Da han lånte meg Lamy 2000 Bauhaus, sendte også Glenn med en penn fra Additive Pens. Dette er et pennemerke jeg har hørt om en god stund, men som likevel har gått litt under radaren. De har etter hvert fått en del oppmerksomhet internasjonalt på grunn av det veldig unike blekkreservoaret på pennene.

Det er ikke lett å finne ut noe særlig om Additive Pens, men merket er eid av Andrzej Llothar og Jerry Tong. Andrzej holder til i Stavanger, og Jerry i Canada, og jeg tror pennene blir produsert i Kina, men det er ikke mye info å finne på nettsidene deres.

Det man derimot kan lese på nettsidene, er at den unike pennekroppen er 3D-printet i klar harpiks, og at hetta og grepseksjonen er dreid av akryl. 3D-printeteknologien har åpnet mange nye muligheter, også for de som lager fyllepenner. Pennereservoaret i denne pennen består av to små kammer i hver sin ende av pennekroppen, og mellom dem går det to spiraler som blekket renner gjennom. Dermed får man en DNA-streng med innkapslet blekk som løper nedover mesteparten av pennekroppen. Med det klare materialet blir dette en veldig kul effekt, men det gjør det også litt mer komplisert å fylle pennen.

Jeg fant fort ut at det var vanskelig å fylle ved hjelp av en pipette. Blekket ble liggende i det øverste blekkammeret, og rant ikke ordentlig ned i det trange røret som utgjør spiralen. Jeg gikk over til å bruke en sprøyte i stedet, og det gikk litt bedre, men det viste seg å være svært vanskelig å fylle hele spiralen med blekk. Når man har begynt å fylle pennen blir det liggende luft i rørene som plutselig ikke har noen vei å gå. Dermed får man en del glipper i blekket. Det er litt dumt, ettersom det store designpremisset med pennen er denne ubrutte spiralen med blekk. Gjennom litt forsiktig og instendig risting klarte jeg til slutt å få samlet blekket, men det var vanskelig å få pennen helt full. Når den først er fylt, derimot, ser denne pennen utrolig tøff ut!

Det er ganske åpenbart at designet av denne pennen er sentrert rundt den 3D-printede spiralen, og den tar jo det meste av oppmerksomheten, men utgjør tross alt bare rundt halve lengden på pennen. Jeg synes kanskje designet av resten av pennen bærer litt preg av at fokuset har vært på blekkreservoaret. Resten av pennen virker nesten litt uferdig, og jeg fikk en følelse av å håndtere en prototype mer enn et ferdig produkt. Jeg skulle ønske de kunne gjort seg litt mer flid med designet av hetta, spesielt. Størrelsesmessig synes jeg ikke den står helt i proposjon med resten av pennen. Utseendet på den er også litt kjedelig, og jeg synes nesten den ødelegger en ellers ganske spennende penn.

Splitten er en standard #6 stålsplitt fra JoWo. JoWo er en av de store splittfabrikatene, men jeg må innrømme at jeg aldri har vært noen stor fan selv. Jeg synes splittene deres er veldig stive, og har lite særpreg når man skriver med dem. De er pålitelige, og legger igjen en fin strek, det er ikke det, men i likhet med hetta på denne pennen er splitten rett og slett litt kjedelig. Men det er en stor fordel at pennen har en #6-splitt. Da er det ganske lett å bytte den ut med en annen splitt hvis man ønsker det.

Med tanke på problemene jeg hadde med å fylle denne pennen, fryktet jeg at den også skulle være vanskelig å vaske, men det var faktisk ikke tilfellet i det hele tatt. Også her brukte jeg en sprøyte til å dytte vann gjennom blekkreservoaret, og etter å ha gjort det tre ganger var alle blekkrestene ute. Nå skal det nevnes at jeg brukte Waterman Inspired Blue, som er et veldig snilt blekk, og pennen var kun fylt i et par dager før jeg vasket den, så blekket hadde heller ikke rukket å sette seg ordentlig. Likevel, vaskingen gikk lekende lett, så jeg tror ikke det vil by på noen store problemer når pennen har vært fylt litt lenger heller.

Additive Pens ACP6 Double Helix kan kjøpes direkte fra deres egen nettside, og koster $180. Når man ser hva annet man kan få for den samme prisen synes jeg det er i dyreste laget. Additive Pens er på mange måter et av merkene som brøyter vei for nye måter å lage penner på, kanskje til og med nye måter å tenke penner på, men jeg føler at det er mye uforløst potensiale her foreløpig. Pennen framstår som et prosjekt som først og fremst handler om det ene stilige designelementet, og så har man glemt at det er andre elementer her som også må gjennomtenkes litt mer. Men det er fortsatt et ungt merke, og jeg har tro på at det kan komme mange spennende modeller fra dem i årene som kommer. Jeg ønsker meg et mer interessant design på hetta, og kanskje en fasong på pennen som er noe mer enn bare et reagensrør. I tillegg hadde det vært utrolig kult om de hadde funnet en måte å bygge inn et fyllesystem. Hva om man kunne komme opp med en eller annen form for vakuum-mekanisme som sugde blekket opp gjennom spiralen? Jeg vet ikke om det er mulig, men det hadde vært noe!

Takk til Glenn Eriksen-Aske for lån av denne pennen!