Ved foten av treet Yggdrasil sitter nornene og spinner skjebnetråder for menneskene. Noen blir vakre. Andre blir underlige. Urd spinner trådene. Verdande måler dem. Skuld klipper dem av. Noen ganger strikker de trådene sammen med solskinn og blomster …

En dag for over hundre år siden var det en ung kvinne som tok frem fyllepennen og gjorde noe som var ganske vanlig. Med moderne sirlig skrift skrev hun navnet sitt i boken hun nettopp hadde kjøpt. Med denne enkle handlingen sendte hun en skjebnetråd ut mot fremtiden. Denne tråden skulle en dag skape en forbindelse mellom henne og meg. Hun og jeg fikk aldri treffe hverandre. Hun gikk inn i evigheten åtte år før jeg ble født. Likevel vekket hennes håndskrevne handling nysgjerrighet hos meg et århundre senere. Signaturen gjorde at jeg fikk lyst til å bli kjent med henne. Akkurat som Tornerose, hadde navnet i blått blekk sovet i hundre år. Det ble vekket til livet ved at jeg la merke til det og handlet på det. Hvem var kvinnen som hadde kjøpt akkurat denne boken i 1915? Lulu var et mysterium jeg måtte finne ut av.

Jeg undrer meg ofte over hvor usannsynlig og uforutsigbart livet er. Alt som hender skjer i realiteten bare en eneste gang. Selv de minste forskyvninger av personer, gjenstander og steder ville forandre livet slik det er. Hvor sannsynlig var det for eksempel at min mor skulle treffe min far? La oss tenke dette i bare to ledd. Først skulle altså min mormor gifte seg med min morfar, og så skulle min farmor og farfar falle for hverandre. De skulle så sørge for at både min mor og min far kom til verden og vokste opp. Så skulle min mor og min far bli kjent med hverandre og bidra til at jeg ble til. Bare det siste kunne fått tusenvis av andre resultater. Alle disse hendelsene krever at utrolig mange tilfeldigheter sammenfaller. Det er nærmest et mirakel at jeg har blitt til. Hadde ikke absolutt alt dette skjedd, hadde jeg heller ikke sittet her og skrevet denne teksten. Da hadde du antagelig lest noe annet. Kanskje ville du da ha lest noe som hadde satt livet ditt i bevegelse i en helt annen retning.

Jeg tenker ofte på hvordan mennesker og gjenstander krysser hverandres spor og møtes, eller så vidt unngår å møtes. I dag skal jeg fortelle en usannsynlig fortelling om hvordan noen tanker i to forfatteres hoder blir til en bok, hvordan boken kjøpes av en ung dame og hvordan denne boken over et århundre senere havner hos meg. I dag skal vi nøste opp i mysteriet rundt Lulu. Bli med videre så skal jeg kaste litt lys over saken.

Det hele begynte med at jeg var på jakt etter en gammel bok. Jeg kom omsider i kontakt med bokhandleren Lenny. Lenny’s Rare Books er et antikvariat som ligger i Seaford Delaware i USA. Jeg forklarte at jeg ønsket å få tak i en førsteutgave av en bok fra 1915. Det er en litt sær bok. Boken heter «Schools of To-morrow». Den ble skrevet av John og Evelyn Dewey. Den handler om en pionertid i amerikansk grunnskole. I overgangen mellom 1800- og 1900-tallet ble skolene i USA utfordret. Det var ønskelig at skolene i større grad skulle tilby en utdanning som var relevant for den arbeidsvirkeligheten de ferdigutdannede ungdommene skulle ut i. USA var inne i en periode med enorm innvandring, industrialisering, utvikling, fattigdom, rasemotsetninger, kamp for kvinnerettigheter og behov for sosiale reformer.

Mange amerikanske skoler svarte på utfordringene med å sette igang skoleeksperimenter. Kjernespørsmålet for disse forsøkene var: «Hvordan kan vi forbedre våre skoler slik at de i større grad tilbyr utdanning som er relevant for samfunnet de tilhører». John og Evelyn stod midt oppi denne prosessen og var selv pådrivere for utvikling og forbedring i skolen. Boken «Schools of To-morrow» er et tidsvitne til det som foregikk. Den handler rett og slett om hvordan John og Evelyn besøker og setter seg inn i ulike skoleprosjekter. Boken er jordnær, praktisk og lettlest. Hensikten med boken var å dele suksesskriterier. Hva gjør de ulike skolene? Hvordan opplever elevene dette? Hva lykkes de med? Hva kan vi lære av dette? Visse sider av denne boken, som er nå mer enn 105 år gammel, kan kopieres og leseren vil kunne tro at den var skrevet i går. Boken føles fortsatt underlig moderne og fremtidsrettet. Følger du linken over kan du laste ned hele boken gratis. Jeg ønsket meg en original førsteutgave. Lenny hadde en på lur.

