Uværet “Ingunn” uler utenfor vinduet mitt, men kommer også med et viktig lyspunkt: Det er endelig slutt på januar!

Nå skal det sies at årets utgave av januar har sust overraskende fort forbi for min del. Likevel er jeg ganske letta over at vi nå kan skrive februar – for i februar er det jo både vinterferie og færre dager, og så er det plutselig er mars og påskeferie, og etterpå er det jo april! Og i april er det vår, ikke sant? Ikke sant?!?

Å drømme om våren allerede nå er nok litt fåfengt, men vi har vel alle noen overlevelsesmekanismer.

Et annet triks kan jo være å late som om man er Down Under hos Robert Oster og hans fine blåfarger. Soda Pop Blue er en middel lys, ganske mettet blåfarge som går i retning turkis. Blekket har ganske store fargevariasjoner og en del rosa skinn i våte felter. Det fløt veldig godt i alle pennene jeg prøvde.

Soda Pop Blue tørket på mellom 20-30 sekunder på Rhodia-papiret på bildet over, og tålte ikke vann særlig godt. Blekket klarte seg ganske godt på porøst papir, og fjæret minimalt utover i papiret. Det blødde litt gjennom til baksida, men det glemte jeg visst å ta bilde av.

Jeg kjøpte Soda Pop Blue for en god stund siden, og har vurdert å kvitte meg med det – det ble litt mange blå blekk med rosa skinn en periode – men etter å ha prøvd det på nytt nå, så tror jeg sannelig jeg beholder det litt til!

Liv Mogstad Strickert er fast skribent på Pennen er mektigere, og publiserer blekkomtaler sånn omtrent annenhver torsdag.