Britiske Helix er vel et ukjent merke for de fleste av oss når det kommer til fyllepenner, men firmaet i seg selv har en lang historie. Helix ble grunnlagt allerede i 1887, under navnet «The Universal Woodworking Company Ltd.», og laget i utgangspunktet linjaler og laboratorieredskaper. De patenterte den moderne passeren i 1894, og skiftet i samme slengen navn til Helix. I 1935 kom de med et sett med linjal, vinkler og passer, og kalte det «Helix Oxford». Oxford-serien har siden den gang vært en serie som har fokusert på rekvisita egnet for bruk i forbindelse med skole og studier.

Nylig kom de også med en fyllepenn i Oxford-serien. En venn av meg var i Storbritannia for noen måneder siden, og kom hjem igjen med en Helix Oxford fyllepenn, som han senere lånte til meg for å skrive en omtale. Jeg hadde aldri hørt om denne fyllepennmodellen før, og må vel innrømme at jeg var litt skeptisk, men da jeg fikk prøvd den selv innså jeg ganske raskt at den slett ikke er noen dårlig penn. Den er på ingen måte noen ny favorittpenn heller, men den har noen kvaliteter, og noen laster, som vi skal se litt nærmere på her.

Pennen er laget i metall, og har dermed litt vekt i seg. Det gir den en viss gravitas uten at den blir for tung. Den føles også ganske godt balansert, skjønt kanskje litt baktung hvis man posterer hetta bakpå kroppen. Hetta dras rett av, så man slipper å bruke tid på å skru den av og på. Designet i seg selv er ikke så veldig spennende, men det skal man nok heller ikke forvente av en penn til under hundrelappen. Den er elegant, men beskjeden, kan man vel si.

Pennen er utstyrt med en stålsplitt som skriver helt greit. Den er litt tørr, og det fører til at man må presse den noe hardere mot papiret for å få en god strek enn det jeg er vant til med de fleste andre fyllepenner. En av de store fordelene med fyllepenner er jo nettopp at man kan skrive mer avslappet enn man kan med kulepenner, men denne pennen skriver best hvis man legger omtrent like mye vekt bak som man ville gjort med en kulepenn. Det er ikke helt uproblematisk, synes jeg. Det går helt sikkert an å justere splitten slik at den skriver bedre, men ettersom dette ikke er min egen penn har jeg ikke lyst til å begynne med det sånn uten videre. Det sies jo at en godt justert fyllepenn skal kunne skrive kun under sin egen vekt, og på det punktet kommer Helix Oxford litt til kort, dessverre.

Det skal dog sies at hvis man ikke har noe imot å presse den litt hardere enn med andre fyllepenner, så skriver denne pennen ganske godt. Splitten kjennes behagelig mot papiret, og har akkurat passe motstand uten at den skraper. Jeg opplever den også som ganske pålitelig så lenge man opprettholder et visst trykk mot papiret. Letter man på det vil man oppleve at streken blir mer ustabil og tørrere. Den føles som sagt litt som å skrive med en god kulepenn: den er absolutt behagelig, men kanskje ikke helt det man er ute etter når man kjøper seg en fyllepenn. Hvis dette er den første fyllepennen man kjøper vil man kanskje ikke forstå akkurat hvorfor fyllepenner er overlegne andre typer penner. Men det skal også sies at det slett ikke er et uvanlig problem at billige stålsplitter må trykkes hardere mot papiret. Det gjelder i hvert fall flere penner i samlingen min – penner som er langt dyrere enn denne.

Helix Oxford tar patroner eller omformer i standard internasjonal størrelse, men merk at omformer må kjøpes ved siden av. En annen fin ting er at den kommer i plastfri innpakning, så de som er litt ekstra oppmerksomme på miljø og bruk av engangsplast kan jo merke seg det.

Prisen skal man ikke klage på. Denne pennen kan kjøpes for bare £6.66 på Cult Pens. Prismessig er vi dermed ned i kinapenn-territoriet. Vi skal vel kanskje ikke se helt bort fra at også denne er produsert der, men uavhengig av det er den en av de aller billigste fyllepennene jeg har kommet over uten å handle direkte fra Kina. Da kan man kanskje se litt mellom fingrene med at den ikke skriver fullt så godt som en Lamy eller TWSBI.