Visconti har kommet med mange nyheter de siste par årene. I de fleste tilfeller har det vært snakk om spesialutgaver fra rundt 10.000 norske kroner og oppover, men i fjor kom det et par penner fra dem i en litt mer overkommelig prisklasse. Tidligere var det Van Gogh- og Rembrandt-modellene som var de billigste fra Visconti, men plutselig lanserte de Mirage, som var enda et knepp billigere. Senere på året kom også Breeze-serien, som er Viscontis første fyllepenn til under tusenlappen på det norske markedet.

Jeg har ikke testet Breeze, men jeg har fått låne en Visconti Mirage Night Blue av Tudos. De to modellene har så vidt jeg har klart å finne ut akkurat samme splitt og leder, så vi kan nok gå ut fra at skriveegenskapene er omtrent de samme.

Visconti er primært et luksusmerke som selger high-end-penner, og denne mentaliteten har de også med seg ned til de billigere modellene. Mirage koster 1699,- hos Tudos, og er dermed i samme prisklasse som Pelikan M200, Montegrappa Fortuna og Platinum 3776. Sistnevnte har gullsplitt, og er dermed kanskje i en klasse for seg selv, mens de andre er utstyrt med stålsplitter.

Mirage er en rund penn, men den har tre brede kanaler som løper nedover hele pennen, og som gjør at man fort kan oppfatte den som mer sekskantet. Den er tykkest ved hettebåndet, og blir gradvis tynnere ut mot endene. Dermed har pennen en klassisk fasong, samtidig som at de tre kanalene gir den et unikt preg. Pennen er også utstyrt med den kjente Visconti-klipsen, som er inspirert av Ponte Vecchio-broen i Firenze. I motsetning til andre Visconti penner er ikke mynten med firmaets logo plassert på toppen av hetta, men i den andre enden av pennen.

Hetta er magnetisk, så i stedet for å skru den av og på kan man bare dra den av. Når den skal på igjen går det meste egentlig av seg selv, og hetta blir på plass med et tilfredsstillende «klikk». Den går inn i tre spor på pennekroppen slik at de tre kanalene på utsiden alltid er i flukt. Hetta kan også posteres bakpå pennen, og er designet slik at kanalene på kroppen og hetta også da alltid vil stå på linje.

Pennen fylles ved hjelp av medfølgende omformer eller patroner i standard internasjonal størrelse. Den er utstyrt med en ganske liten stålsplitt, som minner mye om Faber Castell sine stålsplitter. Det er kanskje ikke så rart at de ligner, ettersom begge er laget av Bock. Splitten er ikke merket med tykkelse, så jeg er ikke helt sikker på om pennen jeg har lånt er en fine eller medium, men jeg tror den er en medium.

Skriveegenskapene er gode. Splitten glir uanstrengt over papiret og legger igjen en strek med akkurat passe mengde blekk. Den skriver med en gang du setter den mot papiret, og jeg har ikke opplevd noen problemer med den mens jeg har hatt den. Den legger også igjen en god strek kun under pennens egen vekt, og det er alltid et godt tegn. Jeg føler likevel ikke at splitten har så veldig mye særpreg, og det er lite som får den til å distingvere seg fra andre stålsplitt-penner. Dette er kanskje også et symptom på at Bock lager splitter for veldig mange forskjellige penneprodusenter. Da blir det fort mye likt på tvers av merker.

Til denne prisen skal man nok ikke forvente så mye mer uansett, men jeg savner likevel noe av det som utgjør sjelen i de dyrere Visconti-modellene. Denne virker litt masseprodusert og steril i forhold. Men alt er jo relativt: hvis man sammenligner den med tyske eller asiatiske penner i samme prisklasse har den fortsatt godt med italiensk sjarm og temperament.

Pennen er god å holde, og jeg liker at den har grepseksjon i harpiks i stedet for metall, slik vi finner på Van Gogh- og Rembrandt-modellene. Det gir plusspoeng i min bok, og gjør at pennen er behagelig å skrive med også under lange økter. Det er et ganske markant steg opp fra grepseksjonen til pennekroppen. Avhengig av hvordan man holder pennen kan kanskje enkelte oppleve denne kanten som litt brysom, men jeg vil ikke si at det er et stort problem.

Jevnt over er Visconti Mirage en elegant og stilig penn, som absolutt kan anbefales, og til kr 1699,- er ikke prisen alt for avskrekkende heller. Denne pennen er glimrende å starte med hvis man vil begynne å lukte litt på Visconti, og det er ikke mange penner med stålsplitter som skriver så godt som den rett ut av pakken.

Takk til Tudos som lot meg få låne denne pennen. Omtalen er som vanlig min egen mening om pennen, og Tudos har ikke lagt noen føringer for hva jeg skal skrive.