Wearever var et kjent amerikansk pennemerke som det er overraskende vanskelig å finne noe særlig informasjon om. De var angivelig verdens største masseprodusent av penner på ett tidspunkt, og henvendte seg gjerne til de kundene som ikke hadde råd til å kjøpe dyre merkepenner fra Parker, Sheaffer eller lignende.

Wearever-pennene var nok ikke så veldig vanlige å finne i norske butikker. Jeg har klart å spore opp noen få gamle avisreklamer som nevner dem. De ble også etterlyst i en del tapt/funnet-annonser på 40- og 50-tallet, så noen var det nok også på det norske markedet, men de var langt fra de mest populære pennene her til lands.

I USA derimot var de kjempesvære, og de er lette å finne til en billig penge på eBay. Wearever er ikke blant de mest ettertraktede merkene for samlere, og kvaliteten på pennene deres kan også være svært varierende. De kan derfor være et godt sted å starte for noen som ønsker å begynne å samle på gamle fyllepenner, ettersom de er både lette å finne, og ikke koster så mye. Og noen av dem var faktisk veldig gode, som vi skal se i denne omtalen.

Pennen vi skal se nærmere på i dag er en Wearever De Luxe som jeg kom over på en bruktbutikk i Trondheim i fjor sommer. Denne modellen kom på andre halvdel av 1930-tallet, og ble markedsført som «The dollar pen you’re proud to own». Her skulle man, i følge fabrikken, få høy kvalitet til en lav pris.

Det er et par elementer ved denne pennen som gjør den spesielt interessant. For det første: materialet. Det fanget blikket mitt med en gang der pennen lå sammen med noen andre, mindre attraktive gamle fyllepenner. Den er vekselvis svart og kobberfarget i uregelmessige kolonner langs pennekroppen. Det er et veldig spesielt mønster som jeg ikke kan komme på å ha sett lignende av på andre penner, og det gir denne pennen et langt mer sofistikert utseende enn hva man strengt tatt kunne forvente av en penn som ble solgt for bare en dollar på 30-tallet. Jeg synes det er en kjempestilig penn!

Det andre elementet som gjør at denne pennen skiller seg ut, er løsningen de har valgt på splitten. Wearever ville tilby en penn med gullsplitt, men tok et kreativt grep for å holde kostnadene nede. Selve gullsplitten er derfor ganske liten og smal, og montert i en slags ramme av stål. Dermed kunne de kalle det en gullsplitt, selv om den strengt tatt er en hybrid. For å hjelpe til å holde alt på plass, er det også en liten bro av stål som går over gullspissen, og som gir den et veldig karakteristisk utseende. Wearever omtalte splitten som «The patented reinforced point». Det er kanskje en god beskrivelse. Jeg vil tro at broen som går over gullspissen bidrar til å beskytte den litt, og gjør det vanskeligere å ødelegge den.

Jeg må innrømme at jeg var spent på hvordan denne splitten ville prestere med blekk og papir, men den har overrasket meg positivt. Den er svært behagelig å skrive med. Jeg trodde den ville være stiv som en spiker, på grunn av måten splitten er konstruert, men det er ikke tilfellet i det hele tatt. Så snart man setter den mot papiret, våkner den til liv, og er full av karakter. Den er på ingen måte fleksibel, men man får en strekvariasjon som er akkurat nok til å tilføre skriften sjel og personlighet. Det er også en behagelig og særegen krafs i splitten som gjør at man kjenner feedbacken mot papiret, men uten at det noen gang oppfattes som skrapete. Heller som et særpreg i pennen. Blekkflyten er også upåklagelig. Den er rett og slett gøy å skrive med!

Jeg betalte 150 kroner for denne pennen da jeg kjøpte den i fjor sommer, og syntes jeg gjorde et kupp. Det er jeg helt sikker på at de som kjøpte den for en dollar (eller hva den eventuelt kostet her til lands) på slutten av 30-tallet også syntes.