Skip to content
Pennen er mektigere
  • Hjem
  • Ord og termer
  • Arkiv
  • Kategorier
  • Om oss
  • Kontakt
  • English blog
  • Search Icon

Pennen er mektigere

En blogg om håndskriving og skriveredskaper

Blekkfang – Robert Oster Maroon 1789

Blekkfang – Robert Oster Maroon 1789

14. september 2023 Liv Mogstad Strickert Comments 0 Comment

Hvis du, som jeg, lurer på hvorfor dette blekket heter nettopp Maroon 1789, kan du få svaret her!

Grunnen til at blekket heter «maroon» er jo ikke så overraskende. Fargen på blekket er en mørk brunlig rødfarge – eller rødlig brunfarge – som på engelsk selvsagt heter maroon. På noen papirtyper går fargen også litt i retning burgunderrød.

Blekket har noen fine, ikke for voldsomme fargevariasjoner. I våte felter på fyllepennvennlig papir får det også en svart halo, eller en antydning til svart skinn.

Blekket fløt lett i alle pennene jeg prøvde, og tørketiden var på rundt 20 sekunder. Det er ikke vannfast.

På porøst papir blir blekket mer entydig og ensfarget brunt. Det oppfører seg ganske bra i denne notatboka, men fjærer bittelitt utover i papiret, og blør gjennom også i den tynneste splitten.

Men, hvorfor har Robert Oster gitt dette blekket navnet Maroon 1789? Ville ikke «maroon» vært dekkende nok, liksom? Forklaringen viste seg å være både irriterende OG tilfredsstillende enkel:

Maroon is derived from French marron («chestnut»), itself from the Italian marrone that means both chestnut and brown (but the color maroon in Italian is granata and in French is grenat), from the medieval Greek maraon.

The first recorded use of maroon as a color name in English was in 1789.

https://en.wikipedia.org/wiki/Maroon

Ordet «maroon» på engelsk ble altså først brukt om denne fargen i 1789. Verre var det ikke!

(PS | Takk til Anders som gav meg blekkprøven 🙂 )

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og publiserer blekkomtaler sånn omtrent annenhver torsdag.

Print Friendly, PDF & Email

Blekkfang, Blekkomtaler
blekk, blekkomtale, Robert Oster

Post navigation

PREVIOUS
Søndagssplitten – Hvordan ha fyllepenner som hobby uten å tømme kontoen
NEXT
Søndagssplitten – Kari Wessel – Logopeden som talte formskriften imot, og ble håndskriftens fremste talskvinne

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Ny til fyllepenner?

  • 10 Gode grunner til å skrive med fyllepenn
  • Oppdag gleden ved å skrive for hånd
  • Nybegynnerens guide til fyllepenner
  • Topp fem starterpenner
  • Guide til fyllepennvask
  • 10 myter om fyllepenner
  • Norske ord og termer

Tilfeldig innlegg:

Kjartaniske vers – Hvorfor sendte Sogneprest Lund et brev fra Tangen på tirsdag den 18. oktober 1808 til Amtsfysikus Arbo og Stadschirurgus Lundt på Bragernes?

Skrevet av Kjartan Skogly Kversøy med hjelp fra Gina Dahl til oversettelse av gotisk håndskrift Jeg kjøpte nylig en bunke gamle norske håndskrevne brev fra en samler i Sverige. Alle er fra tidlig 1800-tallet. I denne bunken var det et av brevene som stakk seg ut. Det bare ropte etter å bli undersøkt videre….

Read More Read More

Print Friendly, PDF & Email

Faste spalter

  • Søndagssplitten
  • Kjartaniske vers
  • Blekkfang
  • Nylig fylt

Norske skriveredskaper

  • Den Norske Fyllepennfabrikk / PAN
  • Dorn / College
  • OMON
  • Arnold Wiig
  • Miller Pen Co
  • Norsk Reynolds
  • Norske Ballografverker
  • Norway Penholder
  • Norske blekkprodusenter
  • Den Norske Blyantfabrikk / Oslo Blyantfabrikk
  • Andre norske blyantfabrikker

Nyttige lenker

  • Sosiale medier:
  • Pen Addicts Norway (Facebook)
  • Nettbutikker:
  • Tudos
  • Lush Dive
  • Lille Notis
  • Fru Steens

Meta

  • Logg inn
  • Innleggsstrøm
  • Kommentarstrøm
  • WordPress.org
© 2025   All Rights Reserved.