Dette innlegget handler om en vakker mattebok. Første gang jeg så den, så var det som om den ropte på meg. Jeg tror det var meningen vi skulle bli bedre kjent. Jeg kan ikke si at andre mattebøker har hatt samme virkningen på meg. Du skal snart få bli kjent med hva som trollbandt meg. Innlegget du nå skal få lese tar utgangspunkt i den nydelige matteboken til en ung dame. Hun skrev boken for over 180 år siden. Jeg har faktisk aldri hørt noen bruke ord som vakker og nydelig om mattebøker noen gang. Boken jeg har foran meg ble skrevet for hånd av Miss Allmett. Hun var elev ved et akademi som tilbød utdanning til jenter. Jeg skal også vise noen få bilder fra en nesten like fin mattebok som ble skrevet 10 år tidligere. Den ble skrevet av Miss Ellen Ibbotson.

Innlegget har en mørkere side. Den handler om en tur på byen, om pengeinnkreving, et mord og en henging. Jeg skal prøve å finne ut om dette var årsaken til at en skole skiftet navn. Alt foregår i byen Bolton mellom 1836 og 1884.

Bolton er en by som ligger nær naturområdet West Pennine Moors og befinner seg mellom byene Manchester, Blackburn, Wigan, Bury og Salford i England. Bolton har i dag nærmere 140.000 innbyggere. Byen blir først beskrevet i år 1185. Mottoet til byen er Supera Moras. Det betyr noe i retning av å overkomme vanskeligheter. Byen har en lang tradisjon for vakker estetikk. På 1300-tallet ble byen bosatt av flamske vevere som introduserte håndlagde stoffer i ull. På 1700-tallet kom den andre bølgen av flamske vevere. De var flyktninger fra forfølgelse. De var Hugenotter. Denne andre bølgen med flamske flyktninger introduserte vevede stoffer i lin og bomull. Bolton har alltid vært kjent som en handelsby med stor produksjon. Byen hadde hele 216 bomullsveverier i 1929.

Matteboken til Miss Allmett er nesten som et eventyr. Ved førte øyekast virker den helt spesiell og unik. Noe av det mest spesielle er kanskje at nydelige mattebøker egentlig ikke var så spesielle på den tiden den ble laget. Gikk du på skolen på 1800-tallet, og kanskje skulle bli lærer eller handelsmann, så var det vanlig å lage sin egen mattebok. At den var vakker var en selvfølge. Du kunne rett og slett ikke tillate deg å bruke så mye tid, godt papir og kostbart blekk og samtidig slurve. Det var utenkelig. Var du så heldig å få gå på skolen, så var det forventet at gjennomføringen ble gjort med flid.

Matteboken til Miss Allmett var altså merkelig nok ganske vanlig. På den tiden ville de andre elevene i klassen gjort omtrent det samme. Det kan hende at Miss Allmett var litt flinkere enn sine medelever, men tilsvarende håndskrevne bøker fra denne tiden er, med større eller mindre variasjoner, omtrent like fine. Det betyr at boken du skal få bli kjent med i dag er noe de fleste kunne klare å få til. Da tenker jeg også på deg som leser. Det er innen rekkevidde om du vil. Papir, blekk og dyppepenn er enkelt og rimelig å få tak i. Det eneste som mangler er at du er villig til å øve litt. Vakrere kan det ikke bli.

Miss Allmett vet jeg veldig lite om. Jeg vet ikke engang fornavnet hennes. Hun skulle bare visst at boken hennes kom til å bli studert og skrevet om 180 år inn i fremtiden. Det spørs om noen i 2204 kommer til å skrive om mine gamle mattebøker fra ungdomsskolen. Jeg ser henne for meg der hun sitter og strever. Hun dypper pennen forsiktig og skriver tallene og bokstavene med presisjon og flid. Miss Allmett var nok et sted mellom 12 og 16 år 1846. Min oldemor Signe hadde like vakker håndskrift i sin norskbok fra slutten av 1800-tallet (se bildet over). Hun var mellom 10 og 12 år når hun skrev den. Min egen håndskrift som 12-åring var ikke i nærheten. Det er “bare” 40 år siden. Håndskrift generelt har ikke akkurat blomstret i skolen etter det.

