svart ut, men når man ser nærmere på den er det som å se inn i havdypet. Det er en fantastisk farge!

Men hva er nå dette for slags versjon da, og hvorfor er den så spesiell? Vel, det er en utgave i begrenset antall som markerer 100-årsjubileumet til Bauhaus-skolen. Bauhaus var en tysk design- og arkitekturhøyskole som ble grunnlagt i 1919, og stengt av nazistene i 1933. Til tross for at den kun var åpen i 14 år rakk den å etablere en ny metode og tenkning rundt kunst og håndtverk, som spesielt har formet tysk design siden den gang. Sentrale var ideene om å kombinere gamle håndtverk med ny teknologi, og lage design som er minimalistiske og funksjonalistiske. Lamy selv har alltid fulgt designprinsippene fra Bauhaus-stilen, og dette er spesielt tydelig i Lamy 2000, en pennemodell som har vært bortimot uendret siden den ble lansert i 1966.

Og hvorfor skulle de endre den? De traff blink på første forsøk. Det er få, om noen, ting å sette fingeren på ved Lamy 2000. Den har et stilrent og strømlinjeformet design, med linjer som følger pennen hele veien fra ende til ende, enten hetta er på, av eller postert bakpå pennen. Til og med den innebygde splitten er en direkte forlengelse av linjene som starter helt bakerst på pennen. Den er en stempelfyller, hvilket betyr at den har en skrue på enden av pennen, men man skal virkelig vite at skruen er der for å se den, ettersom den går så godt i flukt med resten av pennekroppen at du ikke ser hvor skjøten er.

Det eneste jeg personlig kommer på som jeg ikke liker hundre prosent med denne pennen er klipsen. Utformingen på klipsen er firkantet og med skarpe kanter som etter min mening bryter litt med de vakre linjene på resten av pennen. Samtidig er jo klipsen et av designelementene som uløselig knytter pennen til den funksjonalistiske Bauhaus-stilen, og med det i tankene vet jeg ikke helt hvordan de kunne gjort det på en annen måte. Klipsen er dessuten hengslet, og slingrer litt, så det kan kjennes ut som at den sitter litt løst. Med Lamys sans for detaljer synes jeg det er litt unødvendig, men samtidig blir jo dette bare en liten bagatell på en penn som ellers er bortimot helt perfekt.

Så var det skriveegenskapene da. Denne versjonen kommer kun med extra fine-splitt. Ettersom dette er en Lamy-penn vil det stort sett si at den skriver som en fine fra de fleste andre pennemerker. Selv foretrekker jeg splitter som er glattere enn denne. Den har en ganske bestemt feedback mot papiret som også er litt betryggende, på en måte. Den er lett å skrive med, men har akkurat nok motstand til at man må ta litt kontroll, og slik sett er dette en penn som oppfordrer til å skrive uten å nøle. Det er en god egenskap i en penn. Splitten er av 14K gull belagt med platinum, og er ganske stiv. Jeg får noe linjevariasjon, men ikke mye. Det skal dog sies at jeg heller ikke savner det nevneverdig.

Pennen er usedvanlig god å holde mens man skriver. Det er ikke noen ubehagelige kanter eller gjenger her, og grepseksjonen går sømløst over til pennekroppen, så man kan holde pennen akkurat hvor man vil, ut fra hva man finner komfortabelt. Materialet i grepseksjonen er børstet metall, og gir et godt grep, også når man svetter litt på fingrene.

Lamy 2000 Bauhaus kommer kun i 1919 eksemplarer, og begynner nok allerede å bli utsolgt rundt omkring, selv om den kun har vært på markedet i et par uker. Dette til tross for at prisen lå på kr. 3990,-, godt over dobbelt så mye som den ordinære Lamy 2000 i svart makrolon. Men det er kanskje ikke så rart. Lamy 2000 kommer så og si aldri med nye utgaver, så fyllepennmiljøet verden rundt kaster seg over den når en såpass populær og legendarisk penn kommer i ny versjon. Hadde jeg hatt mulighet til det da den kom hadde jeg kanskje kjøpt den selv også, for den blåfargen er virkelig noe for seg selv.

Tusen takk til Glenn Eriksen-Aske for lånet av denne pennen!