Boken er en skatt. John og Evelyn skriver (Dewey & Dewey 1915, s.3):

A man must indeed know many things which seem useless to a child. Must the child learn, can he learn, all that a man must know? Try to teach a child what is of use to him, and it will take all his time.

Jeg skal ikke si noe mer om selve innholdet i boken enn at den er en hyllest til den viktige lærerjobben. Under koronakrisen har vi fått oppleve kreative og omsorgsfulle lærere på sitt beste. Det samme finner du i boken. Mangler du lesestoff, så er denne verd bryet.

Det er mange grunner til at jeg kjøper gamle bøker. Det handler om gjenbruk, det handler om pris og det handler ofte om å få tak i bøker som ikke lenger trykkes. Her handlet det også om å få lov til å holde en bok i hånden som er over hundre år gammel og som er like relevant nå som da den ble skrevet.

Mysteriet om Lulu begynte med at jeg fikk boken hjem og pakket den ut. Jeg åpnet boken og på første side fant jeg et navn. Navnet var skrevet med fyllepenn med blått blekk. Fargen minnet om Parker sin standard blå. Signaturen var lett leselig. Det stod Lulu M. Ross. Jeg antok at det var navnet på forrige eier. Hvem var hun? Denne boken har kommet i mange opplag, så det var ganske sannsynlig at eieren, dersom det var Lulu som kjøpte boken først, faktisk kjøpte den i 1915. Hvorfor ville hun ha en slik bok? Når jeg kjøper en bok, og forrige eier har skrevet navnet sitt i den, prøver jeg alltid å finne ut hvem denne personen var. Ofte finnes det ikke nok spor, men noen ganger, slik som med Lulu, fikk jeg et eventyr på kjøpet. 

Lulu ble født i 24. juni 1873. Hennes fulle navn var Miss Lulu May Ross. I 1891 var hun en av seks jenter som fullførte sin utdanning ved den nyåpnede skolen i nærmiljøet. Faren var skipsbygger og moren var husmor. Lulu var 21 år da hun begynte å arbeide som lærer. Hun var lærer i 52 år, og 48 av disse underviste hun førsteklassinger ved Milford North School. En av hennes elever, Mrs. Ruth Ann Minner, ble guvernør i Delaware. Guvernør Minner var også spesielt opptatt av å forbedre skolen. Lulu pensjonerte seg i 1946 for å stelle sin syke søster. I 1956 bestemte skolestyret at de ønsket å oppkalle den nye skolen etter henne. Hun aksepterte denne æren. Hun uttrykte (min oversettelse): “Jeg føler meg rik når jeg vet at fremtidige generasjoner kommer til å huske at jeg var en lærer.” Lulu døde 11. desember 1960, 87 år gammel. Lulu M. Ross Elementary School er fortsatt i drift. Det er godt det finnes skolestyrer som forstår hvor viktig det er å undervise førsteklassinger. 

Lulu var altså 42 år gammel da hun kjøpte boken. Hun var i 1915 en erfaren lærer i den skolen som skulle videreutvikles. Lulu var en høyt elsket lærer. Jeg ser for meg at hun var en lærer som nettopp forstod hva John og Evelyn ønsket å ta tak i. Lenny’s Rare Bookshop ligger bare en liten biltur fra der Lulu levde hele sitt liv. Hvor sannsynlig var det at akkurat jeg skulle kjøpe akkurat den boken hos akkurat den bokhandleren? Hva hadde hun tenkt om hun hadde visst om at boken en dag skulle havne i en by i Norge som heter Drammen? Hva hadde hun tenkt om hun visste hvem den fremtidige eieren skulle bli? Jeg skal nemlig ikke beholde denne dyrebare boken selv. Jeg må innrømme at det gjør litt vondt å gi den videre, men det var hele tiden meningen at den skulle havne et annet sted. Den nye eieren passer perfekt som arvtager av boken. Lulu nikker nok anerkjennende fra graven. Den nye eieren skal få boken som gave i forbindelse med at hun nettopp har fullført bachelorgraden som barnehagelærer. Boken skal gå fra en lærer til en annen. Hva kunne vel passe bedre?

Nornene spinner nye skjebetråder og strikker videre …

Referanser
Dewey J. & Dewey E. (1915). Schools of To-morrow. New York: E. P. Dutton & Company – The Knickerbocker Press, New York
Lulu M. Ross Elemetary School (u.å.) Who was Lulu M. Ross? Hentet 16. april 2020 fra https://re.milfordschooldistrict.org/m/pages/index.jsp?uREC_ID=124126&type=d

Illustrasjoner og bilder
Alle tegninger i denne spalten er laget av Kjartan Skogly Kversøy om ikke annet står skrevet. Det samme gjelder bildene i spalten.

Kjartan Skogly Kversøy er fast gjesteskribent på Fyllepenna.no, og hans spalte “Kjartaniske vers” kommer ut hver lørdag.