Jeg vet også at Miss Allmett var elev ved Thomas Howarth´s Academy. Det har ikke vært lett å finne noe om denne skolen. Det jeg vet er at akademiet lå i Bridgeman Street i byen Bolton i England. Skolen lå rett ved det offentlige badet i samme gate. Det offentlige badet hadde 1000 besøkende hver dag. Thomas Howarth´s Academy ble etablert i 1836 og skiftet på et tidspunkt navn til Bolton Commercial School. Årsaken til navnebyttet skal jeg komme tilbake til, men jeg kan røpe at det er grunnen til at dette innlegget også skal handle om et mord.

Miss Allmett skrev sin nydelige håndskrift med dyppepenn og med pennesplitt i metall. Skrifttypen hun skriver ville være veldig vanskelig å få til med en fjærpenn selv for en profesjonell skriver. Mantraet for skriving på Howarth Academy var: “Lett på oppstrøket og tung på nedstrøket”. Skriver du med fleksibel pennesplitt, så er det helt nødvendig å gjøre det på den måten for å få flyt i skriften. Med denne typen pennesplitt blir skriften fantastisk. Dersom du skal ha en effektiv skrift med dyppepenn med fleksibel splitt, så er egentlig litt av kunsten å være lett på hånden hele tiden. Du må bare passe på å være en anelse tyngre i nedstrøket.

Det gjelder å ikke tenke for mye på alt dette. Linjevariasjonen kommer av seg selv om du lar pennen føre an. Her følger noen lenker for de lærevillige. Det er viktig å øve på å holde pennen riktig og la splitten bevege seg mot papiret på en måte som ikke overanstrenger de to tynne tindene splitten består av. Det fleste kan få til en skrift som ligner den til Miss Allmett. Holdning og sittestilling kan du lære gjennom “The Palmer Method”. Anders Kristiansen har laget en god oversikt over norsk terminologi på delene på en fyllepenn her.

Jeg kan anbefale penneholderen Tachikawa modell T40 og pennesplitten Zebra G enten i krom eller titan. Begge splittene er blant de beste du kan få tak i og er relativt slitesterke. Titansplitten varer kanskje dobbelt så lenge. Miss Allmett hadde antagelig ikke tilgang til like gode splitter. Det står altså ikke på muligheten til å få tak i like godt utstyr. Det finnes også gode splitter fra Gillott, Brause, Nikko, Kakimori, Deleter og Tachikawa, men Zebra G er et godt sted å starte. Zebra-splittene er slitesterke, tåler en uerfaren hånd, har brukbart tynn strek som gir nydelig linjevariasjon. Jeg bruker stort sett bare disse når jeg tegner og skriver med dyppepenn.

Husk at en fersk splitt til en dyppepenn må klargjøres. Ta på deg engangshansker og vask den godt med tannkrem og tannbørste. Ikke ta på den etterpå! Sett derfor også splitten på plass i penneholderen med hansker på. En ren splitt uten fett holder på mye mer blekk. Det betyr muligheter for å skrive mange ekstra ord mellom hvert dypp. Ved bruk, så start alltid med å slikke på splitten før første dypp. På denne måten bidrar enzymene i spyttet ditt til at blekket flyter bedre. Tren på å være lett på hånden sånn at du får tynne elegante streker. Matteboken til Miss Allmett kan være til inspirasjon.

Den håndskrevne matteboken til Miss Allmett er en såkalt Ciphering Book. Martin Membry, eier av antikvariatet Old Mint House i Reigate i Surrey, skriver på siden sin på Ebay:

A ciphering book was a manuscript notebook that contained mathematical definitions, rules, examples, problems and exercises. It would have included basic arithmetic, as well as more complex subjects including algebra, geometry, and trigonometry. In addition, a ciphering book often emphasized mercantile subjects such as barter, the calculation of interest and surveying. Copied by students, usually from a teacher’s own ciphering book, the notebooks became the student’s personal “textbook,” to be used in class and also as a reference book later in life. Ciphering books were always written in ink, often with calligraphy headings and illustrations.

En Ciphering Book var altså en slags mattebok som ble laget for hånd. Den var ofte en kopi av lærerens egen bok og den fungerte gjerne som et oppslagsverk for eieren resten av livet. Matematikken var praktisk orientert og handlet gjerne om det yrket du skulle ut i. Det var viktig å kunne et mangfold av måleenheter for vekt, volum og flatemål. Måleenhetene kunne så settes inn i et system av utregningsmetoder. Det kunne også være snakk om praktiske forretningsmessige metoder for å regne ut ting som lånerenter, mengder eller måter å måle land og bygninger. Denne kunnskapen gav deg mulighet til både å kjøpe, selge, bygge, tegne og produsere. Boken var naturlig nok svært verdifull for eieren.

