Hvis du, som jeg, lurer på hvorfor dette blekket heter nettopp Maroon 1789, kan du få svaret her!

Grunnen til at blekket heter “maroon” er jo ikke så overraskende. Fargen på blekket er en mørk brunlig rødfarge – eller rødlig brunfarge – som på engelsk selvsagt heter maroon. På noen papirtyper går fargen også litt i retning burgunderrød.

Blekket har noen fine, ikke for voldsomme fargevariasjoner. I våte felter på fyllepennvennlig papir får det også en svart halo, eller en antydning til svart skinn.

Blekket fløt lett i alle pennene jeg prøvde, og tørketiden var på rundt 20 sekunder. Det er ikke vannfast.

På porøst papir blir blekket mer entydig og ensfarget brunt. Det oppfører seg ganske bra i denne notatboka, men fjærer bittelitt utover i papiret, og blør gjennom også i den tynneste splitten.

Men, hvorfor har Robert Oster gitt dette blekket navnet Maroon 1789? Ville ikke “maroon” vært dekkende nok, liksom? Forklaringen viste seg å være både irriterende OG tilfredsstillende enkel:

Maroon is derived from French marron (“chestnut”), itself from the Italian marrone that means both chestnut and brown (but the color maroon in Italian is granata and in French is grenat), from the medieval Greek maraon.

The first recorded use of maroon as a color name in English was in 1789.

https://en.wikipedia.org/wiki/Maroon

Ordet “maroon” på engelsk ble altså først brukt om denne fargen i 1789. Verre var det ikke!

(PS | Takk til Anders som gav meg blekkprøven 🙂 )

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og publiserer blekkomtaler sånn omtrent annenhver torsdag.