Det er noen få blekk i Pilots Iroshizuku-serie som bortimot har fått status som standardblekk som alle «må ha»: Yama-budo, Kon-peki, Yu-jake og Take-sumi, for å nevne noen, men denne blekkserien har også en del fantastiske blekk som ikke er så mye i oppmerksomhetens søkelys, og Asa-gao er definitivt ett av dem.

Jeg husker en tid da jeg syntes Kon-peki var den fineste blåfargen på markedet. Jeg var ung og naiv, og sammenlignet med et par av de andre blåfargene i Iroshizuku-serien alene, fremstår Kon-peki i dag som litt kjedelig, rett og slett. Asa-gao, derimot, er lillebroren som litt motvillig står klar til å ta over tronen. Ja, i denne analogien er Asa-gao den britiske Kong George VI, som tok over tronen da Edward VIII abdiserte. Det var vel ikke mange som hadde stor tro på den nye kongen, men så endte han opp med å lede Storbritannia på glimrende vis gjennom andre verdenskrig.

Asa-gao er en utrolig vakker kongeblå, og etter at jeg oppdaget dette blekket har jeg aldri helt forstått hvorfor det er Kon-peki som har fått all æren og berømmelsen blant Iroshizuku-blekkene. Sammenligningen med det britiske kongehuset faller forresten litt sammen, for mens Kong George VI var stotrende og forsiktig, kan ikke det samme sies om Asa-gao. Blekket formelig strutter av selvtillit, og hopper nesten opp av arket når du skriver med det. Mens en del av Iroshizuku-blekkene kan være litt flate i fargen, er Asa-gao dypt og levende, og det fortjener mer enn den relativt anonyme tilværelsen det har nå som ett av «de andre» blå Iroshizuku-blekkene.