Å kunne en viss mengde grunnleggende matematikk var essensielt for å kunne arbeide som handelsmann, håndverker, produsent eller lærer. Det var også viktig om du skulle bestyre en husholdning eller jobbe i en administrativ stilling. Det er viktig å huske at alle former for utregning måtte gjøres for hånd og måtte utføres manuelt. Kalkulatoren var ikke oppfunnet i en form som gjorde den til allemannseie. Noen av de få hjelpemidlene som var tilgjengelige var håndskrevne mattebøker, utregningstabeller og regnestaver. Regnestaven var et fantastisk hjelpemiddel for kompliserte utregninger. Den ble oppfunnet av William Oughtred i 1622. Den ble brukt av ingeniører over hele verden til langt ut på 1970-tallet. Både min morfar, som ble født i 1906, og min svigerfar, som ble født i 1939, brukte regnestav i sitt arbeidsliv. Begge arbeidet med ingeniøroppgaver.

Du lurer kanskje på om jeg har glemt morderen. Det har jeg ikke. Vi får begynne med et par rektorer som ikke var mordere. Den første rektoren, som også var den som etablerte Thomas Howarth´s Academy, var, som du kanskje allerede har gjettet, Thomas Howarth. Thomas var fortsatt rektor i 1871. En eller annen gang mellom 1871 og hans død i 1874, så overtok sønnen Francis Gaskell Howarth. På et eller annet tidspunkt etter dette byttet skolen navn til Bolton Commercial School. Selv om dette navnet virket som et godt bytte uansett, av nettopp kommersielle årsaker, så tror jeg det kan ha vært en annen grunn til at Francis tenkte det var på tide med et navnebytte. Årsaken tror jeg kan ha vært et mord som skjedde i byen i 1884. I følge registeret for henrettelser i Storbritannia, så ble morderen Kay Howarth hengt i Manchester 24. november 1884 for mordet på Richard Dugdale 3. oktober samme år.

Kay Howarth var kjent som lokal tyv og løsgjenger. Den avdøde, Richard Dugdale, var en omreisende selger fra Wakefield. 3. oktober 1884 var Richard ute på byen og tok en drink sammen med sin gamle venn Robert Hall. Robert og Richard fikk etter hvert selskap av Kay Howarth. Sammen hadde de en fuktig runde fra pub til pub. Richard utførte litt forretninger underveis og krevde inn utestående penger fra sine kunder. På et tidspunkt forlot Robert selskapet. Det endte med at Kay fulgte Richard hjem til hotellet.

Neste dag ble Richard funnet død med alvorlige stikk og kuttskader på halsen og i ansiktet. Ved siden av liket lå det et selvmordsbrev. Det var få som trodde på brevet siden alle eiendelene var blitt borte. Senere samme dag ble Kay pågrepet med blod på klærne og med både penger og eiendeler tilhørende Richard. Saken var opplagt for dommeren. Kay ble henrettet med henging i Manchester litt over en måned senere. Det var ingen grunn til å somle med å gjennomføre en straff i 1884.

Jeg vet ikke om Kay var i slekt med Francis Gaskell Howarth, men jeg kan tenke meg at det å ha samme navn på en skole som en lokal kjent morder ikke var ideelt. Mordet hadde nettopp skjedd i Bolton. Åstedet var ikke så langt fra der skolen lå. Saken var selvfølgelig velkjent for alle i byen. Kay Howarth kunne skrive og lese. Han hadde derfor gått på skole og fått seg litt utdanning. Han hadde vært i stand til å skrive et lesbart selvmordsbrev selv om ingen trodde på innholdet. Jeg tror ikke det er utenkelig at han faktisk var i slekt med skolens rektor og kanskje til og med hadde vært elev der.

Jeg vil gjerne avslutte med noe hyggelig. Vi tar en tur innom boken som ble laget av en ung dame som gikk på samme skole 10 år tidligere. Hun het Miss Ellen Ibbotson. Bare se på bildet under. Er det ikke vakkert?

Alle bilder i dette innlegget er tatt av Kjartan Skogly Kversøy. Henvisningene er i hovedsak lagt inn i teksten i form av lenker. De er lett gjenkjennelige i blå skrift. Det er bare å trykke på disse dersom du ønsker å utforske temaet videre.