Jeg kjøpte min første fyllepenn, en Faber-Castell Basic, i romjula 2015, men jeg vil ikke si at jeg ble en fyllepennentusiast før om lag et halvt år senere, da jeg kjøpte en Pilot Falcon. Splitten på falconen fikk meg frelst. Jeg ryddet nylig i diverse hyller og skap, og fant et par notatbøker som jeg brukte i starten av pennehobbyen. Det er artig å bla i dem og mimre tilbake til begynnelsen av denne hobbyen for meg, så jeg har lyst til å dele noe av dette med dere også.

Jeg synes selv det er gøy å bla i andres notat- og skissebøker, så forhåpentligvis kan dette være av en viss interesse for andre også. Jeg har ikke noen eksakt dato for når jeg startet disse notatbøkene, men jeg kjøpte Falcon-pennen i slutten av juni 2016, og husker at jeg satt den sommeren og tegnet opp det periodiske systemet i en Nuuna-bok:

Gjennom den våren hadde jeg skrevet en del med dyppepenn og øvd på Spencerian Script, og Pilot Falcon var en perfekt fyllepenn til denne skrifttypen.

I slutten av juni det året hadde jeg altså kun to fyllepenner, men i løpet av sommeren økte samlingen betraktelig. Tidlig på høsten startet jeg på en Clairefontaine-notatbok, som jeg hovedsaklig brukte til å teste penner og blekk. Jeg har ikke skrevet noen startdato i denne boken, men ut fra det som står på de første sidene vil jeg anslå at det var i slutten av august eller starten av september. Da hadde jeg i løpet av sommeren skaffet meg to Lamy Safari, seks Pilot Metropolitans, to Conklin All Americans, en Visconti Van Gogh, en Platinum Kanazawa Leaf maki-e, tre Jinhao X450 og et utvalg av Noodler’s Konrad og Ahab. Pluss et ukjent antall blekkflasker. Dette er noen av de første sidene i Clairefontaine-boka:

Man kan vel trygt si at jeg falt ned i det berømmelige kaninhullet den sommeren, og kom ut på den andre siden som en nyfrelst fyllepenn-nerd. Her er et par sider hvor jeg prøver å beskrive forskjellene på måten de ulike pennene skriver:

Jeg tenkte ikke langt nok til å dokumentere hvilke penner det var snakk om, men jeg tror ikke dette var ment som et dokument for ettertiden. Det var heller en måte å få skrevet litt med alle pennene på, og kanskje starte å bygge meg opp et slags begrepsapparat for å beskrive hva jeg likte eller ikke med de forskjellige pennene.

Så har vi disse sidene hvor jeg desperat prøvde å få en Noodler’s Konrad til å oppføre seg:

På neste side trodde jeg at jeg endelig hadde fått det til, men måtte konstatere da jeg nærmet meg bunnen av siden at jeg tok feil:

Den Konraden ble liggende ubrukt etter dette, helt fram til jeg skrev en omtale om Noodler’s-pennene et par år senere. Da oppførte den seg helt eksemplarisk, til min store overraskelse.

Jeg hadde ikke helst skjønt greia med «Currently Inked» enda:

Det var i tydeligvis ikke så viktig for meg å vite hvilke penner jeg hadde fylt med de ulike blekkene.

Det som er litt gøy med å bla i denne boka er at det var en entusiasme og en eventyrlyst rundt hobbyen i starten som jeg til en viss grad har mistet nå. Eller, kanskje ikke mistet, men den har i hvert fall endret seg. Da jeg fylte denne notatboka var fyllepenner noe nytt og spennende for meg, og jeg gjorde et stort poeng ut av å teste så mange forskjellige blekk og penner som mulig. Jeg kjøpte haugevis av penner den sommeren og høsten, fordi jeg var nysgjerrig på hvordan de skrev, eller hvordan de lå i hånda.

I løpet av tiden som har gått siden den gang har jeg funnet ut hva jeg liker og ikke, og opparbeidet meg mye av den kunnskapen og erfaringen jeg fortsatt lette etter den gangen. Entusiasmen er der fortsatt, men den er modnere og ikke så leken som den var til å begynne med. Fyllepenner er ikke lenger noe nytt og spennende, men en del av hverdagen. Sånn sett er det fint å av og til bla litt i de gamle notatene og skribleriene, og få en påminnelse om hvorfor jeg ble så glad i fyllepenner til å begynne med.

Jeg kaster aldri notatbøker, uansett hva jeg har skrevet eller tegnet i dem. Denne boken har ikke noe innhold av særlig verdi, men gjennom tilfeldige ord, blekksøl, krusseduller og lister over penner/blekk, viser den min reise gjennom fyllepennverdenen fra tidlighøsten 2016 til senhøsten 2017. Det har en verdi i seg selv.

Jeg skrev ut denne boken i det samme vaset som jeg skrev det aller første blogginnlegget mitt om fyllepenner, som gjesteskribent på Blekkflekken, 4. oktober 2017. Fyllepennhobbyen min, og hvordan interessen min har utviklet seg siden da er godt dokumentert gjennom Blekkflekken og Fyllepenna.no. Men fra den spede begynnelsen med Faber-Castell Basic og Pilot Falcon og fram til jeg begynte å blogge, er det denne boken som best beskriver hvordan fyllepenner ble hobbyen min.